Vil Afrika slippe lettere unna Covid-19, eller er kontinentet en tikkende bombe?

– Vi er klar over risikoen ved koronaviruset, spesielt i et overfylt nabolag som vårt, sier Rajab Gateru fra Kibera i Kenya.

Bilde fra Dar-es-Salam, Tanzania. Illustrasjonsfoto fra før korona-epidemien. Foto: Wikimedia Commons / Stefan Magdalinski
Annonse

Transit magasins journalist i Tanzania har intervjuet flere mennesker i øst-afrikanske land på telefon, og som kan bevitne og fortelle om virkningene av Covid-19 der de bor.

Så langt har Rwanda, Tanzania, Kenya, Burundi, Uganda og Sør-Sudan bekreftede tilfeller i Øst-Afrika. Samtlige av de første tilfellene skal ha blitt brakt inn av reisende fra virus-hot spots.

For det afrikanske kontinentet er antall smittetilfeller fortsatt er lavt, dersom det er reelt. Det kan ennå synes mulig å kontrollere, og man har fordelen av å kunne lære av sterkt smittede land for å takle situasjonen.

Kenya er det landet som har det høyeste antallet tilfeller i Øst-Afrika med 122. Rwanda har 84, Uganda 45, Tanzania 21, Burundi 3 og Sør-Sudan 1.

Alle land iverksetter nå stadig flere tiltak i et forsøk på å dempe spredningen av  koronaviruset. Men antall infeksjoner øker bekymringsfullt.

Covid-19 viruset har spredd seg til minst 170 land og territorier. Sykdommen har drept mer enn 58 000 mennesker og smittet over én million.

Det er helt gratis: Ved å registrere deg med Vipps får du våre nyhetsbrev rett i innboksen 3-4 ganger per uke. Dette er en enkel støtte fra deg, og vi får flere faste lesere. Registrer deg med Vipps, helt gratis. Tusen takk!
Registrer deg med med Vipps Logg inn uten passord med Vipps!

Tanzania

Marco Masanja er en tanzanisk pensjonert offiser med base i Mwanza by:

– Mulighetene for landene i Øst-Afrika til å møte de logistiske og økonomiske utfordringene som viruset bringer med seg, er dårlige. La oss håpe det blir få tilfeller. Vi fortsetter å be om at Gud redder oss, sier Masanja.

– Vi har sett i mediene hvordan rike land sliter med å stabilisere utbruddet, selv med alle  fordeler rundt seg. Budsjettene våre har alltid vært utilstrekkelige selv uten Covid-19. Mange afrikanske land avhenger av giverfinansiering, nettopp fra de landene som nå har begynt å bekymre seg for egen økonomi.

– Jeg har vært i alle land i Øst-Afrika, jeg har sett hvor dårlig infrastruktur og systemer for folkehelse er, spesielt på landsbygda. Fattige land bør legge mer vekt på å implementere forebyggende tiltak for å prøve å holde viruset i sjakk, sier Marco Masania.

Mohamed Rajab eier et hotell på Zanzibar. Han slår fast at turisme er Zanzibars største økonomiske sektor og avgjørende for øyas samfunnsøkonomiske stabilitet. 

Foreløpig har ikke utlendinger lov til å komme inn på øya. Italiensk flytrafikk er stanset. Italienere eier hoteller i Zanzibar, og et stort antall turister kommer fra Italia hvert år. Det kan bety økonomisk vanskelige tilstander på den lille øya.

– Reiselivsvirksomheten stopper opp, strendene er tomme. Dette kan lamme Zanzibar-økonomien hvis situasjonen fortsetter. Jeg måtte stenge hotellet. De fleste bookinger ble kansellert. Jeg har ikke råd til å holde åpent, sier Rajab til Transit magasin.

Strendene i Zanzibar er tomme etter koronautbruddet. Foto: Pixabay.

