Norsk Folkehjelp lanserte 16. oktober årets utgave av Nuclear Weapons Ban Monitor. Dette fant sted på et arrangement under FNs generalforsamling i New York.
Rapporten måler fremgangen for atomvåpennedrustning generelt og FN-traktaten som forbyr atomvåpen spesielt. Den evaluerer også hvorvidt ulike staters politikk og praksis på atomvåpenområdet er i samsvar med forbudstraktaten eller ikke.
Nuclear Weapons Ban Monitor 2019 peker ut 31 land som såkalte «atomvåpen-medskyldige» stater. Norge er blant disse. Disse 31 landene har ikke atomvåpen selv, men godkjenner gjennom ordninger for utvidet kjernefysisk avskrekking at en eller flere allierte stater skal fortsette å besitte atomvåpen på deres vegne — og potensielt bruke atomvåpen på deres vegne.
— Det er ikke bare de ni atomvåpenstatene som står i veien for at det internasjonale samfunn skal oppnå målet om en verden fri for atomvåpen. Det gjør også de 31 atomvåpen-medskyldige statene. Forbudstraktaten, som ble vedtatt i 2017, gjør at det blir mer fokus på disse statenes rolle, sier Norsk Folkehjelps Grethe Lauglo Østern i en pressemelding. Hun er redaktør for Nuclear Weapons Ban Monitor.
De ni atomvåpenstatene og de 31 atomvåpen-medskyldige statene støtter ikke FN-traktaten som forbyr atomvåpen, mens totalt 135 land kategoriseres i rapporten som traktatens støttespillere.
Per oktober 2019 er det 135 stater som støtter atomvåpenforbudet. 32 av dem har ratifisert – det vil si forpliktet seg til å følge – forbudet. Ytterligere 48 stater har undertegnet, men ikke ratifisert ennå. I tillegg har 55 land stemt for forbudet i FN, men foreløpig verken undertegnet eller ratifisert.
— Oppslutningen er høy i alle verdensdeler utenom Europa, der 34 stater (eller 69%) i dag er imot å undertegne den. Bare 17 land i verden har ikke tatt stilling til forbudstraktaten i det hele tatt ennå, forklarer Østern.
Forbudet blir bindende, internasjonal lov når 50 land har ratifisert. Blant statene som så langt har ratifisert er Kazakhstan og Sør-Afrika, som begge tidligere har hatt atomvåpen, men bestemt seg for å gi dem opp.
— Forbudstraktaten må brukes som et verktøy for å bryte ned flere tiår med stilltiende aksept for og medvirkning til atomvåpentrusselen. Den må også brukes til å oppfordre stater som Norge til å slutte å rettferdiggjøre «fordelene» med atomvåpen. Vi er ikke naive, sier Norsk folkehjelps generalsekretær Henriette Westhrin.
[…] for hvordan Forsvaret bør se ut fremover. Én uke etterpå publiserte Norsk Folkehjelp årets Nuclear Weapons Ban Monitor, som peker ut Norge som ett av 31 land som såkalte «atomvåpen-medskyldige» […]
[…] for hvordan Forsvaret bør se ut fremover. Én uke etterpå publiserte Norsk Folkehjelp årets Nuclear Weapons Ban Monitor, som peker ut Norge som ett av 31 land som såkalte «atomvåpen-medskyldige» […]