Klasevåpnene begrenser russernes evne til å danne formasjoner og bevege styrkene sine, ifølge talsmann John Kirby i USAs nasjonale sikkerhetsråd.
Ukraina bekreftet at de hadde mottatt våpnene for en uke siden. Våpenleveransen har vært kontroversiell ettersom udetonerte sprengladninger kan bli liggende i mange år etter at krigshandlingene er over.
Den internasjonale klasevåpenkonvensjonen forbyr all produksjon og bruk av slike våpen. Den er nå ratifisert av 111 land, men verken USA, Russland eller Ukraina er blant disse.
Norge fraråder
Statsminister Jonas Gahr Støre har vært tydelig på standpunkt fra norske myndigheter:
— Vi er mot klasevåpen og vi fraråder det. Og så vet jo vi at USA og Ukraina ikke er bundet av den konvensjonen, og det må vi forholde oss til, sa statsminister Støre til NTB tidligere i juli.
Tysklands statsminister Olaf Scholz har uttrykt forsvar for avtalen mellom USA og Ukraina:
– Amerikanerne har fattet en beslutning som ikke er vår, men som de tok uavhengig, sier han.
Han er videre tydelig på at Den internasjonale klasevåpenkonvensjonen, som Tyskland har signert og som forbyr all produksjon og bruk av slike våpen, er «av stor betydning», og at han er bekymret for den potensielle virkningen av ueksploderte klasebomber på sivile lenge etter at krigen er over.