Kenya

I Kenya ligger Kibera, den største urbane slummen i Afrika. Der bor en tredjedel av Nairobis befolkning, med en tetthet på anslagsvis 300 000 mennesker per kvadratkilometer. Bare 20% av Kibera har strøm. Inntil nylig hadde Kibera ikke vann, men nå er vann blitt tilgjengelig, men det er dyrt. I Kibera er det stort sett ingen toalettfasiliteter. En latrine (hull i bakken) deles av opptil 50 hytter. Dette utgjør en stor risiko for spredning av Covid-19 hvis smitten når slummen.

Rajab Gateru er bosatt i Kibera.

– Vi er klar over risikoen ved koronaviruset, spesielt i et overfylt nabolag som vårt. Det vil kunne overmanne et allerede anstrengt helsesystem, og det er ingenting de kan gjøre.

– Hvis viruset bryter ut i dette området med, over 200 000 innbyggere på 2,5 kvadratkilometer, vil det være veldig ille, sier Gateru.

– Vi vet at god hygiene ikke er mulig. Kloakksystemet er virkelig dårlig. Flertallet lever av under 1 dollar dagen, og skikkelig hygieniske forhold for en familie på 7 barn er for dyrt for mange.

En annen beboer i Kibera, Zawadi Otieno, påpeker at arbeidsledigheten er høy og folk lever under stress.

– De bruker stoff, sniffer lim, mange begynner å drikke tidlig om morgenen, noe som fører til problemer med vold, kriminalitet, voldtekter osv. Du kan forestille deg at med denne typen mentalitet og frustrasjon vil det være veldig vanskelig å kontrollere menneskene her. 

– Jeg har hørt om spøkelsesbyer og gater i Europa, Amerika og Kina, men vi har alltid hatt  spøkelsesgater. Det er ikke strøm her. Kom hit om natten og se hvordan de trange gatene våre ser ut, sier Otieno.

Hun forteller at fattigdomsraten er ekstrem, og det er vanlig å gå en dag eller to uten å spise. 

– Hvis viruset bryter ut og rammer økonomien vil alt bli verre her.

På spørsmål om det blir praktisert sosial distanse, ler hun på telefonen. 

– Det er ikke mulig i slummen. Når vi får vann insisterer lokale ledere på at vi skal ha en meter i mellom oss, men vi bor ellers i trange rom. For å jobbe må vi reise med minibusser, og i slummen vi må samhandle med hverandre.

Rwanda

I Kigali i Rwanda forteller Grace Habimana at det er en vanskelig tid for de fleste innbyggerne. Levebrødet er blitt fratatt folk over hele landet.

– Jeg har mistet jobben min som hotellresepsjonist – ledelsen sa at de ikke lenger vil være i stand til å betale lønningene våre. Ingen kunder kommer lenger på grunn av landets nedstengning. En uke ble 137 internasjonale bookinger  kansellert.

Habimana er tydelig frustrert.

– Jeg har ingen jobb, og mannen min får heller ikke jobbe. Vii trenger at regjeringen arbeider raskere for å løse problemet. I Rwanda er alt stengt bortsett fra matbutikker, banker, apotek, butikker innen hygiene og rengjøringsprodukter, samt patruljestasjoner. I går så jeg på TV at regjeringen vil starte dør til dør med levering av matvarer og dagligvarer til utsatte hjem på landsby- og sektornivå, men dette trenger å få fart.

Sør-Sudan

Abdo Akot bor i Juba, hovedstaden i Sør-Sudan. Han minner om at landet hans er en ung nasjon, etablert i 2018 da fredsavtalen med Sudan kom i stand.

– Heldigvis er det ikke rapportert om noen tilfeller før nå. Landet vårt er nedstengt, og det er forbud mot internasjonale flyvninger og religiøse samlinger, forteller han (det første tilfellet er rapportert fredag 3. april, red. anm.).

