Hviterussland: Karneval mot myndighetenes spesialstyrker

Demonstrasjonene i Hviterussland har preg av karneval. Her ser vi Døden på stylter. Foto: Charter97
Annonse

(MINSK) I Hviterussland fortsetter protestene mot president Aleksandr Lukasjenko. Demonstrasjonene har preg av karneval, og står i grell kontrast til myndighetenes reaksjoner. Demonstrantene får støtte fra kirken, men det er fortsatt ikke tegn til splittelse innad i regimet.

De fredelige protestene i Hviterussland har pågått siden slutten av mai, da hviterussere stilte seg i kø for å skrive under for å gjøre det mulig for alternative kandidater å stille til presidentvalget. 1. september, den første dagen i semesteret, gikk også studentene ut for å delta i demonstrasjonene og fikk det hele til å se ut som starten på en revolusjon der studenter uttrykker misnøye og på den måten tiltrekker mer oppmerksomhet.

Fungerer fredelige demonstrasjoner?

Hviterusserne har allerede blitt kjente for sine kreative måter å demonstrere på. Folk lager stadig nye plakater og kostymer: «Russland i dag – Haag i morgen!», «Jeg har født et barn, jeg er ikke redd!», «Putin, du har forgiftet feil person!».

Det er et stort gap mellom hvordan demonstrasjonene arter seg, med mødre med babyer i barnevogner, folk som har med seg kjæledyrene sine og frivillige som deler ut mat og vann, og på den andre siden myndighetenes måte å håndtere dem på der de kommer med fangetransportbiler, soldater, stridsvogner og piggtråd for å vise hvor godt utrustet de er er. Det hele reiser et viktig spørsmål: Fungerer egentlig fredelige protester, og hva er det endelige målet med dem?

Den russiske bloggeren Maxim Kats har satt ord på noe som er svært viktig for hviterusserne: Positive måter å protestere på trekker til seg flere mennesker, samtidig som de sliter ut myndighetene og folkene deres. Derfor ser demonstrasjonene nå ut som et karneval, der man kan se «døden» på stylter, en stor figur av en kakerlakk og flere forseggjorte likkister. Mens demonstrantene har det moro, svetter politiets spesialstyrkene inni rustningene sine der de løper etter folk i både i sol og i pøsende regn.

29. august opplevde Hviterussland en kvinneprotest, der rundt 10 000 deltok. Kvinnene oppførte seg på en uvanlig måte for demonstranter: De skrek mens de løp, slåss mot politifolk for å beskytte enslige menn i folkemengden, og ropte «du får deg ikke noe!» – dvs. at ingen vil ligge med dem – til spesialstyrkene. Det hele ble en fullstendig fiasko for spesialstyrkene, som ble stående og se forvirrede ut. De var ikke forberedt på å måtte slåss mot kvinner.

Aleksandr Klaskouski, som er leder for analyseprosjekter i det uavhengige nyhetsbyrået BelaPAN, har sagt at det er to ting som kreves for å få til en vellykket revolusjon. Det ene er demonstrasjoner som ikke tar slutt, det andre er splittelser innad i den regjerende eliten. Vi ser at det første kriteriet er på plass, men vi må fortsatt vente på det andre. Til enhver tid kan det være både for tidlig og for sent for folkene rundt Lukasjenko å vende seg mot ham, og det er vanskelig å velge det rette øyeblikket.

Det er helt gratis: Ved å registrere deg med Vipps får du våre nyhetsbrev rett i innboksen 1-2 ganger per uke. Dette er en enkel støtte fra deg, og vi får flere faste lesere. Registrer deg med Vipps, helt gratis. Tusen takk!
Registrer deg med med Vipps Logg inn uten passord med Vipps!
De fredelige demonstrasjonene står i kontrast til myndighetenes håndtering. Her blir en demonstrant arrestert av politiets spesialstyrker. Foto: Tut.by

LES OGSÅ: Hviterussland: Steile fronter mellom presidenten og folket

Arrestasjon av journalister

27. august begynte myndighetenes sikkerhetsstyrker å anholde journalister. Det de stort sett gjorde, var å spørre journalistene om å få se akkrediteringen deres. På den måten fikk de deportert representantene for flere internasjonale medier som manglet akkreditering. Men det største problemet for dem har vært de lokale mediene, som ikke trenger akkreditering for å jobbe i Hviterussland.

