Annonsere på Transit Magasin
Annonsere på Transit Magasin

Bleke utsikter for menneskerettigheter i Zimbabwe

Teknopol.blog og MRbloggen – Norges menneskerettighetsblogg samarbeider: Framover vil du her få lese et utvalg av artiklene fra bloggkollektivet MR-bloggen. Stian Amadeus Antonsens artikkel om situasjonen for menneskerettigheter i Afrika er først ut. 


Mange var svært optimistiske etter Robert Mugabes avgang som Zimbabwes president. Dessverre er det mye som tyder på at menneskerettighetssituasjonen i Zimbabwe er ytterlige forverret.

Robert_Mugabe_May_2015_(cropped)
Robert Mugabe var president i Zimbabwe fra 1980 til 2017. Foto: Wikipedia / Kremlin.ru / CC BY 4.0

Mugabe har hatt makten i Zimbabwe siden landet ble selvstendig i 1980. I de første årene ble han beundret både i vesten og i Afrika for å være frigjøringshelten som styrte landet på demokratisk vis, og som satset stort på å tilby utdanning og helsetjenester til folket.

Etter hvert ble han mer og mer autoritær, og menneskerettighetsbruddene stadig mer omfattende. Journalister og opposisjonelle har blitt bortført og drept, aktivister utsatt for vilkårlige arrestasjoner og valgene i 2008 og 2013 var preget av trusler, vold og drap.

Mange var håpefulle da Mugabe til slutt gikk av, og visepresidenten Emmerson Mnangagwa i november 2017 tok over som et resultat av et militærkupp. Utviklingen etter kuppet peker dessverre i retning av en mer autoritær lederstil med den nye presidenten.

Blod på hendene

Mnangagwa kjempet sammen med Mugabe under frigjøringskrigen, og han har hatt mange tunge posisjoner innenfor partiet Zanu PF. Han var blant annet sikkerhetsminister i 1983, året da massakren mot ndebelfolket startet, en massakre utført av sikkerhetsstyrkene som Mnangagwa styrte. Det er estimert at opp mot 20 000 mennesker ble drept, som et ledd i å knuse opposisjonspartiet Zapu, partiet som hovedsaklig var støttet av ndebelefolk.

Både Mugabe og Mnangagwa har benektet at de beordret massakren, og Mnangagwa nekter å snakke om massakren. En aktivist som skrev en plakat hvor det stod ”Mnangagwa killed my friend” måtte møte i retten for å ha undergravd presidentens autoritet.

12946929734_a81c7982e7_z
Emmerson D. Mnangagwa har tatt over som president i Zimmabwe. Dette bildet er fra FNs menneskerettighetsråd, tatt i 2014, dengang Mnangagwa var justisminister. Foto: Flickr / UN Photo / Jean-Marc Ferré

Militarisering av staten

Under Mugabe var det et gjensidig avhengighetsforhold til militæret, men etter at Mnangagwa ble president har det blitt en tydeligere militarisering av staten. Selv over en måned etter kuppet er soldatene fremdeles på gatene. Flere videoer har blitt delt på sosiale medier hvor soldatene plager og bruker vold mot gateselgere, en rolle som tidligere var forbeholdt politiet.

De skal også ha satt opp veisperringer for å kreve penger av sjåfører, også det et privilegium som var forbeholdt politiet. Soldatene var svært aktive i forbindelse med valget i 2008, hvor det var omfattende voldsbruk mot borgere som stemte på opposisjonspartiet MDC.

En rekke menneskerettighetsaktivister rapporterer om at soldatene råder folk å stemme ”fornuftig” i valget til neste år.  Det sirkulerer også anonyme meldinger på sosiale medier hvor kritiske stemmer blir utsatt for trusler dersom de ikke er mer positive til den nye presidenten.

Sivilsamfunnets rolle

Zimbabwe har, selv under Mugabes jernhånd, hatt et aktivt sivilsamfunn. Da jeg bodde i landet i 2015/16 var det en rekke protestaksjoner mot arbeidsløshet, korrupsjon og menneskerettighetsbrudd. Mest kjent internasjonalt er kanskje pastoren Evan Mawarire som stod bak kampanjen #thisflag.

I april 2016 la han ut en video på Facebook hvor han oppfordret til kritikk av partiet Zanu PF, mens han var drapert i det zimbabwiske flagget. Pastoren forklarte at han ikke lenger var stolt av landet sitt, hvor milliarder av dollar blir borte, mens vanlige folk virkelig sliter med blant annet store helseutgifter og arbeidsløshet.

Jeg jobbet tett på studentbevegelsen i landet da jeg bodde der, og så på nært hold brutaliteten til regimet. Ved flere anledninger ble studentene banket opp av politiet, på tross av at de gjennomførte fredelige demonstrasjoner hvor de fremmet krav om reduksjon i skolepenger og akademisk frihet på universitetene.

Dessverre var det ikke folkelig mobilisering som førte til Mugabes avgang. Det var et militærkupp som bunnet i en fraksjonskamp internt i partiet Zanu PF.

1195px-Demonstration_against_Mugabe
En demonstrasjon i London mot Robert Mugabe. Demonstrasjoner i Zimbabwe har blitt slått hardt ned på. Dette bildet er fra 2006. Foto: Wikipedia / TwoWings / CC BY SA 2.5.

Kan militærkupp være en pådriver for menneskerettigheter og demokrati?

Etter 37 år med vanstyre og stadig mer undertrykkende styresett er det lett å bli fristet til å tro at det ikke kan bli verre. Militæret har insistert på at dette ikke var et kupp, men en fredelig overtakelse av makt for å sikre stabilitet. For de aller fleste vil imidlertid væpnede kjøretøy i gatene, soldater som overtar kontrollen over media og en uniformert general som annonserer at militæret har kontrollen, ligne mistenkelig på et kupp.

Det internasjonale samfunnet bør følge nøye med når militærmenn påstår at de handler i patriotisk ånd, til beste for befolkningen. Det vil bli svært vanskelig for Zimbabwe å få sivil kontroll over militæret nå som militæret allerede har vist sin styrke.

I løpet av 2018 skal det avholdes valg, og Mnangagwa har allerede signalisert at land som har innført sanksjoner (de fleste vestlige land) mot Zimbabwe ikke vil få mulighet til være valgobservatører i forbindelse med valget. Engelbert Rugeje, en tidligere generalmajor i hæren, har blitt utpekt som ansvarlig for Zanu PF sin valgkamp.

Ettersom militæret i tidligere valg har brukt trusler og vold mot innbyggere er det altså stor grunn til å følge neste års valgprosess svært nøye. Det er viktigere enn noen gang å støtte sivilsamfunnet i landet, som vil få en tøff kamp i tiden fremover.


MER OM ZIMBABWE: Zimbabwe var tidligere et av Afrikas rikeste land. Etter mange år med økonomisk nedgang, dårlig politisk styring, og feilslåtte avlinger er landet nå i en krise. Les mer om landet på FN-sambandets landprofil


DENNE ARTIKKELEN ble først publisert på MRbloggen, 26. desember 2017.

LES OGSÅ

FØLG

1,627FansLik
512FølgereFølg
924FølgereFølg
- Annonse -spot_img

SISTE NYTT