Macron og den sorte baronen

Frankrikes president Emmanuel Macron trues – på flere fronter. Også fra helt uventet hold.

Illustrasjon: Fra den franske seren Baron Noir - som viser de politiske og juridiske kampene til er borgermester i Nord-Frankrike. Illustrasjon: HBO
Annonse

Søndag 28. juni avholdes andre valgomgang i det franske lokalvalget. Om vi løfter blikket: Ligger alt til rette for et Macron-le Pen returoppgjør i 2022 – eller kan vi få oss en overraskelse?

Av: Vibeke Knoop Rachline, journalist basert i Paris, og Franck Orban, førsteamanuensis ved Høgskolen i Østfold

Med korona-viruset på hell i Frankrike er tiden nå inne for en ny politisk kurs for en Emmanuel Macron som nok en gang varslet om at han vil «gjenoppfinne seg selv.» Spørsmålet er hvilken. Flere muligheter ligger i skuffen, men målet er krystallklart: gjenvalg i 2022. Problemet er at presidentens popularitet er som en berg- og dal bane.

I krisetider pleier folket å samle seg bak sin leder, som dermed får et fastere grep om makten. Det skjedde ikke eller det gikk fort over under koronakrisen i Frankrike. Kanskje verre: det var statsminister Edouard Philippe som fikk all glansen, mens presidenten forble upopulær. Macron må helst ta et krafttak før sommeren er over for å gjenvinne tilliten.

Eneste lyspunkt er at opposisjonen ikke gjør det bedre. I 2017 ble Macron valgt mot venstre- og høyresiden og Marine le Pen. I 2022 kan han håpe på å bli gjenvalgt i fravær av noe annet.

Annonse

Macron mister også støttespillere. Nylig tapte han absolutt flertall i nasjonalforsamlingen da 17 medlemmer fra hans parti «Republikken Fremad!» gikk ut og dannet en egen gruppe. Han har allerede skiftet ut i underkant av 20 ministre siden han ble president i mai 2017. Det blir vanskeligere å finne ferske fjes man kan stole på når en ny regjering skal på plass, trolig i begynnelsen av juli.

Republikken Fremad! ligger for øvrig an til slakt i kommunevalgets andre omgang 28. juni. Vinden må snu. Statsminister Philippe stiller til valg i Le Havre. Med et solid flertall der blir han vanskelig å omgå. Ryktene vil ha det til at han i tilfellet tap vil kunne byttes ut med en sosialist – eller en kvinne. Men det kan også hende at det bare blir mindre endringer. Ingen vet noe før oraklet, presidenten, har talt. Foreløpig tier han.

Norske TV-seere har kanskje fått med seg den franske serien «Den sorte baronen» som sendes på HBO og gir et svært realistisk bilde av kompleksiteten i fransk politikk. I tredje sesong antydes det et skrekkscenario for Macron, nemlig at en uventet kandidat med populistisk preg kaprer hele presidentvalget.

Vi er ikke der ennå i den virkelige verden. Men et slikt scenario fremstår ikke lenger som absolutt usannsynlig. Flere navn har allerede vært nevnt i forbindelse med valget i 2022, blant annet professoren Didier Raoult, mannen bak «Trumps korona-kur,» komikeren Jean-Marie Bigard eller den høyreradikale journalisten Eric Zemmour. Den siste på banen er filosofen Michel Onfray, som nylig stiftet det identitære tidsskriftet «Folkefronten».

Macron besøkte Raoult tidligere i vår i Marseille og har vært i telefonkontakt med Bigard og Zemmour, noe som setter mer fart i ryktene. Presidentens frykt er at et slikt «uidentifisert politisk objekt» (UPO) fratar ham gjenvalget mot Marine Le Pen. ­

LES OGSÅ:

Ny bok om ‘Terror i Europas hjerte’ gir et mørkt bilde på fremtiden

BOKANMELDELSE: Vibeke Knoop Rachline forklarer noe av terrorens vesen.

Kjære leser – for tilgang til denne artikkelen må du logge inn. 10 dager gratis ved abonnement, ingen bindingstid. Nyhet: Dagspass for 49,-.
Velg blant Abonnement, Årsabonnement eller Dagspass. Allerede abonnent? log in

Onfrays popularitet er ennå beskjeden. Zemmour sa nei til å lede valgkampen for høyresiden ved EU-valget i fjor, men kan endre mening når det gjelder et presidentvalg. En meningsmåling gjort av IFOP i begynnelsen av juni 2020 ga for øvrig Bigard 13 %. Interessant nok var 14% av velgerne som stemte på venstrepopulisten Jean-Luc Mélenchon i 2017 villige til å stemme på ham. Det var også tilfellet for 21% av velgerne som stemte på Marine le Pen og for 35% som støttet de gule vestenes demonstrasjoner. Så faren for at noen dukker opp som kandidat «mot systemet» kan ikke oversees.

Det vil heller ikke være første gang noe slikt skjer i fransk politikk. I februar 1965 kunngjorde komikeren Pierre Dac (alias André Isaac) at han stilte opp til det aller første presidentvalg under den nystiftede femte republikk. Etter måneder hvor han parodierte andre kandidater, ble han høflig oppfordret av rådgivere nær general de Gaulle til å trekke seg. Som tidligere motstandsmann som hadde fulgt de Gaulle til London i 1940 tok Pierre Dac anmodningen til etterretning.

I 1981 stilte også komikeren Coluche (alias Michel Colucci) til presidentvalget for å gjøre narr av fransk politikk. På rekordtid fikk han 16% i meningsmålingene. Etter press og trusler trakk også han seg fra valgkampen, blant annet for ikke å ødelegge seierssjansen for kandidaten for venstresiden François Mitterrand.

En meningsmåling foretatt av instituttet CEVIPOF i slutten av mars 2020 viste at antall sinte franskmenn økte fra 40 til 50 % under koronakrisen. Ingen politisk parti klarte å fange opp denne misnøyen. Den vil ikke gå ned når de sosiale konsekvensene av koronakrisen slår inn med full styrke over sommeren. Velgerne kunne derfor bli fristet av en ny, utradisjonell og antielitisk kandidat. Macron kom selv fra sidelinjen i 2017 for å slå alle kandidater fra etablerte partier på venstre- og høyresiden og Marine le Pens parti Nasjonal Samling.

Samtidig er terskelen for å delta i presidentvalget ganske høy. Blant annet må man ha 500 underskrifter fra landets folkevalgte. Dette kravet har hittil sørget for at ikke-profesjonelle politikere kunne lukes ut og at man unnslipper et scenario som i Italia med Beppe Grillo eller i Ukraina med Volodymyr Zelenskyj.

En ukonvensjonell kandidat ville ellers være en like stor trussel for venstre- og høyrepopulister som Mélenchon og Le Pen som for Macron. Mange velgere kvier seg for å stemme på Le Pen. Flere vil kanskje kunne gjøre det hvis en outsider danker ut Macron ved valgets første omgang. Men mindre et flertall som avskyr Marines le Pen bestemmer seg for å gjøre tabula rasa.

Fakta: Kommunevalget i Frankrike

  • Skjer i rundt 35.000 kommuner hvert sjette år
  • Én eller to omganger
  • 1. omgang i år ble hold 15. mars
  • 2. omgang skulle holdes 22. mars, men ble utsatt til 28. juni pga. koronakrisen

Fakta: Presidentvalget i Frankrike

  • Skjer hvert femte år
  • Én eller to omganger
  • I 2017 vant Emmanuel Macron mot Marine le Pen
  • Neste presidentvalg kommer i april-mai 2022
Annonse

Legg igjen en kommentar