I stedet ble disse journalistene ført til politistasjoner, der man krevde at de skulle slette bilder fra kameraene sine som de hadde tatt av politi som anholder folk på gater og plasser. Den hviterussiske fotografen og bloggeren Anton Motolko skrev på Telegram-kanalen sin at årsaken til at de krever bildene slettet, er av hensyn til straffesaker som kan komme senere. Ifølge Motolko frykter folk fra spesialstyrkene å bli stilt for retten, siden såpass mange nå har klaget over ulovlige fengslinger.

I denne sammenhengen er det viktig å få med seg at den russiske propagandakanalen Russia Today nylig dukket opp i Minsk for å dekke begivenhetene der, og for å berømme hvordan president Lukasjenko har håndtert situasjonen. Mens representantene for Russia Today ble arrestert på Uavhengighetsplassen sammen med de andre journalistene, lot spesialstyrkene dem gå straks de fant ut hvem de var.

Massearrestasjonen av journalister gjentok seg 2. september. Denne gangen ble mange av de arresterte journalistene sendt til varetektsfengsle som deltakere i protestene.

LES OGSÅ: Dramatisk i Hviterussland i natt: – Lukasjenko har vist seg som en tyrann

Den katolske kirken støtter demonstrantene

Den katolske kirken har vist solidaritet med demonstrantene, fordømt volden og nevnt demonstrantene i kveldsbønnene sine. Siden 23. august har myndighetene derfor avlyst alle radiosendinger fra St. Simon og Helena-kirken i Minsk, også kjent som Den røde kirken.

25. august hadde demonstranter samlet seg på Uavhengighetsplassen i Minsk, da spesialstyrkene dukket opp. Demonstrantene løp inne i Den røde kirken for å gjemme seg for sikkerhetsstyrkene, som svarte med å stenge døren til kirken for at ingen skulle kunne komme seg ut. Blant dem som søkte tilflukt i kirken var det også journalister.

Etter dette ble prestene fratatt nøklene til kirken, og det ble skiftet lås. Kirken fikk bare utdelt én nøkkel til den nye låsen.

31. august ble den hviterussiske erkebiskopen og metropolitten for den katolske kirken i Hviterussland, Tadeusz Kondrusiewicz, som hadde fordømt handlingene til myndighetene, nektet innreise til Hviterussland. Lukasjenko har uttalt at erkebiskopen hadde reist til Warszawa for konsultasjoner, og deretter hadde havnet på listen over folk som ikke får slippe inn i Hviterussland og Russland.

Fra de siste demonstrasjonene i Hviterussland. Foto: Tut.by

Opposisjonen

31. august kunngjorde hovedkvarteret til presidentkandidaten Viktor Babaryko og styringsrådet som ble opprettet 14. august at de hadde bestemt seg for å etablere et nytt politisk parti, Vmeste som betyr «Sammen». Partiet skal «fortsette kampen og forene alle støttespillere».

Målene er en grunnlovsreform, bedring av økonomien og å gi folk muligheter til å uttrykke sivilt initiativ. I et videobudskap sa Maria Kolesnikova, valgkampleder for Babaryko: «De siste månedene har vi gjort mer enn i de siste 26 årene. Nå er landet vårt i en politisk og sosioøkonomisk krise, men sammen vet vi hvordan vi skal overvinne den.»

Svetlana Tikhanovskaja har ikke stilt seg bak alle uttalelsene til partiet. Hun har spesielt framhevet at grunnlovsendringer ikke er like viktig som at Lukasjenko går av. Tikhanovskaja har heller ikke sluttet seg til partiet. Det har heller ikke den sparkede teatersjefen Pavel Latusjko, som har sluttet seg til motstanden og er med i styringsrådet.

