KOMMENTAR | Dette er et innlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger.
På den tolvte dagen av de landsomfattende protestene i Iran fortsetter kurdiske byer å vise sin støtte gjennom streik. Handelsstanden i byer som Sanandaj, Bukan, Kamyaran og Dehgolan har stengt butikkene sine, og markeder er delvis eller helt tomme. Torsdag 8. januar 2026 svarte innbyggerne i Kurdistan på en felles oppfordring til generalstreik fra sju politiske partier. Ifølge Kurdistans Demokratiske Partis informasjonssenter pågår streiken også i byer som Saqqez, Marivan, Mahabad og Kermanshah.
Tallene over døde og arresterte i protestene varierer avhengig av kilde. HRANA rapporterer minst 42 døde, inkludert både demonstranter og sikkerhetsstyrker, og over 2 200 arrestasjoner (). Andre menneskerettighetsgrupper, som Iran Human Rights, anslår at opptil 45 demonstranter er drept, inkludert flere barn (. Amnesty International og Human Rights Watch har dokumentert minst 28 dødsfall i konkrete hendelser fra slutten av desember til tidlig januar. Enkelte eksilgrupper som PMOI/MEK rapporterer om 44 bekreftede drepte demonstranter, deriblant tenåringer.
Internettforbindelsen i regionen er kraftig svekket, og både politi og sivilkledde sikkerhetsstyrker er utplassert for å hindre dokumentasjon av demonstrasjonene. Droneflygninger over flere byer er også observert .
Streiken og protestene i kurdiske områder er ikke bare en lokal reaksjon, men et uttrykk for bredere solidaritet med den landsomfattende bevegelsen mot regimets vold og undertrykkelse. Kurdiske politiske partier understreker at aksjonen markerer støtte til folkets rett til å demonstrere og fordømmer myndighetenes brutalitet, blant annet i provinsene Kermanshah, Ilam og Lorestan.
Protestene i Iran har også fått gjenklang i Norge, hvor det bor et betydelig antall iranske og kurdiske innvandrere. Flere organisasjoner og menneskerettighetsgrupper har uttrykt støtte til demonstrantene, og markeringer og demonstrasjoner har funnet sted i Oslo og andre norske byer. Dette viser at kampen for demokrati og menneskerettigheter i Iran engasjerer diasporaen og har internasjonale konsekvenser.
Flere eksperter på Midtøsten og menneskerettigheter i Norge peker på at internasjonalt press, solidaritet og dokumentasjon fra eksilmiljøer kan bidra til å beskytte demonstranter og sette søkelys på regimets handlinger. Samtidig er det en påminnelse om at ytringsfrihet og rett til fredelig protest ikke kan tas for gitt, hverken i Iran eller globalt.
