Under pandemien øker menneskehandel: – Ofrene har mistet støtte fra samfunnet

Annonse

(SKOPJE / Transit magasin) Mange «frivillige» sexarbeidere har mistet levebrødet og krever mer hjelp fra samfunnet. Samtidig er dette gode tider for sexbasert menneskehandel, men er desto verre for de som har kommet seg ut av grepet.

Det er en kjølig, grå januar-ettermiddag i hovedstaden i Nord-Makedonia, Skopje. 31 år gamle Monika Tasevska og 38 år gamle «Jessika» går langs byens prostitusjonsgater. Innimellom glir en bil forbi. Både potensielle kjøpere og prostituerte er enkelt å telle. Slik har det vært siden koronapandemien tok til i mars 2020.

— Vi kan knapt forsørge oss selv. Regjeringen har vedtatt fire økonomiske hjelpepakker i løpet av pandemien, men sexarbeidere er ikke inkludert. De som bare lever av sexarbeid lider enormt, sier Jessika til Transit magasin.

Jessika, som er transkvinne, har vært prostituert i 18 år og Monika Tasevska har vært prostituert i 10 år. De jobber også deltid i STAR-STAR, som er Balkans eneste rettighetsorganisasjon for prostituerte. Det er en del av Den internasjonale komiteen for sexarbeideres rettigheter i Europa, ICRSE, som er på krigsstien.

De sier at prostituerte har blitt rammet spesielt hardt under pandemien, og at europeiske regjeringer har glemt – eller ignorert – dem i deres støttepakker. I løpet av den første koronabølgen, fra midten av mars til midten av juni 2020, var det nedstengning og sporadiske portforbud i Nord-Makedonia, i likhet med mange andre land. Prostituerte som solgte sex på gata, i barer og nattklubber, mistet levebrødet. Samtidig gikk etterspørselen etter sexkjøp ned.

— I tre måneder kunne jeg ikke jobbe i det hele tatt. Heldigvis har jeg en deltidsjobb. Derfor har jeg klart meg, sier Monika Tasevska, som også har en sønn å forsørge.

Det er helt gratis: Ved å registrere deg med Vipps får du våre nyhetsbrev rett i innboksen 3-4 ganger per uke. Dette er en enkel støtte fra deg, og vi får flere faste lesere. Registrer deg med Vipps, helt gratis. Tusen takk!
Registrer deg med med Vipps !

Fattigdom

Inntektstapet har blant annet ført til at noen har mistet hjemmene sine. Som nødstilte borgere har de rett til matpakker og ly for hjemløse.

— Det er bare grasrotorganisasjoner som hjelper dem, sier Jessika.

STAR-STAR har innsamlingsaksjoner til fordel for de hardest rammede. De, i likhet med ICRSE, mener at roten til problemet er at prostitusjon ikke er lovlig eller regulert i mange europeiske land. I Nord-Makedonia er sexhandel ikke ulovlig med mindre en tredjepart, for eksempel en hallik, er involvert. Men prostitusjon er ikke et anerkjent eller regulert yrke. Sexarbeidere har ikke rett til økonomisk støtte i tilfelle tap av inntekt, og ingen spør om deres mening før viktige sosiale beslutninger tas, for eksempel under pandemien.

— Vi må inkluderes i beslutningsprosessene. Ellers vil ingen tiltak omfatte sexarbeidere, sier Jessika.

Det overordnede målet for STAR-STAR, som for lignende organisasjoner, er at prostitusjon blir lovlig og regulert. Som skattebetalere vil prostituerte ha de samme rettighetene som andre yrker.

— Det er ingenting vi heller vil enn å betale skatt, men regjeringen nekter oss det, sier Monika Tasevska.

Udokumenterte verst rammet

Selv i land der prostitusjon er lovlig og regulert, som i Nederland og Tyskland, har det vært forbud i lange perioder under pandemien. Der har imidlertid prostituerte krav på dagpenger, men bare hvis virksomheten er registrert. I følge Luca Stevenson, koordinator for ICRSE i Nederland, jobber mange prostituerte i disse landene ulovlig på grunn av tungvinte registreringsregler.