Nylig møtte Lukasjenkos hovedmotstander, opposisjonslederen Sviatlana Tikhanovskaja, Karl A. Lamers, visepresident i NATOs parlamentarikerforsamling, Finlands utenriksminister Pekka Olavi Haavisto og den amerikanske viseutenriksministeren Stephen Biegun for å diskutere situasjonen i Hviterussland.

I mellomtiden har myndighetene både i Hviterussland og Russland fortsatt å påstå at protestene i Hviterussland er organisert fra utlandet. 25. september anklaget den russiske utenriksministeren Sergej Lavrov Ukraina for å forsøke å blande seg i Hviterusslands indre anliggender. Lavrov påstod at det befinner seg rundt 200 militante ukrainske ekstremister i Hviterussland, som er klare til å handle. Før det hadde Aleksandr Lukasjenko flere ganger anklaget Polen og Tsjekkia for å koordinere demonstrasjoner.

Fakta: Hviterussland

Republikk i Øst-Europa. Grenser mot Russland, Polen, Ukraina, Latvia og Litauen.

9.408.400 innbyggere (2020). Av disse er 83,7% hviterussere, 8,3% russere, 3,1% polakker, 1,7% ukrainere og 3,2% andre.

Religion: Ortodoks og katolsk kristendom. 41% er ikke-religiøse.

Hovedstad: Minsk. Andre store byer er Gomel (hviterussisk Homiel), Mogilev, Vitebsk, Grodno (hviterussisk Hrodno) og Brest.

Hviterussland ble et selvstendig land først i 1991. Aleksandr Lukasjenko har sittet som president siden 1994 ved hjelp av en blanding undertrykkelse og valgfusk. Det meste av støtten hans antas å ha vært på landsbygda, blant industriarbeidere og statsansatte og blant eldre. Menneskerettighetssituasjonen omtales som svært ille.

I middelalderen var Hviterussland en del av Rus, en gruppe stort sett slaviske fyrstedømmer i dagens Hviterussland, Russland og Ukraina som var grunnlagt og styrt av etterkommere av skandinaviske vikinger med sentrum i Kyiv (Kiev) i dagens Ukraina. Den viktigste staten i dagens Hviterussland lå rundt Polatsk. Mange hviterussere misliker den norske betegnelsen Hviterussland. På svensk er navnet nylig endret til Belarus som kan oversettes med «Hvite Rus» eller «Rus-land».

På 1300-tallet ble Hviterussland en del av storfyrstedømmet Litauen som senere gikk i union med Polen. På 1700-tallet ble Hviterussland ble det del av det russiske tsarriket. Etter den russiske revolusjonen i 1917 forsøkte hviterussiske nasjonalister å utrope en hviterussisk republikk uten hell. Hviterussland ble delt mellom Sovjetunionen og Polen, og først forent i 1941. Hviterussland var en av republikkene som utgjorde Sovjetunionen.

Under andre verdenskrig var Hviterussland en av de viktigste slagmarkene. Mellom en og to millioner hviterussere mistet livet inkludert 66 % av den store jødiske befolkningen. Etter krigen fant det sted en rask industrialisering. Både under tsarene og i Sovjettiden ble Hviterussland utsatt for en kraftig russifisering som delvis har fortsatt under Lukasjenko.

Denne teksten er oversatt fra russisk til norsk av John Færseth.

For å kunne levere mer global journalistikk er vi helt avhengige av våre abonnenter. Støtt Transit Magasin med et abonnement, og sikre deg samtidig tilgang til alt innhold.




Støtt Transit Magasin
Kjære leser. Vårt mål i Transit Magasin er å levere kvalitetsjournalistikk om globale spørsmål. Vi trenger din støtte for å kunne levere mer kritisk og uavhengig global journalistikk. Det beste bidraget er å tegne et abonnement ved å benytte en av knappene nedenfor. Det er også mulig å gi engangs støttebeløp. Tusen takk for ditt bidrag!

LEGG IGJEN EN KOMMENTAR

Vennligst skriv inn din kommentar!
Vennligst skriv inn navnet ditt her