Av generalsekretær Ingrid Rosendorf Joys og regional representant i Latin Amerika, Ingvill Breivik, i Caritas Norge.
«Total fred» har vært målet til Colombias president Gustavo Petro. Det har han langt i fra lykkes med. I stedet er landet preget av sjokk, politisk uro og økt sikkerhetsnivå etter at senator og pre-presidentkandidat Miguel Uribe Turbay ble hardt skadet i et drapsforsøk 7. juni.
Angrepet på Uribe, som representerer partiet Centro Democratico på høyresiden, ble fordømt fra alle politiske leirer. Det ble gjennomført av en 15 år gammel leiemorder fra et fattig nabolag i Bogota, men det er fortsatt uvisst hvem som står bak. I etterkant har flere politikere og familiemedlemmer mottatt trusler og presidenten innkalte til et krisemøte med fokus på sikkerhet i valgkampen. I mangel på tillit til Petro var det ingen fra opposisjonen som stilte. Dette bidrar til å undergrave presidentens lederskap og til mer splittelse, sier kritikerne. Samtidig foreslår sentrale venstresidepolitikere en nasjonal pakt for å stanse volden. En av dem er Maria Jose Pizarro, datter av presidentkandidaten og tidligere geriljaleder Carlos Pizarro som ble drept i 1990.
Polarisering og frustrasjon
Hva som har utløst drapsforsøket er usikkert. Men fra opposisjonen har det kommet beskyldninger om at Petros aggressive retorikk er en viktig årsak. Han har kalt meningsmotstandere for nazister og annet stygt, mens Petro omtales som diktator, rusavhengig, utro og gal. Den politiske debatten er svært polarisert, og preget av desinformasjon og falske nyheter. Manglende gjennomslagskraft i parlamentet, og lite fremgang i å sikre «total fred» har også bidratt til økt frustrasjon. I stedet har sikkerhetssituasjon forverret seg med økende kontroll av illegale væpnede grupper, som i Catatumbo der den nasjonale frigjøringshæren (ELN) bidro til en eskalering av konflikten i januar. Samme dag som presidenten innkalte til krisemøte, ble fylkene Valle de Cauca og Cauca rammet av 24 angrep, med åtte personer drept og 28 skadet. Eksplosjoner i byer som Cali skaper frykt og bekymring over hva som kan skje videre. Mens politikerne krangler har også tvangsrekrutteringer av mindreårige til væpnede grupper økt markant.
Minner om 80- og 90-tallet
Dagens colombianske valgkamp starter med utfordringer som kan minne om 80- og 90-tallet da flere presidentkandidater ble drept og de store byene var preget av katastrofale sikkerhetssituasjoner. Selv ble Uribes mor, journalisten Diana Turbay kidnappet og drept av Pablo Escobars folk i 1991. Og da hans bestefar, Julio César Turbay Ayala, ledet landet fra 1978 til 1982 ble vold svart med kraftige sikkerhetstiltak og militær opptrapping. Mens opposisjonen gir Petro skylden for drapsforsøket, peker eksperter og kommentatorer på at han har et spesielt ansvar for å skape ro og orden. Det har han ikke lykkes med. Det er heller ingen enkel oppgave i en tid der politiske motstandere vinner frem ved å bidra til destabilisering.
Politikernes respons på situasjonen fremover blir derfor avgjørende. Vil de la voldsspiralen eskalere eller sette folket og freden foran egne politiske interesserer og ego?
Ber om fredelig valgkamp i felles brev
Caritas, som i en årrekke har bidratt i freds- og forsoningsarbeidet, følger situasjonen nøye. Med forankring i den katolske kirken har vi støttet både nasjonale fredsforhandlinger og lokale initiativer for å fremme dialog, rettferdighet og beskyttelse av sårbare grupper. Vi frykter at angrepet på Uribe vil svekke den allerede skjøre tilliten til fredsavtalen med FARC og de pågående prosessene med andre væpnede grupper. Dette er også bakgrunnen for et felles brev, signert kirken, ombudsmannen og en rekke FN-organer, der de ber politiske partier, presidentkandidatene, statens kontrollorganer og andre involverte aktører om å forplikte seg til en fredelig valgkamp. I brevet lister de opp ni punkter som kan bidra til dette, som å respektere retten til fredelige protester og til å bruke ikke-voldelig språkbruk.
Caritas Norges vil på sin side fortsette å støtte våre samarbeidspartnere i landet, samt forsterke innsatsen for demokratisk deltakelse og ikke-voldelige løsninger.