– Dette landet er avhengig av olje. Jeg tror at oljeinntektene vil bli påvirket av kollapsen i verdens oljepriser. Jeg tror også at valutaen vil svekkes.

Uganda og Sudan er de viktigste matvareleverandørene til Sør-Sudan. Akot tror at et Covid-19-utbrudd kan føre til begrenset kommersiell aktivitet i både Uganda og Sudan. Det kan komme til å gå ut over varehandelen over grensene også.

– Det kan bli prispress på både korn og industrielle (foredlede) råvarer i alle markeder i landet mitt, sier Abdo Akot, som frykter utviklingen for hjemlandet dersom det drøyer med en vaksine mot Covid-19.

Uganda

I Ugandas produksjonssektor har virkningene av koronautbruddet begynt å bli merkbare. Uganda er en viktig handelspartner for Kina, og fabrikknedleggelser i Kina har resultert i brudd på forsyningskjeden for produsenter i Uganda, med forsinkelser, råstoffmangel, økte kostnader og reduserte ordrer, som resultat.

Albert Tinkansimile, er forretningsmann, bosatt i Kampala. Han har forskjellige butikker, driver detaljhandel og engroshandel. Ting har forandret seg for han.

– Kundene våre har endret prioriteringene sine, og tar sine forholdsregler, selv når de skal kjøpe mat og medisiner, sier han til Transit magasin.

Burundi

To dager før Covid-19 kom til Burundi snakket vi med Pierre Anatole, bosatt i Bujumbara.

– Det er ikke rapportert om noen koronavirus-tilfeller ennå. Foreløpig er folk redde, vi lytter  til nyhetene og forbereder oss på retningslinjer fra myndighetene. Jeg mener regjeringen bør kontrollere landegrensene våre, sier Anatole.

– Her i Bujumbura er ikke rutinene i dagliglivet berørt, selv om regjeringen har insistert på å iverksette forebyggende tiltak. Men leverandører selger fortsatt grønnsaker og motorsykkelsjåførene samles fortsatt i veikryss og venter på kunder. De fleste lever fra hånd-til-munn. Hvis du tjener en dollar, kan du ikke spare den.

– Jeg er redd, sier Anatole. – Vi lar det være i Guds hender og gjør vårt beste.

Rwanda best forberedt

De offisielle kunngjøringene tyder på at de østafrikanske lederne ser ut til å ta koronatrusselen på alvor.

Rwanda ligger langt foran andre land i tiltak. Alle arbeidstakere – offentlig som privat – har begynt å jobbe hjemmefra, grensene er stengt for utlendinger, det er forbudt reise mellom byer og distrikter, butikker og markeder er stengt, og offentlig transport i byer brukes bare for viktige ærend med minst 1 meters avstand mellom passasjerer.

Rwanda har forberedt seg best på koronapandemien i Øst-Afrika, mener Transit-journalist Moses Mongo. Her fra hovedstaden Kigali. Foto: Lori Howe / Flickr.

Kenya, Uganda og Rwanda bruker militæret til å håndheve reglene. I Kenya er politimenn rapportert å piske folk i gatene under portforbudet, og nylig skal en 13 år gammel gutt ha blitt skutt og drept for å ha brutt forbudet.

Motorsykler har ikke lov til å frakte passasjerer i Uganda og Rwanda, og to personer i Uganda ble skutt og hardt skadet av militære for ikke å adlyde ordre om å stoppe. Tanzania tillater internasjonalt reisende å komme inn på betingelse av at de går i karantene i 14 dager. På Zanzibar har utlendinger totalforbud mot innreise.

I Øst-Afrika forøvrig legges det vekt på forebygging, sosial distansering, stenging av skoler og forbud mot unødvendige samlinger. Det skal være tilgang på desinfiserende midler på alle viktige steder og til en rimelig pris, og man oppmuntrer til bruk av elektronisk betaling og nettbank.

