Annonsere på Transit Magasin
Annonsere på Transit Magasin

Joda Trump, vitenskapen vet: 5 katastrofer som har «alt» å gjøre med klimakrisen

«Det handler om skogrøkting, vennligst husk ordene, veldig enkelt, skogrøkting, vennligst husk det, om skogrøkting, og andre ting», sa president Donald Trump under en valgkamp-tale i Minden, Nevada, lørdag 12. september.

Dagen før hadde han for første gang nevnt de skogbrannene som raser i California, på sin foretrukne kommunikasjonskanal Twitter. Da hadde brannene allerede rast i flere uker, og krevd mer enn tjue menneskeliv.

Trumps uttalelse har vakt reaksjoner. Mange påpeker at dette «andre ting» mot slutten av Trumps uttalelse er en langt viktigere årsak enn skogsrøkt. Klimaendringer, for eksempel. Trump avblåste dette mandag 14. desember, med ordene «det kommer til å bli kaldere igjen, bare vent». For hvordan kan man vite at akkurat denne brannen skyldes global oppvarming?

Eller som Trump sa det: «Jeg tror ikke vitenskapen vet, egentlig».

Vel, å svare på dette er faktisk en egen sjanger i klimaforskningen. Den kalles «enkelthendelse-påvirkning» direkte oversatt til norsk. Forskere oppgir hvor sikker de er ved å snakke om «grader av sannsynlighet» for at global oppvarming har påvirket en værhendelse, og med hvilken andel, sammenliknet med tidlig 1900-tall.

– Vi sliter litt med å få en del ledere til å forstå at vi har ganske god greie på fysikken her. Uten den kunne vi ikke hatt værmeldinger, for eksempel. Trump er en av de lederne. Det er ganske frustrerende, sier Rasmus Benestad, seniorforsker ved avdeling for modell- og klimaanalyse hos Meteorologisk institutt.

Han forklarer forskernes sammenliknende metode med at de ikke kan si noe om oppvarmingens påvirkning på en enkelthendelse uten å se den i sammenheng.

– Regnet starter alltid med noen få dråper før uværet setter inn. Løfter du blikket mot himmelen ser du de mørke skyene og skjønner hva som kommer. Slik er det også med ekstremvær. Det starter med en enkelthendelse, sier han.

Et knippe universiteter, blant annet Universitetet i Oxford, nederlanske KNMI, har inngått et prosjektsamarbeid for å svare ut spørsmålet om klimaendringenes rolle når alvorlig ekstremvær inntreffer. Det heter World Weather Attribution.

Forskerne som deltar har funnet at helt konkrete skogbranner og andre ekstreme værhendelser er påvirket av global oppvarming, – en rekke ganger.

Her er fem av dem:

1) «Black summer»-brannene i Australia

Høsten og vinteren 2019-2020 ble døpt «Black summer» i Australia, etter langvarige og voldsomme skogbranner. Fryktelige bilder av flammehav som slukte alt fra krattskog til hele byer rullet over TV-skjermene. 34 personer døde som en direkte følge av brannene, 417 personer døde av følgeskadene etter å ha inhalert brannrøyk, og mer enn 3500 hjem ble ødelagt.

Brann- og redningsetaten i New South Wales jobbet på spreng for å slukke branner i delstaten. Her har mannskap rykket ut til Goulburn St. Liverpool (2019). Foto: FIRE AND RESCUE NSW


Sammenhengen mellom global oppvarming og Black summer- skogbrannene i Australia ble undersøkt i år. 
De fant at en så høy risiko for skogbranner som det var denne sesongen, er 30 prosent mer sannsynlig i dag sammenliknet med i 1900, grunnet global oppvarming.

Studien ble utført ved å mate tallene fra «brannvær-indeksen» (Fire Weather Index) inn i ulike klimamodeller. Indeksen brukes av meteorologer verden over for å varsle sannsynligheten for skogbranner, og er satt sammen fire ulike værmålinger: Luftfuktighet, temperatur, fordampning og vindhastighet. «FMI-indeksen viser en signifikant trend mot høyere risiko for brannvær siden 1979», konkluderte studien (indeksen ble utviklet i 1976).