«Fremfor alt papirløse migranter får ikke lov til å jobbe lovlig», sier Luca Stevenson i en e-post.

Da grensene stengte under den første koronabølgen, var det mange papirløse, prostituerte migranter som ikke klarte å komme seg hjem. Det hadde ikke annet valg enn å fortsette prostitusjonen.

Ifølge den tyske sexarbeiderrettighetsaktivisten Liad Hussein Kantorowicz gjennomførte politiet i Berlin til å begynne med en ren klappjakt på dem. Mange ble bøtelagt. Først etter press fra sexarbeiderorganisasjoner begynte politiet å fokusere på å stoppe sexkjøperne i stedet. En strategi som ligner lovgivningen i Norge og Sverige, dvs. at prostitusjon er lovlig, men det å kjøpe sex er ulovlig.

I juli 2020 ga Norsk Pro Center ut en rapport om situasjonen for prostituerte i Norden under pandemien. Her er det hovedsakelig utenlandske kvinner som selger sex. Rapporten viser at selv her har mange falt mellom to stoler i forhold til samfunnets støttetiltak. For å overleve har de blitt tvunget til å selge sex selv under pandemien. Monika Tasevska og Jessika begynte å selge sex igjen i midten av juni 2020. De tar imot sexkjøpere i leilighetene sine – med helsen som innsats. Det er selvfølgelig umulig å holde 1,5 meter sosial avstand under et samleie.

— Det fungerer ikke med munnbind. Nesten alle kunder vil ha oralsex, men de fleste foretrekker å ha sex bakfra. Det er mindre risikabelt enn andre stillinger, hevder Jessika.

— I tillegg er alle vinduer i rommet åpne under akten. Etterpå desinfiserer vi leilighetene og skifter sengetøy, sier Monika Tasevska.

Frivillige sexarbeidere

Tidligere fant sexkjøpere dem på internett, via anbefalinger fra andre prostituerte eller hotellpersonale. Nå godtar de bare faste kunder. De kjenner ingen som har vurdert å slutte med prostitusjon på grunn av pandemien.

— Nei. Og jeg elsker jobben min. Selv når jeg blir så gammel at jeg må bruke stokk, vil jeg fortsette med den, sier Jessika.

Det var økonomiske problemer som fikk dem til å begynne å selge sex.

— I utgangspunktet ble jeg sexarbeider fordi det ga raske penger, men først etter noen uker innså jeg at dette var det jeg ønsket å jobbe med. Det gir meg både nytelse og penger, sier Jessika.

Monika nikker og er enig. Samtidig er det nettopp økonomiske problemer som har lokket millioner av mennesker over hele verden over i hendene på menneskesmuglere. Nord-Makedonia er både et destinasjonsland og et transittland for sextrafficking. STAR-STAR har 360 registrerte medlemmer, men det er anslagsvis 3600 prostituerte i landet. Spørsmålet er hvor mange av disse er såkalte «frivillige sexarbeidere»?

— Jeg vet bare om én sexarbeider som er et trafficking-offer. Jeg kan ikke kommentere sextrafficking fordi STAR-STAR bare kommer i kontakt med frivillige sexarbeidere, sier Jessika.

Gunstig for menneskehandlere

Den internasjonale organisasjonen La Strada / Open Gate bekjemper menneskehandel og gir støtte til ofrene. Maja Varoshlija er leder for organisasjonens sosialhjelpsprogram i Skopje. Hun vet heller ikke hvor mange av landets prostituerte som er der av egen fri vilje.

— Jeg kan ikke svare på det fordi alle jentene vi kommer i kontakt med er blitt tvunget inn i det, sier hun.

I følge en rapport fra FNs kontor for narkotika og kriminalitet, UNODC, gir pandemien gunstige vilkår for menneskehandlere. De har tilpasset seg situasjonen raskt, hovedsakelig ved å bruke moderne kommunikasjonsteknologi.

