| KLIMAMELDING: I dag la Regjeringen fram stortingsmeldingen «Klimaplan for 2021-2030». EU skjerper i disse dager sine klimakutt til 55 prosent fra 1990-nivå innen 2030, opp fra et tidligere mål på 40 prosent. Regjeringens klimplan risikerer dermed å få permitteringsvarsel nærmest før den legges fram, meldte NTB/ABC Nyheter i morges.Leder i Spire, Julie Rødje, mener at regjeringen har gjort minimalt for å redusere utslipp i kvotepliktig sektor: – Norsk eksport av fossile utslipp er ti ganger så store som våre nasjonale utslipp. Klimakrisa bryr seg ikke om landegrenser. Fra Greenpeace gis det ros for enkelttiltak, men kritikk for de lave ambisjonene: «Gode enkelttiltak, spesielt 3-dobling av CO2-avgiften, men for alt for lite ambisiøse mål, og håpløst at den klimafiendtlige oljeindustrien ikke tas tak i.» Les reaksjoner på klimameldingen hos Naturpress.Minst troverdighet i reaksjonene har Frp som egentlig ikke bryr seg om klimapolitikk, men fronter sitt standpunkt for norsk (olje)industri, for dermed å tekkes sine kjernevelgere. Arbeiderpartiet vil ha større ambisjoner: – Jeg er overrasket over at man ikke legger seg på samme ambisjonsnivå som EU og de fleste andre industrialiserte land, sier Espen Barth Eide, Aps energi- og miljøpolitiske talsperson. Både Rødt og Ap er opptatt av at klimaomstilling må ha en sosial og geografisk fordeling. – Meldingen er solid og peker mot en grønnere fremtid. Mange av oss ville ha ønsket oss enda mer krutt, men realpolitisk er dette forventet. Det er ingen grunn til å tro at AP, SP og SV ville kunne ha levert noe bedre, kommenterer Andrew P. Kroglund i Naturpress. |
| COVID-19 HINDRER FLYKTNINGER: Korona-pandemien førte til en nedgang i antall mennesker som søkte om asyl i EU på 30 prosent de første ni månedene i 2020. Reise-begrensninger og en innstramming ved EUs yttergrenser gjorde det enda vanskeligere for mennesker som behøver beskyttelse i Europa. Omlag 310.000 mennesker søkte om beskyttelse i EU de tre første kvartalene i 2020, mot 467.000 samme periode 2019, ifølge data fra Eurostat. Mer enn 60 prosent av alle asylsøknader ble levert i Tyskland, Spania og Frankrike. Dette skriver Sophie Stuber i The New Humanitarian, 7. januar. |
NORGE I FNs SIKKERHETSRÅD: Norge har nå fått tildelt sin tredje komité i FNs sikkerhetsråd: Norge skal lede arbeidsgruppen om barn og væpnet konflikt. Dette i tillegg til sanksjonskomiteen om Nord-Korea og sanksjonskomiteen om IS/al-Qaida, som vi meldte om dette nyhetsbrevet i går.
Dermed er Norges første uke i Sikkerhetsrådet ved veis ende. NUPI-forsker Niels Nagelhus Schia var på NRK Radio i går for å forklare:hva skal vi bruke plassen i Sikkerhetsrådet til?Programmet kan du høre på denne lenken.
Til slutt denne uka velger vi å hente fram en kommentar fra Flyktninghjelpen og Jan Egeland fra 28. desember: «Beskyttelse av sivile, trygg tilgang til nødhjelp, forbedrede antiterror-resolusjoner og sanksjoner. Dette er noen av sakene Norge bør prioritere når vi nå inntar Sikkerhetsrådet», skriver han i Dagsavisen.