På offentlig transport skal det være god plass mellom de reisende, men dette har vært vanskelig å gjennomføre i tett befolkede byer som Dar es Salaam, den mest folkerike byen i Øst-Afrika.

Sårbart for land med svake helsesystemer

Flertallet av landene Øst-Afrika har svake folkehelsessystemer, myldrende byer og gjennomgripende fattigdom. Det er rimelig å anta at koronaviruset vil spre seg raskt hvis tilfeller ikke oppdages tidlig. FNs generalsekretær, António Guterres har sagt at hans største bekymring er når viruset når områder med «mindre kapasitet i helsetjenestene,» spesielt noen afrikanske land.

Pandemiens negative innvirkning på økonomien i Øst-Afrika har allerede ført til resesjon. Turisme i Tanzania, Kenya og Rwanda er særlig rammet, strendene på Zanzibar er tomme, og flerstjerners hoteller i regionen stenger ned. Flyselskaper som Air Tanzania, Kenya Airways og RwandAir har kansellert internasjonale ruter. Investorer som konfronteres med konsekvenser av sykdommen, flykter fra fremvoksende markeder.

De økonomiske skadevirkningene vil trolig bli verre hvis innenlandsk virksomhet blir påført alvorlige begrensninger. Dette kan skje ved at folk holdes hjemme, og vil ramme hardt fordi landene mangler sterke offentlige systemer som støtter bedrifter og innbyggere. Den tanzanianske presidenten, John Magufuli, har bedt folk om ikke å få panikk. Han har oppfordret folk til å jobbe hardt og gjøre forebyggende tiltak etter hvert som ytterligere grep iverksettes av hans regjering.

Usikkerhet om hvorfor Afrika har hatt så få tilfeller

Det afrikanske kontinentet er flere uker bak resten av verden i spredning av Covid-19, og antall tilfeller er fortsatt bemerkelsesverdig lite, totalt 6 681 tilfeller ifølge Coronavirus i Africa tracker. Sør-Afrika har det høyeste tallet, fulgt av Egypt og Algerie.

Noen forskere mener årsaken til det lave tallet på smittetilfeller er at Covid-19 sirkulerer usynlig over kontinentet, og bekymringen er at Afrika kan være en tikkende tidsbombe. Eksperter og observatører har spekulert i at et lite antall tilfeller rett og slett kan være et resultat av dårlig rapportering og lite testing. Andre mener at Afrika var et skritt foran resten av verden, med tidlig screening på flyplasser og andre innfartssteder. Noen antyder at det tropiske klimaet er mindre gunstig for det nye viruset, men varmefaktoren er fortsatt omdiskutert.

Sarah Jarvis, en britisk lege, har uttalt til BBC Newsday at dråper som bærer viruset kanskje ikke vil holde seg i fuktig luft så lenge, og at varmere temperaturer kan føre til at viruset blir raskere svekket utenfor kroppen.

John Nkengasong, leder for Africa Centers for Disease Prevention and Control, sier at ingen tilgjengelige data støtter varmefaktorteorien. Han påpeker også at det er betydelige utbrudd av Covid-19 i tropiske land, som for eksempel Thailand.

Hvis koronaviruset følger samme mønster som andre virus, med sesongmessige topper om vinteren, vil dette være bekymringsfullt for Sør-Afrika, som allerede har flest tilfeller, og som nå går mot vintermånedene og influensasesongen.

Støtt Transit Magasin
Kjære leser. Vårt mål i Transit Magasin er å levere kvalitetsjournalistikk om globale spørsmål. Vi trenger din støtte for å kunne levere mer kritisk og uavhengig global journalistikk. Det beste bidraget er å tegne et abonnement ved å benytte en av knappene nedenfor. Det er også mulig å gi engangs støttebeløp. Tusen takk for ditt bidrag!

LEGG IGJEN EN KOMMENTAR

Vennligst skriv inn din kommentar!
Vennligst skriv inn navnet ditt her