Denne kronikken er skrevet av Ingvild Nielsen, Anne Øfjord og Selma Tanovic, for Frankrike Forklart. Alle tre sitter i styret for Fransklærerforeningen i Norge.
Dette er et innlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Delta i debatten? Send innlegg til debatt@transitmedia.no.
73,9 % av Norges 8. klassinger har valgt fremmedspråk, ifølge Grunnskolens Informasjonssystem for skoleåret 2021-22. Dette er en liten nedgang på 0,2 % fra i fjor og en bremsing av den negative utviklingen vi har sett de siste årene. Antall elever som velger fremmedspråk fortsetter å være på det laveste nivået siden innføringen av Kunnskapsløftet i 2006 (80 %). Samtidig øker forskjellen mellom spansk og tysk. Spansk har økt med 1,1%, mens tysk har gått ned med 2%. Forskjellen mellom de to språkene er nå på hele 16,4%. Fransk har holdt seg stabilt siden 2015, og har hatt en marginal nedgang på 0,2% siden i fjor.
En utfordring på videregående skoler, som får elever fra forskjellige ungdomsskoler, er at kompetansen som elevene kommer med, er veldig varierende. Noen elever har jobbet mest med det muntlige. Andre har fokusert mer på det skriftlige. Læreplanene er ikke tydelige på hva elevene skal kunne når de går ut av skolen. Spesielt har det vært utfordrende etter pandemien, og kanskje enda mer spesielt i Oslo, hvor det var strenge restriksjoner lenge. Den nye læreplanen fra 2020 har mindre fokus på kultur enn den gamle, og det synes vi er synd. Vi mener språk og kultur henger sammen. Det å lære om andre lands kultur er viktig for å skape interkulturell forståelse.
— På videregående skoler i utkantstrøk har interessen for å lære fransk blitt stadig lavere
Digitaliseringen har blitt en utfordring i læringen av fremmedspråk. Selv om teknologien kan åpne opp for mange interessante muligheter, kan den også forstyrre og trekke oppmerksomheten bort fra det språklige aspektet. Dette kan føre til at elevene tyr til oversettelsesprogrammer i stedet for å formulere setninger på egen hånd, noe som kan hemme læringen. Til tross for at den nye læreplanen pålegger elevene å vise kompetanse både med og uten hjelpemidler, ser det ut til at dette ikke er tilstrekkelig ivaretatt i eksamensoppgavene. Slik situasjonen er i dag har det ført til frustrasjon blant lærere i fremmedspråk, de opplever at plagiat og juks har blitt et stadig større problem.
På videregående skoler i utkantstrøk har interessen for å lære fransk blitt stadig lavere. I en av våre klasser er det nå bare tre elever som tar Fransk 2 på Vg1, og dette kan vel betraktes som et bunnivå. På ungdomstrinnet har det over flere år blitt lagt ned en betydelig innsats i å fraråde valg av fransk som fremmedspråk på grunn av dens antatte kompleksitet. Man har i stedet tilbudt og tilbyr andre alternativer eller fordypning i andre fagområder. Dette har resultert i en smittsom tendens som har blitt vanskelig å reversere.
Det er imidlertid observert noen små tegn på en positiv endring da vi kan se større franskklasser på ungdomstrinnet de siste par årene. Som fransklærere på skolen, opplever vi ofte å være den eneste representanten for faget. Til tross for å føle oss noe ensomme, betrakter vi elevene som våre samarbeidspartnere og lojale støttespillere. Samtidig føler vi det som et privilegium å ha muligheten til å arbeide med ungdommer som er interessert i å lære fransk.
— Kompetansen som elevene kommer med er veldig varierende
Fransklærerforeningen legger vekt på å formidle en pedagogisk tilnærming til fransk og øke fagnivået til lærerne. Å være medlem av foreningen gir en følelse av å være med i et faglig fellesskap selv om man er den eneste læreren i faget på skolen. Institut français de Norvège og Fransklærerforeningen har i løpet av det siste året arrangert en rekke seminarer på mange kanter av landet. På disse seminarene snakkes det gjerne fransk.
Som fremmedspråklærere er det viktig å praktisere og høre språket utenfor klasserommet for å holde språket ved like. Synliggjøring av dette behovet er viktig slik at lærerne får dekket utgifter og vikarer, så de får mulighet til å delta på seminarene. Det er også viktig å øke midlene til videreutdanning i fremmedspråk. Fransklærerforeningen har også som mål å påvirke og fremme faget på nasjonalt og politisk nivå.
Sammen blir vi sterkere! Det er et viktig motto for å styrke fransk i skolen og for å stimulere flere unge studenter til å bli fransklærere. Vi ser frafall av elever i fransk og dermed frafall av lærere. Fransklærerforeningen jobber bevisst for å snu denne vanskelige trenden. Tross noen frustrasjoner er vi alle tre enige om at det er gøy å undervise i fransk. Elevene som velger fransk, er ofte flinke og motiverte. Det er et fag hvor man lett kan variere undervisningen, og vi kan absolutt anbefale å ha fransk i fagkretsen når man vil bli lærer.
I ukens episode av podkasten har vi invitert to fransklærere på hhvs. ungdomsskole og videregående, Anita Nyberg og Nils Yngvar Bøe Lindgren, til å fortelle mer om lyspunktene og utfordringene i yrket som fransklærer.
HØR UKAS EPISODE AV FRANKRIKE FORKLART HER:
I Frankrike forklart inviterer Kjerstin Aukrust fra UiO, Geir Uvsløkk fra UiO og Franck Orban fra HiØ kompetente og frankofile gjester til samtale om temaer som er viktige for å forstå det som skjer i Frankrike i dag, og for å vite mer om landets historie, politikk og kultur. Frankrike forklart er også tilgjengelig via Spotify og iTunes.
Følg med på vår Facebook-side og på vår webside: https://www.hiof.no/lusp/slik/forskning/grupper/areas/podcast-frankrike-forklart/
Frankrike forklart-episodene tilgjengeliggjøres for Transit magasins lesere med tillatelse fra Uvsløkk, Aukrust og Orban.