Pandemien har ført til økt arbeidsledighet og fattigdom globalt, men de som er hardest rammet er selvfølgelig land som er fattige fra før. Der søker mange desperat på nettet etter veier som kan føre til en bedre fremtid. De kan lett bli ofre for menneskehandelens falske løfter om godt betalte jobber i fremmede land. La Strada opprettet nylig et falskt nettsted om jobbtilbud i EU. Flere unge mennesker oppga uten å nøle både personlig informasjon og kontaktinformasjon.

— Ingen klikket på de interne lenkene som førte til informasjon om at «nettsteder som dette er den vanligste måten å bli lurt til menneskehandel på», sier Maja Varoshlija.

Stengte skoler har ført til at barn og unge har brukt mer tid på nettet enn før. Både for å studere og sosialisere.

— Dette øker også risikoen for at de blir manipulert til å eksponere seg seksuelt på nettet, sier Maja Varoshlija.

Låst

La Strada har landets eneste beskyttede innkvartering for traffickingofre. Flertallet av de rundt 200 jentene som har blitt innkvartert der siden begynnelsen av 2000-tallet, er i alderen 12-17. Dette er hovedsakelig nordmakedoniske jenter som har havnet i tvungen prostitusjon etter å ha blitt lurt av falske tilbud om godt betalte jobber i underholdnings- eller restaurantbransjen.

— De holdes vanligvis låst i leiligheter. På dagtid har de fleste jobbet med å rydde eller servere på restauranter. På kveldene har de blitt tvunget til prostitusjon. Det handler altså om både arbeidskraft og sexhandel. De får sjelden lov til å beholde penger selv, men noen ganger får de nytt, sexy undertøy eller sko. Noen har fått mat på restaurantene, men de fleste har måttet nøye seg med en sandwich av og til, sier Maja Varoshlija.

Siden sommeren 2020 har ingen nye traffickingofre blitt registrert av La Strada. Ifølge Maja Varoshlija handler ikke dette om at menneskehandelen har minket. Tvert imot.

— Menneskehandlerne jobber mer i det skjulte. Under pandemien ligger det meste av myndighetenes oppsøkende arbeid nede, og det samme gjør etterforskning av organisert kriminalitet, sier hun.

Avbrutt rehabilitering

UNODC advarer også om at mindre ressurser til å håndheve lovene gjør det enklere for menneskehandlerne. Tidligere skjedde tvungen prostitusjon hovedsakelig i barer og restauranter i Nord-Makedonia. Slik virksomhet pleide tidligere å bli avdekket under inspeksjoner på arbeidsplassen. Under pandemien har underholdningslokalene enten vært helt stengt, eller har som nå, blitt stengt tidlig på kveldene.

— Nå foregår utnyttelsen i private hjem, og myndighetene vet ikke hvor de skal lete lenger, sier Maja Varoshlija.

La Strada hjelper også ofre for sexhandel med medisinsk, psykologisk og sosial støtte for traumebehandling og reintegrering i samfunnet. Pandemien har rammet rehabiliteringsprosessen hardt. Helsevesenet prioriterer korona-pasienter, og sosialkontorene har vært stengt i lange perioder.

— Det har også blitt vanskeligere for dem å finne arbeid. Andre har mistet de nye jobbene sine, sier Varoshlija.

Rapporter fra flere deler av Europa forteller om at kvinner som har sluppet unna menneskesmuglere, faller tilbake i prostitusjon etter å ha mistet de nye jobbene sine. Maja Varoshlija kan ikke svare på om dette også er tilfelle i Nord-Makedonia. Pandemien har ført til store hull i kommunikasjonen med myndighetene.

— Det er vanskelig å beskrive nøyaktig hvordan sexbasert menneskehandel ser ut under pandemien, men det er tydelig at ofrene har mistet støtte fra samfunnet, avslutter hun.

Teksten er oversatt fra svensk til norsk av Kjetil F. Aasmundsson.