Høye temperaturer er en sterk driver bak skogbranner. I desember 2019 noterte flere steder i Australia varmerekorder og hetebølger, med temperaturer over 40 grader enkelte steder.

«Hetebølger så ekstreme som observert i 2019/20-sesongen ville vært en til to grader kaldere på begynnelsen av 1900-tallet, og en hetebølge på denne intensiteten er ti ganger så sannsynlig nå som den ville vært rundt 1900».

En ting er sjansen for at en skogbrann inntreffer. En annen faktor er sjansen for at den blir så ødeleggende som «Black summer»-brannene ble.

«Sannsynligheten for alvorlig skogbrann har økt med 9-gangeren», konkluderer forskerne. Det kan delvis tilskrives klimaendringerFor Black summer-brannene var to andre klimadrivere viktige, og disse er relatert til tørke fordi de styrer skydannelse og dermed regn: Et værsystem i Det indiske hav som kan sammenliknes med El Nino, samt det sørlige vindbeltet. Uvanlig aktivitet i disse systemene forklarer mer enn halvparten av nivået av tørke i Australia i perioden, konkluderer rapporten. 

Hetebølgen, og derigjennom klimaendringene, bidro til tørken ved å øke fordampingen av fuktighet fra både planter og jordsmonn.

2) California-branner de siste 50 årene

I fjor publiserte et knippe forskere en rapport der de konkluderte at i perioden mellom 1972 og 2018 har California opplevd en femdobling i utbredelse av skogbranner. Dette skyldes hovedsaklig en åttedobling i skogbrann-utbredelse om sommeren. Sistnevnte skyldes «svært sannsynlig» lavere luftfuktighet på grunn av global oppvarming, konkluderte forskerne.

Tre år tidligere, i 2016, publiserte et forskerteam en rapport som konkluderte at i perioden 1984 til 2015 bidro menneskeskapte klimaendringer til at 4,2 millioner hektar ekstra skog brant i perioden. Det var en dobling av areal sammenliknet med hva en kunne ventet seg uten global oppvarming.

Skogbranner i California i 2015 ødela over 1200 hjem. Foto: Jeff Head, Public Domain

3)  Orkanen Harvey i Texas

Da orkanen Harvey traff Texas den 25. august 2017, ble opplevde delstaten en katastrofal flom skapt av rekordmye regn. I løpet av tre dager øste det ned en meter med regn over Houston og omkringliggende byer. 80 personer døde, og 100 000 mennesker ble hjemløse.

Fra orkanen Harvey.

I desember samme år slapp forskere en rapport som konkluderte med at klimaendringer hadde gjort rekordregnet tre ganger mer sannsynlig. Forskerne konkluderte videre med at selv om verdenssamfunnet skulle klare å begrense den globale oppvarmingen til to grader, vil ekstremregn på dette nivået bli ytterligere tre ganger så sannsynlig på slutten av dette århundret.

4) Storflommen i Bangladesh

Samtidig som texanerne kjempet mot vannmassene hos seg, opplevde Bangladesh de verste elve-oversømmelsene sine i senere historie, tre på rad. Over 1000 døde, og 41 millioner mennesker i regionen ble berørt. Hjelpeorganisasjoner omtalte det som en humanitær katastrofe. Det bare fikk ikke like mye oppmerksomhet i mediene som Harvey. I juli i år opplevde innbyggerne igjen stor flom, en tredjedel av landet deres lå under vann. Flommen omtales som den verste på et tiår av sjefen for landets flomvarsel-senter, Arifuzzaman Bhuiyan.

Tilbake til 2017: Året etter publiserte et forskerteam en rapport som fant at global oppvarming doblet sjansen for det ekstreme 6-dagers regnet som inntraff før regntiden nordøst i Bangladesh, sammenliknet med tidlig 1900-tall.

