Denne artikkelen ble først publisert av Blankspot. Blankspot er et svensk nyhetsnettsted som driver undersøkende journalistikk.
Blankspot har gjennom en pålitelig kilde fått tak i et dokument med tittelen «Program for arbeid mot en anti-Pashinjan-retning i 2026».
Dokumentet beskriver både overordnede mål og konkrete metoder for hvordan arbeidet skal gjennomføres.
Blant annet slår dokumentet fast at et sentralt mål er å presentere valget som en mistillitserklæring til statsminister Nikol Pashinjan personlig. Det beskriver også forsøk på å begrense den sittende armenske regjeringens innflytelse før parlamentsvalget 7. juni. Et annet mål er å forhindre at Pashinjans «politiske image» endres eller «moderniseres» før valget.
Det er imidlertid ikke klart hvilket opposisjonsparti Russland foretrekker fremfor Pashinjans parti Civil Contract. I stedet beskriver dokumentet hvilke verktøy som skal brukes for å påvirke opinionen.
Blant annet foreslås det at tilstedeværelsen av narrativer som er nær Russland på sosiale medier skal tredobles sammenlignet med høsten 2025 – fra én million visninger per dag til opptil tre millioner. Ifølge dokumentet skal antallet opinionsledere i det pro-russiske nettverket økes fra 15 til rundt 40 personer.
Ifølge dokumentet er planen at de mest fremtredende av dem skal plasseres i valgbare stillinger innenfor opposisjonspartiene før valget.
Dokumentet beskriver også såkalte «falsk flagg»-kampanjer på sosiale medier, målrettede kommentarkampanjer mot regjeringspartiets valgmedarbeidere og byggingen av egne «stringergrupper» for å produsere eksklusivt innhold under valgkampen.
Blankspot har vært i stand til å bekrefte dokumentets ekthet og opprinnelse, men det er ikke mulig å fastslå i hvilken grad strategien faktisk har blitt implementert eller hvor sentral den er for russisk innflytelse i forkant av valget. Imidlertid er flere deler av innholdet i samsvar med den siste utviklingen i Armenia.
I prosessen med å verifisere dokumentet kunne Blankspot fastslå at det stammet fra materiale innhentet etter at en person som jobbet i den russiske etterretningstjenesten ble hacket av en tredjepart før mars 2026. Hans aktiviteter i Armenia gjenspeiler innholdet i dokumentet.
I Armenia har mannen deltatt på konferanser og seminarer, møtt opposisjonspolitikere og ofte snakket i media om landets utvikling. Budskapet har ofte vært det samme: at Armenia er på vei mot en farlig kurs ved å vende seg bort fra Russland.
Debatten i Armenia om russisk innflytelse i forkant av parlamentsvalget førte til at den armenske regjeringen ba EU om støtte for å motvirke russisk innflytelse allerede i desember 2025 – den samme typen støtte som ble gitt til Moldova under landets parlamentsvalg i fjor.
Ifølge EUs utenrikspolitiske sjef Kaja Kallas opererer det samme nettverket som tidligere var aktivt i Moldova nå også i Armenia.
Lignende mistanker har også blitt rettet mot Armenias naboland Georgia, hvor EUs spesialstyrker ikke ble invitert til valget i 2024.
I april stengte Meta rundt 70 kontoer og sider på Facebook i Armenia som ble ansett som falske. Samtidig har russiske representanter gjentatte ganger anklaget armenske sivilsamfunnsorganisasjoner for å spre «anti-russiske fortellinger». Nettsikkerhetsanalytikere har også påpekt at Russland utfører såkalte phishing-angrep mot Armenia.
Patrik Oksanen, seniorforsker ved tenketanken Frivärld og ekspert på russiske påvirkningsoperasjoner, sier at innholdet i dokumentet stemmer godt overens med en rapport fra den svenske psykologiske forsvarsmyndigheten (PSA).
– Det som blir tydelig ut av dokumentet er at russisk påvirkning ikke først og fremst handler om propaganda i klassisk forstand. Det handler om sosial design – å skape mistillit, polarisering og resignasjon i samfunnet.
Han fortsetter å argumentere for at strategien ikke er ny.
– Dere prøver å påvirke ikke bare hva folk tenker, men også hvordan folk reagerer, føler og handler politisk – i sovjettiden ble det kalt refleksiv kontroll. Og det gjøres veldig systematisk, datadrevet og organisert, nesten som moderne reklamekampanjer eller psykologiske operasjoner. Tilfellet Armenia er ytterligere bekreftelse på dette.
Oksanen advarer også om at tradisjonelle metoder for å motvirke russisk innflytelse, ved å styrke Vestens egen motstandskraft i form av kunnskap, faktasjekking og økt cybersikkerhet, ikke har fungert fullt ut.
– Det i seg selv er bra, men ikke nok. Vi har senere forsøkt å redusere rekkevidden og evnen med sanksjoner mot enkeltpersoner og enheter, samt å stille krav til sosiale medieselskaper om å redusere rekkevidden og spredningen. Det har heller ikke avskrekket eller endret Moskvas vilje til å angripe oss, vi har nå nådd punktet der vi i Vesten må vurdere ytterligere metoder.
En måned før valget er det klart at kampen står mellom den sittende regjeringen, ledet av statsminister Nikol Pashinyans parti «Borgerlig kontrakt», og det nydannede partiet «Sterke Armenia» til den russisk-armenske Samvel Karapetyan. Meningsmålinger viser en klar ledelse for regjeringen.
Parlamentsvalget i juni blir det første siden mellomvalget sommeren 2021, som ble holdt bare måneder etter krigen i Nagorno-Karabakh høsten 2020.
Selv om Civil Contract vant valget i 2021, har Pashinyans popularitet svekket seg. En viktig årsak er at over 100 000 armenere ble tvunget til å flykte fra Nagorno-Karabakh høsten 2023 etter Aserbajdsjans offensiv. Samtidig har kritikere sagt at deler av den demokratiske reformagendaen som ble lovet etter maktskiftet i 2018, da Pashinyan kom til makten, ikke har materialisert seg.
De fleste internasjonalt anerkjente indeksene som overvåker verdens demokratiske utvikling viser stagnasjon siden 2018. I Reportere uten grensers siste pressefrihetsindeks falt Armenia 16 plasser til 50. av 180 – et nivå som kan sammenlignes med Romania, men som fortsatt skiller seg ut i en region med flere autoritære naboer.
- mai kunngjorde Nikol Pashinyan at han ikke ville delta på den russiske seiersdagen i Moskva, til minne om andre verdenskrig, 9. mai.
