Den 17. september holdes det nyvalg i Israel etter at Benjamin Netanyahu ikke har klart å danne regjering. Hvilke koalisjoner ligger i tet denne gangen?
Sittende statsminister Benjamin Netanyahu fikk flest stemmer i valget i april, men klarte ikke å danne en flertallsregjering, da partiet Yisrael Beitenu (Israel vårt hjem) med Avigdor Lieberman i spissen, ikke tok del i en koalisjon med Netanyahus parti Likud. Netanyahu trengte 61 seter i nasjonalforsamlingen, Knesset.
Heller enn å la den nest største alliansen, Benny Gantz’ og Yair Lapids Blått og Hvitt, forsøke å danne en regjeringskoalisjon, stemte Knesset for å oppløse seg selv før en regjering hadde blitt dannet.
Dette er første gang en slik oppløsning har skjedd.
Stemmedeling
Det har kommet fram at Lieberman har inngått en avtale med ledelsen i Blått og Hvitt om stemmedelig. Dette er en prosess hvor “overflødige” stemmer fra ett parti kan overføres til et annet, for å sikre dem flere stemmer.
Likud har svart på dette ved å kritisere Lieberman for å gå i ledtog med det Likud mener er venstresiden. Lieberman igjen mener at det å inngå avtaler med Blått og Hvitt var å foretrekke fremfor å inngå avtaler med Hamas.
Det Lieberman refererer til er en våpenhvileavtale Netanyahu inngikk med Hamas, som var grunnen til at Lieberman trakk seg som forsvarsminister før valget i april. En stemme for Lieberman, ifølge statsministeren, er en stemme for venstresiden.
Et tredje valg?
En analyse fra New York Times peker på at valget, på tross av nye allianser, sannsynligvis vil ende slik valget gjorde i april, låst mellom to store allianser som hver for seg ikke klarer å danne et flertall.
Hvis ikke Blått og Hvitt aksepterer Netanyahu som Likud-leder, eller hvis ikke Likud kaster Netanyahu som leder, vil det bli vanskelig for dem om å gå sammen, og danne et flertall.
I begge tilfeller vil de to alliansene lire kraftig på kravene de har hatt under begge valgkampene.
Andre allianser
Selv om Netanyahu og Gantz var favorittene under valget i april, finnes en rekke andre partier som stiller til valg denne høsten – hele 32 allianser eller partier. Dette er riktignok en nedgang fra april, da det var 47 allianser eller partier som stilte.
Den tredje største alliansen etter Likud og Blått og Hvitt er den arabiskdominerte Joint List, ledet av Ayman Odeh. Denne alliansen består av de største “arabiske” partiene. Alliansen ble oppløst i forkant av valget i april, men ble samlet på nytt i sommen for å stille til det forestående valget. Denne alliansen, i en av dets former har blitt støttet av majoriteten av arabiske israelere ved tidligere valg.
På tross av sin størrelse med 10 seter i Knesset er det uaktuelt for noen av de større alliansene å gå i koalisjon med Joint List, da de står for helt motsatte posisjoner når det kommer til sentrale saker i israelsk politikk, som landegrenser, israelske bosetninger, Jerusalems posisjon, og Gaza.
Yamina, eller “Høyre”, er en ny allianse ledet av nylig avgåtte justisminister Ayelet Shaked, som med sitt nystartede parti “Nye høyre” ikke kom over sperregrensen på 3,25% under valget i april. Yamina består av to ortodokse, og et sekulært orientert parti, alle tre plassert godt på høyresiden i israelsk politikk. Om de samlet klarer å komme over sperregrensen gjenstår å se
Frir til en korrupsjonsanklaget Netanyahu
Tidligere utdanningsminister Naftali Bennet, som dannet Nye Høyre med Shaked, har nylig uttalt at Yamina vil støtte en immunitet for Netanyahu.
Statsminister Netanyahu er under etterforskning for en rekke anklager om korrupsjon og bedrageri. Dette kan sees som en måte å fri til den sittende statsministeren, hvis det skulle være snakk om en mulig regjeringskoalisjon. Både Bennet og Shaked har vært ministere under Netanyahu.
Det gjenstår å se hva utfallet av dette valget blir. Vil statsministeren bli sittende eller avsatt, og i såfall, vil han bli dømt for korrupsjon? Vil vi se en ny regjering med tidligere hærsjefer i Blått og Hvitt, eller vil venstresiden klare å karre seg opp til en posisjon der de får innflytelse i politikken igjen?
Valget finner sted i en økende turbulent situasjon i Israel og nærliggende områder. Flere israelske droner har blitt nedskutt i Libanon, raketter avfyrt fra Gaza har blitt besvart med bombing fra israelsk hold, og tirsdag 10. september annonserte Netanyahu at han ville annektere en tredjedel av den palestinske vestbredden dersom han vant valget.
Denne artikkelen er publisert i samarbeid med Levanten.no.