Forskerne trakk imidlertid også fram et annet interessant funn: Luftforurensingen i regionen det siste tiåret spiller inn en motvirkende effekt på oppvarmingen: Den virker kjølende. Hvis forskerne brukte kun det siste tiåret som referanseperiode, var det derfor mindre sannsynlig at ekstremregnet skulle inntreffe. Det er en fattig trøst for Bangla-folket, all den tid luftforurensing er en folkedødare samfunnet prøver å bli kvitt.

Forskere som deltar i det nevnte WWA-prosjektet analyserte ekstremregnet både fra en hydrologisk og en meteorogisk vinkel. Begge metodene fant at klimaendringer økte sjansen for regnet med en faktor på en til to.

5) «Helveteshullene» i Sibir

Det første halvåret av 2020 var en periode med uvanlig høye temperaturer i Sibir. Småbyen Verkhoyank nord i Russland registrerte rekordhøye 38 grader den 20. juni. Hetebølgen kom med en rekke alvorlige etterdønninger: Skogbrann, smeltet permafrost, og sist men likefullt jævlig: En invasjon av skadedyr.

Varmen i sommer medførte ytterligere tilbaketrekning av sjøisen langs den arktiske russiske kysten, og 56 megatonn CO2 slapp ut i atmosfæren idet skogen brant.

Oppvarmingen skaper enorme permafrost-kratere. Det ser ut som en bombe har eksplodert. Hullet skapes idet enorme mengder med opplagret metangass i bakken slippes ut når den underjordiske «lommen» smelter. Dette 50 meter dype hullet har fått navnet «krater 17» av forskningssenteret i Yamal – nettopp, det er 16 andre slike hull i regionen. Fenomenet ble første gang registrert i 2014.

Krater 17. Foto: SCIENTIFIC CENTER OF THE ARCTIC I YAMAL

Forskere fra Frankrike, Tyskland, Nederland, Russland, Sveits og Storbritannia analyserte snittemperaturen mellom januar og juno 2020 for den større regionen, og den varmeste maksimale daglige temperaturen i juni for Verkhoyansk.

«Vi fant at i begge tilfellene hadde disse hendelsene vært umulige uten menneskeskapte klimaendringer»skriver forskerne.

De konkluderte med «høy sikkerhet» at global oppvarming gjorde hetebølgen «600 ganger mer sannsynlig». Forskerne kom også frem til at, klimaendringer inkludert, var hetebølgen «en veldig sjelden hendelse» som ikke er ventet å inntreffe oftere enn hvert 130 år.

NB: Alt kan ikke tilskrives klimaendringer

Det er ikke kun klimaendringer som har skylda for skogbrannene i California. Avisa New York Times trekker i podcasten The Daily fram en annen, viktig grunn til at det nå må settes opp 22 nye gravsteiner i delstaten. Den er mer knyttet til naturkrisa enn klimakrisa, og er relativt sammenliknbar med en del flom- og rasbygder i Norge:

Dårlig samfunnsplanlegging.

Den amerikanske, føderale staten stiller krav til utbetalinger av midler fra staten til delstatene. Ett av disse er å sørge for nok boliger til befolkningen, herunder sårbare grupper. Delstatene bygger så der det tilsynelatende er billigst: I villmarka. Hvor brenner det i skogbrannsesongen? I villmarka!

Amerikanerne har rett og slett bygget samfunn på steder der det ikke burde bo folk av naturgitte grunner. Og når husene har brent ned, er systemet gjennomgående dreid mot insentiver for å gjenoppbygge på samme sted, ifølge NYT.

Som i Norge er det forsikringsbransjen som har tatt føringen i for å få folk ut av denne livsfarlige runddansen i California. De vil ikke gi folk forsikring på hus i slike områder. Det har skapt en debatt i California, av frykt for at det vil drive fraflytting og boligkrasj for de som blir igjen – mange av dem allerede karakterisert som «sårbare grupper».

Dette er en artikkel hentet fra Filter Nyheter, som satser på journalistikk som går i dybden. Les mer om oss her!

LES OGSÅ

FØLG

1,627FansLik
512FølgereFølg
924FølgereFølg
- Annonse -spot_img

SISTE NYTT