Nepal i korona-lockdown: FN-soldaten og gateguttene

Vibeke Andrea Sefland. Foto: Privat
Annonse

Det fattige, fjellrike landet Nepal har opplevd flere katastrofer på fem år. I 2015 ble landet rammet av tre enorme jordskjelv. Nå er landet under lockdown grunnet COVID-19-pandemien. I 2015 befant Vibeke Andrea Sefland seg midt i Himalayafjellene da det første jordskjelvet brøt løs. Nå er den tidligere FN-soldaten bestyrer på et barnehjem for gategutter i Katmandu.

I Nepal finner man åtte av de ti høyeste fjellene i verden. Vibeke Andrea Sefland, kaptein i det norske forsvaret og en av verdens mest erfarne kvinnelige fjellklatrere, hadde i 2015 akkurat fullført et ettårig oppdrag for FN som observatør på Golanhøyden mellom Jordan, Syria, Libanon og Israel. 

Etter dette søkte hun om permisjon fra forsvaret for å virkeliggjøre en stor drøm: Å bestige verdens høyeste fjell, Mount Everest.

Annonse
Foto: Privat

25. april 2015 befant hun og resten av klatreteamet seg ved en isbre som ligger i kløften mellom de tre fjellene Mount Everest, Lhotse og Nuptse. De var på 6.200 meters høyde da alt rundt dem begynte å skjelve og buldre. 

– Jeg hører det kommer et snøskred først fra Everest-veggen. Og så hører jeg det jeg tror er et ekko fra Nupthse-veggen. Men det var jo ikke et ekko. Det kom et snøskred der også, og begge var på vei mot meg, forteller Vibeke i et intervju med UNRIC. 

Det hun ikke visste var at det var et jordskjelv som hadde utløst snøskredene. Hun og resten av teamet var heldige. De ble tatt av snøskredet som kom fra Everest-veggen, men ble kun dekket av et tynt lag snø. Andre var ikke like heldige.

I alt døde 22  mennesker på og omkring Mount Everest – og over hundre ble skadet.

Oppe i fjellet visste de imidlertid ingenting om hvor hardt Nepal var blitt rammet av jordskjelvene. Nesten 9.000 mennesker døde og 22.300 ble skadet. Hele landsbyer ble jevnet med jorden. Tre millioner mennesker mistet hjemmene sine og 700 000 falt under fattigdomsgrensen. 

– Vi levde jo i vår lille boble. Vi visste ikke noe om det som skjedde utenfor, forteller Vibeke. 

Vibeke Andrea Sefland. Foto: Privat

På oppdrag for Verdens matvareprogram

Vibeke bestemte seg for å bli igjen i Nepal og hjelpe til med gjenoppbyggingen. Hun hadde vært på oppdrag for det norske forsvaret og FN over hele verden: I Sør-Sudan, Libanon, Tsjad, Kosovo, Irak og Syria. Hun har reist i mer enn 80 land, og kunne nå benytte sin ekspertise og erfaring til å hjelpe landet på beina igjen. 

Jordskjelvene som fant sted 25. og 26. april og 12. mai ødela infrastrukturen til allerede vanskelig fremkommelige områder i Nepal. Ikke langt fra episenteret for jordskjelvene, Madre, åpnet Vibeke det sammenraste Larke-passet på oppdrag for FN-organisasjonen Verdens matvareprogram (WFP).

Foto: Privat

– De trengte noen som kunne lede operasjonen med å åpne et fjellpass på 5.100 moh. Det var 62.000 tonn med mat som skulle over. Jeg ansatte 200 muldyr og 20 muldyrdrivere! forteller Vibeke ivrig.

I regionen Helambu opprettet hun en nødhjelpssentral med forsyninger og legehjelp og hjalp WFP med å kartlegging av behovet for bistand. Der møtte hun også bondesønnen og naturelskeren Lucky, som jobbet som frivillig for Verdens naturfond, som har blitt hennes kjentmann og støttespiller i Nepal siden. 

Lucky og gateguttene

Vibeke endte opp med å bli værende ett og et halvt år i Nepal. Hun bygget skoler, gav legehjelp og distribuerte forsyninger. Etterskjelvene var kraftige og hyppige, og hun bodde derfor i telt på rismarker så ingen bygninger skulle ramle over henne. 

Da ting sakte men sikkert begynte å stabilisere seg for innbyggerne i det fjellrike landet oppdaget Vibeke noen andre som trengte hjelp: gatebarna i Kathmandu.

Man antar at det finnes omkring 5.000 gatebarn i Nepal. Flesteparten er gutter som rømmer fra fattigdom og vold hjemme. På gata blir de ofte ofre for fysisk vold og seksuelt misbruk, og mange ender opp med å ty til rusmidler som limet Dendrite. 

I samarbeid med Lucky og den svenske organisasjonen WeCare, som også finansierer et hjem for gatejenter, ble Sefland i 2016 bestyrer for et hjem for åtte gategutter fra 4-16 år som har foreldre, men kan ikke gjenforenes med dem.

Foto: Privat

Nepal i COVID-19-lockdown

23. mars 2020 sendte Lucky denne meldingen til Vibeke: 

«Today one person coming from France to Nepal infected with corona».

Dagen etter ble hele Nepal og alle landets 30 millioner innbyggere plassert i lockdown. Grensene ble stengt og alle internasjonale flyruter kansellert. Skoler, butikker, treningssentre og kinoer måtte alle stenge dørene. For øyeblikket har Nepal 2.300 registrerte smittetilfeller og ni døde som følge av koronaviruset.

Man antar at det fattige landets økonomi, som er så avhengig av sine fjellturister, vil bli hardt rammet av COVID-19-pandemien. En fjerdedel av Nepals befolkning lever under landets fattigdomsgrense, og fortsatt finnes det mange som bor i de midlertidige husværene som hjelpearbeidere som Vibeke hjalp til med å bygge for fem år siden. 

Foto: Privat

Under slike forhold er det vanskelig å følge myndighetenes smittevernsbestemmelser.

Vibekes gategutter har ikke vært utenfor barnehjemmet på over to måneder. I motsetning til mange andre barn var de heldige som fikk fullføre eksamenene sine i hurten og styrten rett før skolene stengte, men situasjonen deres eksempelgjør likevel hvor vanskelig det er for barn å følge undervisningen når skolene dere er stengt.

UNICEF regner med at 1,5 milliarder barn denne våren ikke har hatt noe klasserom å gå til. Aldri har så mange barn vært forhindret fra å gå på skolen som nå under COVID-19-pandemien.

Vibekes gutter har ikke tilgang til internett annet enn gjennom en mobiltelefon og har ingen egne lærebøker. Digital læring er ikke et alternativ for disse barna.

Foto: Privat

For tiden jobber Vibeke hun som instruktør på Forsvarets vinterskole, NATOs senter for Cold Weather Operations. Hun kan derfor ikke være i Nepal med guttene på barnehjemmet, og pandemien gjør det umulig for henne å besøke dem.

I stedet snakker hun med dem på FaceTime nesten hver dag.

– Jeg savner gutta mine, smiler Vibeke, og viser frem videoer på smarttelefonen sin av guttene som danser og synger, og bilder av plassen de åtte tidligere gateguttene har å boltre seg på: ett gårdsrom, én stue, ett soverom og takterrassen.

Denne artikkelen ble først publisert på nettsidene til UNRIC, 7. juni 2020.

Annonse

Legg igjen en kommentar