De dødes dag innbyr til en spirituell, fargerik og lystig feiring, som handler om å hedre livet og akseptere døden som en naturlig del av det.
Meksikanere utfordrer døden, gjør narr av den, kjærtegner den og feirer den, hevder den meksikanske poeten og Nobelpris-vinneren Octavio Paz i essayboken Ensomhetens labyrint (1950). I meksikansk kultur anses døden som noe naturlig, i motsetning til i en del vestlige land, hvor mange helst vil undertrykke tanken på den. I stedet for at høytiden vies den vonde sorgen, skal de døde inkluderes i de levendes fest. For virkelig borte er ikke de som har forlatt oss, før det ikke er noen igjen til å huske dem.
Fargerikt alter
De dødes dag, eller Día de los muertos, er en eldgammel tradisjon som stammer fra mesoamerikanske urfolk, hovedsaklig aztekerne i dagens sentrale Mexico. Siden 2008 har feiringen stått på UNESCOs liste over immateriell kulturarv.
Den viktige høytiden er på samme tid familieorientert og storskalapreget, da den foregår både i private hjem og i offentligheten. Den døde får et dedikert hjemmealter, kalt ofrenda (fra spansk ofrecer, «tilby»), pyntet med portretter, ringblomster, stearinlys, hodeskaller og personlige gjenstander. Ofte består det av tre nivåer, for himmel, jord og underverden. Ved alteret plasseres god mat og drikke som den døde satte pris på.
På kirkegårdene blir det også dekorert og gitt offergaver, mens i gatene er det parader med musikk, fargerike klær og skjelettkostymer. Det spilles, danses, spises pan de muerto («dødebrød» som er rundt og søtt med beinformet deigdekor oppå) og selges sukkerbaserte hodeskaller i forskjellige størrelser, som representerer de dødes ulike alder. Mange spiselige hodeskaller har navnet til de døde på, men de kan også gis til levende mennesker med deres navn på – ikke som en morbid spøk, men som en leken påminnelse om skjebnen, og at vi skal feire livet.
«Halloweenisering»
Nettopp det at døden ikke skal være skremmende – og at det religiøse aspektet fortsatt er viktig – gjør i utgangspunktet De dødes dag vesensforskjellig fra Halloween (31. oktober). Jane Lavery, foreleser i Latinamerika-studier ved Universitetet i Southampton, skriver i artikkelen Strictly not Halloween: why Day of the Dead is misunderstood – and why that matters (2022) at selv om mange briter er klar over at De dødes dag ikke er en «meksikansk Halloween», brer «halloweeniseringen» – og kommersialiseringen – om seg.
Hollywood bidro til trenden med James Bond-filmen Spectre (2015), som åpner med at Daniel Craig i skjelettkostyme beveger seg gjennom en diger parade i Mexico by. I 2017 kom den populære animasjonsfilmen Coco fra Diney-eide Pixar, der den meksikanske tolvåringen Miguels opplevelser relatert til De dødes dag ble gjenstand for en debatt om kulturell appropriasjon. Mange hadde i bakhodet at Disney i 2013 hadde prøvd å registrere «Día de los muertos» som varemerke i forbindelse med den kommende filmen (en søknad de trakk etter massiv kritikk på sosiale medier).
«Festivalen har gjennomgått en verdensomspennende kulturell transformasjon på grunn av globalisering og den internettbaserte verden vi lever i», skriver Lavery. «Det har ledet til at De dødes dag har blitt skilt fra sine lokale røtter og religiøse betydning, og blitt til et objekt for massekonsum».
Fakta:
De dødes dag feires årlig 1. og 2. november, men forberedelsene er gjerne i gang i slutten av oktober. 1. november returnerer barnesjelene, og 2. november de voksne sjelene.
Aztekernes hyllest av dødsgudinnen Mictecacihuatl er senere blandet med katolsk tro. Før de spanske erobrerne kom, foregikk feiringen fra slutten av juli til midten av august.
Vanlige innslag er bl.a. ringblomster og ulike former for calaveras (hodeskaller). De fire elementene er representert på alteret: vann skal slukke sjelens tørst, stearinlys (ild) i korsform vise vei, mat (jord) nære, mens papel picado (perforert papirbånd, luft/vind) symboliserer sjelens reise.
Feiringen foregår primært i Mexico, men også i andre latinamerikanske land og blant meksikansk diaspora over hele verden.
Frilansjournalist med fokus på Russland og Latin-Amerika, og tidligere frivillig for American Field Service (AFS) i Costa Rica.
