Dette er et innlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Delta i debatten? Send innlegg til debatt@transitmedia.no.
Kort oppsummert foreslår regjeringen at barn skal kunne fengsles i inntil en uke i forbindelse med tvangsretur, og ut over en uke når det er særlig sterke grunner til det. Grunnen til å fengsle barn er at myndighetene frykter at familien skal stikke av eller på andre måter gjøre det umulig å returnere dem til hjemlandet.
Hele forslaget kan du lese på Stortingets nettsider.
Barneombudet mener det ikke bør være adgang til å fengsle barn etter utlendingsloven. Det er det flere gode grunner til, men her vil jeg særlig komme inn på to av dem.
Pågripelse og fengsling er svært skremmende for barn
Den første og viktigste grunnen er knyttet til hvordan pågripelse og fengsling faktisk oppleves for barn.
Barn forstår mye, men de forstår ikke alt på samme måte som voksne. Hjernene til barn er i utvikling (hjernen regnes ikke som ferdig utviklet før man er 25 år), og begreper som tid, årsak og skyld er vanskelige for mange barn å forstå fullt ut.
Når man låser et barn inne, utsetter man potensielt barnet for en mye større belastning enn en voksen. For barnet kan noe som er ment å være kortvarig, virke tidsubestemt, og de kan føle stor skyld og ansvar for noe de selv ikke har skyld i.
I et barneperspektiv er også fengslingen en del av en større helhet – en kumulativ belastning:
NOAS og Redd Barna har gitt ut rapporten «Jeg har ikke gjort noe galt» i 2017 om barn som har opplevd tvangsretur. Barna opplever politi og tvang når de blir hentet, låste dører og sikkerhetstiltak på Trandum og foreldrenes reaksjoner som en helhet.
Denne helheten er viktig når Stortinget nå skal vurdere om politiet bør få holde barn fengslet i seks dager og noen ganger lenger.
En gutt på 13 forteller NOAS og Redd Barna dette om hentingen hjemme:
Jeg synes de var litt slemme. De bare åpner døren uten å banke på, og så begynner de å pakke og ta tingene våre og alt sånt. Jeg var kjemperedd, faktisk.
En jente på 12 sier dette om Trandum:
Jeg tror det var et fengsel […] fordi helt rundt var det sånne gjerder […] Det var helt fullt av politiet, så ingen kan gå ut derfra en gang.
Husk nå tilbake på det det jeg beskrev innledningsvis om barns hjerner og muligheten de har til å forstå.
Barna blir redde. De føler skyld og ansvar, og flere av barna i rapporten opplever søvnproblemer, et anerkjent symptom på at barn ikke er trygge.
For noen ganske få barn er opplevelsene enda verre:
De som er fengslet over tid får ikke noe fornuftig tilbud, de er i et fengsel, i praksis avskåret fra kontakt med jevnaldrende, skole, barnehage og aktiviteter. Dette er isolasjon.
Noen utsettes også for massiv tvang, for det finnes ingen egne regler om tvangsbruk mot barn, verken i forbindelse med pågripelse, på utlendingsinternatet eller når de settes på flyet.
Vi kjenner til en sak der en ungdom på 16 år ble plassert på glattcelle i over 12 timer. Deretter ble han sendt ut iført bodycuff. Han hadde en sterk psykisk reaksjon på uttransporten, og tilbudet han fikk var isolasjon.
Beskrivelsene av konsekvensene for barn og barns opplevelser er viktige. FNs barnekonvensjon gir barn rett til å bli hørt, og konsekvenser for barn skal vurderes når man utreder lovforslag som gjelder barn.
Proposisjonen går ikke skikkelig inn på hvordan det faktisk oppleves for barn å være innesperret, og hvilke konsekvenser det har for barna. Dette er informasjon dere trenger for å ta en god beslutning.
FNs eksperter mener fengsling av barn i utlendingssaker er i strid med barnekonvensjonen
Den andre grunnen til ikke å fengsle barn i utlendingssaker, som følger av den første, er de klare forpliktelsene vi har til ikke å fengsle barn i utlendingssaker.
I en tolkningsuttalelse i generell kommentar nummer 23 (2017) har FNs barnekomité – ekspertkomiteen FN har oppnevnt til å tolke barnekonvensjonen og sørge for implementering av konvensjonen – at det å fengsle barn i utlendingssaker er et brudd på barns rettigheter og aldri vil være forenlig med prinsippet om barnets beste i barnekonvensjonen.
En rekke internasjonale organer, blant dem FN spesialrapportør mot tortur, FNs høykommissær for flyktninger og Europarådets parlamentarikerforsamling har samlet seg om denne forståelsen.
På bakgrunn av hvor alvorlig fengsling faktisk er for barna det gjelder, og fordi det ikke er i tråd med våre internasjonale forpliktelser, er Barneombudets klare anbefaling til Stortinget å se på forslaget om fengsling av barn i utlendingssaker fra barnas perspektiv.
Vi ber Stortinget legge til grunn den klare forståelsen til de tunge internasjonale organene om hvordan vi skal forstå våre folkerettslige forpliktelser.
Gjør Stortinget dette, vil de se at det riktige å gjøre i denne saken er å sende proposisjonen tilbake til departementet og be dem fremme et nytt forslag som ikke tillater fengsling av barn i utlendingssaker.
Denne teksten er skrevet av Anders Prydz Cameron, seniorrådgiver hos Barneombudet. Dette innlegget er tidligere publisert på Barneombudets blogg 19. januar.