Parlamentsmedlem Ulrika Westerlund (MP) rapporterte at rettssalen var fullpakket med rundt 50 personer da rettssaken mot Joakim Medin startet. Flere svenske medier, politikere, ambassadører og bransjeorganisasjoner var til stede, i tillegg til tyrkiske.
Forhandlingene startet med en lang tale fra Joakim Medin, som hevdet sin uskyld. Blant annet var han i utlandet i den tiden kampanjen med Erdogan-dukken foregikk i Stockholm og han la ellers vekt på sin journalistiske virksomhet.
Aktor presenterte deretter bilder av Erdogan-dukken sammen med regnbueflagg som hadde blitt publisert for å illustrere artiklene hans i Dagens ETC. Spørsmålene som ble stilt indikerte at disse ville utgjøre hovedbeviset for å hevde at Medin fornærmet presidenten.
I bunn og grunn er dette selvsagt absurde anklager, og spørsmålene som ble stilt til ham i rettssalen bekrefter det.
Medins advokater fra den tyrkiske organisasjonen MLSA argumenterte: å straffeforfølge en svensk journalist i Tyrkia for ting publisert for et svensk publikum faller ikke inn under universell jurisdiksjon. I tillegg har tyrkiske statsmedier publisert de samme bildene av Erdogan-marionetten på nytt som Dagens ETC, noe som ifølge forsvaret skal undergrave anklagene. I tillegg bestemmer en redaktør publiseringer.
Da dommen var 11 måneders betinget fengsel, gjenspeilet det også bevisene. Selv dommeren kunne ikke gå med på aktors forslag om en hard straff. Medins advokat Veysel Ok argumenterte i etterkant for at den betingede dommen var en indirekte innrømmelse fra dommeren om at tiltalen var hul, men at denne typen dommer er politisert i Tyrkia. Han vil imidlertid forbli i varetekt i påvente av en ny tiltale for «medlemskap i en terrororganisasjon».
Selv om Joakim Medins forklaring i saken varte i 45 minutter og gjorde dommeren sint ved flere anledninger, kan det ha vært en del av en gjennomtenkt plan. Advokatene har saksøkt den tyrkiske staten for konstitusjonsdomstolen, som Veysel Ok forklarte opprettholder en viss uavhengighet fra staten. Flere journalister har blitt løslatt tidligere. Medins lange bønn kunne muligens ha blitt fremlagt for konstitusjonsdomstolen.
Men den absurde bevisførselen viser at det sannsynligvis ligger noe annet bak rettssaken enn en «forbrytelse». Med tanke på at den neste tiltalen i bunn og grunn handler om Joakim Medins journalistiske arbeid, vil den sannsynligvis følge samme ånd. En avgjørelse fra Konstitusjonsdomstolen kan sette en stopper for dette juridiske sirkuset.
Hele den juridiske prosessen handler sannsynligvis om noe helt annet. Dagens Nyheters Nathan Shachar, som har dekket Tyrkia i flere tiår, påpekte med rette at rettssaken er politisert. Under demonstrasjonene i Tyrkia i slutten av mars ble ti utenlandske journalister forhindret fra å gjøre jobben sin. Alle ble raskt deportert – bortsett fra én person.
Det at Joakim Medin ble behandlet annerledes enn de andre vitner om at han var viktig som noe annet. Mens Shachar finner forklaringen i det geopolitiske maktspillet, mener en annen debattant, Jonas Gummesson, at det svenske sikkerhetspolitiet til og med kan være medskyldige i arrestasjonen.
Argumentet er basert på at Joakim Medins undersøkelser av Säpos stadig mer intensive kartlegging av Tyrkia-kritiske kurdere har vært urovekkende. Ifølge begrunnelsen er det ikke umulig at press fra den tyrkiske motparten MIT har påvirket Sveriges utenrikspolitiske prioriteringer.
Det er ting som taler mot Gummesons argument. På den ene siden har den svenske utenriksministeren i forkant av Medins rettssak sagt at det forsterkede samarbeidet med MIT har vært positivt i denne sammenhengen. Gjennom dem er det nå etablerte kontakter som kan heve Sveriges ambisjoner. For det første, ifølge Medins advokater, er det en forhastet uttalelse i tiltalen om at Sverige ikke har fulgt Tyrkias krav om å arrestere de som sto bak hengingen av Erdogan-marionetten i januar 2023.
Ifølge tiltalen ba Tyrkia, sannsynligvis MIT, om informasjon om hvem som sto bak aksjonen, men fikk et negativt svar. Sverige skal ha henvist til at handlingen ikke utgjorde en forbrytelse i Sverige.
Shachar på sin side har et godt poeng i at det dyptgående samarbeidet med MIT kan ha gitt økt rom for å undersøke en person som Joakim Medin.
Når man tenker tilbake på tiden da Sverige ble med i NATO, var tonen fra Tyrkia irritert helt til siste slutt. Det ser ut til at en oppheving av den amerikanske embargoen på salg av jagerfly (og reservedeler) til slutt avgjorde saken. Dette, kombinert med Sveriges løfte om å ta Tyrkias bekymringer om handlingsrommet til kurdiske dissidenter – «terrorister» – på alvor.
Den tyrkiske ydmykelsen som ble opplevd rundt Erdogans marionettkampanje, forble imidlertid som et åpent sår. Det faktum at Joakim Medin verken var til stede eller aktivist, ser ut til å være av mindre betydning for Tyrkia. Heller ikke bevisene som ble lagt frem i retten synes å støtte dette.
Det er tegn på at den tyrkiske ledelsens forfengelighet spiller en rolle i rettssaken. Noe som tyder på at det svenske utenriksdepartementet virker å ha blitt tatt på sengen over at det var en rettssak.
Bare to dager før tiltalen ble fremlagt, møttes mediebransjen i Sverige, invitert av Forlagene, sammen med Utenriksdepartementet. Utenriksdepartementet formidlet deretter at de ønsket å unngå straffeforfølgelse, noe Martin Schibbye og Brit Stakston, som var på møtet, snakker om i Blankspot-podkasten. Dette indikerer at Utenriksdepartementet har blitt villedet av tyrkisk side.
At det ikke lekker informasjon om at det vil bli reist tiltale i kombinasjon med kritikk av Sverige i tiltalen, kan være et signal om at irritasjonen vedvarer. Men det er også et signal om at Tyrkia ikke ønsker å la døren stå åpen for diplomatisk handlingsrom. For Tyrkia er det viktig at omverdenen gir inntrykk av at det tyrkiske rettsvesenet er uavhengig. I følge den logikken ville en åpen diplomatisk dør mot Sverige være selvmotsigende.
Blant ekspertene som søker svar på hva rettssaken kan føre til, er Paul Levin, rektor for tyrkiskstudier ved Stockholms universitet, kanskje en av de mest kunnskapsrike. Med henvisning til tidligere rettssaker resonnerte han på TV4 onsdag med at et sannsynlig scenario er at Medin blir dømt på en av anklagene og deretter deportert eller utlevert til Sverige.
Vurderingen er gjort på grunnlag av at rettssaken er politisert, og etter dagens demonstrasjon i straffedomstolen i Ankara er det ingen grunn til å tro noe annet.
Bli med i Rasmus Canbäcks WhatsApp-gruppe for å følge hans pågående dekning av Sør-Kaukasus. Har du lyst til å gi reporteren et tips eller dele dine egne erfaringer? E-post til rasmus@blankspot.se
Denne artikkelen ble først publisert av Blankspot.se, og er oversatt til norsk av Kjetil Aasmundsson.
