En som definitivt kommer til å få mye oppmerksomhet i årene som kommer er Amanda Gorman fra Los Angeles. Hennes fremførimg av «The Hill We Climb» under innsettelsen av Joe Biden som president i januar 2021 har allerede gått sin seiersgang.
Hun er like mye lyriker som aktivist. «The Hill We Climb» ble ferdigskrevet da stormingen av Kongressen skjedde et par uker før innsettelsen. Diktet er et godt eksempel på poesi og aktivisme:
— Det høres mer ut som en rap enn et dikt, sa en av elevene mine da vi viste dem fremføringa av «The Hill We Climb». — Godt observert, sa jeg.
LES OGSÅ: Her kan du lese hele diktet som ble fremført under innsettelsesseremonien i januar.
Om diktet i seg selv har skyhøye poetiske kvalitet er nemlig ikke like interessant. Det er måten det blir fremført på som bergtar.
For diktene til Amanda Gorman er like mye slam poetry. Det er ikke rimene, men rytmen og leken med språkets betydning som er det sentrale. Og stedet det formidles på er like viktig som ordene som sies. Når stedet er Capitol Hill, blir tittelen «The Hill We Climb» til noe helt konkret.
«The Hill We Climb» er et leilighetsdikt, altså et dikt skrevet til en spesiell anledning. Og den spesielle anledningnen var innsettelsen av presidentenen i USA. Det kan man godt kalle en «spesiell anledning».
Kommer på norsk til høsten
I 2017 var hun den første som ble utnevnt som USAs «National youth poet laureate». Hun ga ut diktsamlingen «The One for Whom Food Is Not Enough» to år før.
Den helt nye samlingen «The Hill We Climb: Poems» er planlagt for utgivelse på Gyldendal til høsten:
— Jeg ble dypt rørt av Amanda Gormans innsettelsesdikt. Noen ord, setninger og bøker har en kraft som kan forandre verden til et bedre sted. Amanda er i besittelse av en slik unik kraft, og vi er så stolte og begeistret over å utgi henne i Norge, sier forlagsdirektør Anne Cathrine Knudsen.
Hennes arbeider fokuserer på oppvekst i Los Angeles, undertrykkelse, feminisme, rasisme og den afrikanske diasporaen.
Amanda Gorman har vært en tydelig og interessant stemme i flere år, selv om hun ikke er særlig kjent i Norge før nå. Hun debuterte som sagt i 2015. Og i forbindelse med National youth poet laureate i 2017 hadde hun flere opptredener.
Se hvordan det gikk da Amanda Gorman forteller om den gangen hun dro på audition for en rolle i The Lion King på Broadway i 2017:
— Poetry is for everyone, because at its core it’s all about connection and collaboration, sier hun i denne TED-ed-videoen fra 2019. Poesi bygger ikke murer, men broer, sier hun:
— Poetry has never been the language of barriers, it’s always been the language of bridges.
Amanda Gorman er utvilsomt en god historieforteller og bruker kroppen, blikket og språket på en kreativ måte. Hun er rett og slett en god formidler. Jeg tror ikke det er særlig kontroversielt å hevde at det er konsensus på akkurat det området.
I diktet «Fury and Faith» snakker om hun om likeverd og sosial rettferdiget. Dette opptaket er fra 2020:
Det er ganske rart å vite at Amanda Gorman hadde store taleproblemer som barn, og samtidig imponerende hvordan hun har klart å jobbe seg ut av det. Selv ser hun på det som en styrke:
— I always saw it as a strength because since I was experiencing these obstacles in terms of my auditory and vocal skills, I became really good at reading and writing. I realized that at a young age when I was reciting the Marianne Deborah Williamson quote that ‘Our deepest fear is not that we are inadequate, our deepest fear is that we are powerful beyond measure’ to my mom.
Så langt er historien om Amanda Gorman en historie om å holde ut. Og det tipper jeg hun kommer til å fortsette med i mange år. Hennes historie er også en fortelling om å ikke godta sosial urettferdighet, og en historie om styrken som ligger i fellesskapet:
— We are striving to forge a union with purpose, to compose a country committed to all cultures, colors, characters and conditions of man.
I dette intervjuet med CNN forteller Amanda Gorman om hvordan hun skrev og diktet, og forberedte seg til å snakke med omtrent hele verden som publikum:
Denne artikkelen ble først publisert på Lærerbloggen, basert på et blogginnlegg av Martin Johannessen, og gjengitt i Transit magasin med tillatelse.
