Annonsere på Transit Magasin
Annonsere på Transit Magasin

Norge vil ikke stemme mot atomvåpen i FN: – Resolusjonen sier det regjeringen mener, sier en kritisk Kjell Magne Bondevik

Leder for Oslosenteret og tidligere statsminister, Kjell Magne Bondevik, mener norske myndigheter stemmer mot egne standpunkter: — Norsk stemme for resolusjonen hadde betydd et økt press, sier han til Transit magasin.

Norge stemte fredag 28. oktober avholdende til en FN-resolusjonen om atomvåpens humanitære konsekvenser. Resolusjonen sier at «av hensyn til menneskehetens overlevelse må atomvåpen aldri igjen bli brukt, under noen omstendighet». 

Dette kunne Norge altså ikke stemme for. 141 land, inkludert to NATO-land stemte ja til resolusjonen. 12 land stemte nei. 31 land inkludert Norge stemte avholdende. 

En av de som reagerer på Norges standpunkt er Kjell Magne Bondevik, tidligere statsminister og nåværende leder av Oslosenteret for fred og menneskerettigheter: «Samholdet i NATO hadde nok tålt om det var tre (eller flere) land som stemte for resolusjonen», skrev han på Twitter kort tid etter avstemningen.

Kjell Magne Bondevik. Foto: Oslosenteret

Hvorfor mener du at Norge burde stemt for resolusjonen som 141 land stemte for?

— Fordi resolusjonen sier det som regjeringen mener og som statsministeren har uttrykt nemlig at atomvåpen aldri må brukes, sier Bondevik til Transit magasin. 

Hvilke praktiske konsekvenser vil denne FN-resolusjonen om atomvåpens humanitære konsekvenser kunne få, og hva betyr det at Norge ikke stemte for?

— Den vil forhåpentligvis bidra til et økt internasjonalt press for å bli kvitt atomvåpnene. Norsk stemme for resolusjonen hadde betydd et økt press. To andre Nato-land stemte for, sier Bondevik til Transit.

Sverige og Finland endret standpunkt

Hellas og Nord-Makedonia var de eneste NATO-landene som stemte for resolusjonen. Sverige og Finland stemte for i fjor, endret standpunkt til avholdende i år, og stemte dermed nå på linje med NATO-landene. Sverige og Finland venter på å få godkjent sine NATO-søknader.

Fra avstemningen: 141 land, inkludert to NATO-land stemte ja til resolusjonen. 12 land stemte nei. 31 land inkludert Norge stemte avholdende.

Også i august ble det avhold en tilsvarende avstemning: Under tilsynskonferansen for Ikkespredningsavtalen (NPT) i New York ble det votert over en tilsvarende uttalelse, om at atomvåpen aldri mer må benyttes på grunn av de enorme humanitære konsekvensene. Norge ville heller ikke den gang støtte uttalelsen.

Anja Lillegraven. Foto: Leger mot atomvåpen

— Vi er fryktelig skuffet over at Norge ikke står sammen med det store flertallet av verdens stater og tydelig sier at atomvåpen er uakseptabelt. Særlig i dagens situasjon, når det er så avgjørende å styrke tabuet mot bruk av atomvåpen, sier Anja Lillegraven fra Leger mot atomvåpen, til Transit magasin.

— I hvilke sammenheng er det Utenriksministeren mener at det vil være riktig å ta i bruk et våpen som er laget for massedrap av sivile? spør Lillegraven.

Norsk Folkehjelp, Nei til Atomvåpen og Norske Leger mot Atomvåpen har vært i New York, for å følge avstemningen. 

— I våre samtaler med norske og utenlandske diplomater er det ingenting som tydet på at Norge jobbet for å få likesinnede til å stemme for resolusjonen om atomvåpens humanitære konsekvenser, til tross for lovnader om økt satsing i Hurdalsplattformen.

— Løftebrudd

Norsk Folkehjelp mener regjeringen bryter med løftene i Hurdalsplattformen: 

— Utenriksministeren burde gitt ordre om norsk ja-stemme når FN skulle ta stilling til denne resolusjonen, i den spente situasjonen med Russland der risikoen for bruk regnes som større enn under den kalde krigen, sier Norsk Folkehjelps generalsekretær, Henriette Westhrin. — At atomvåpen aldri må brukes igjen er et standpunkt som Norge burde kunne stå for i FN. Tabuet mot bruk av atomvåpen må forsvares med nebb og klør.

Hun viser til at statsminister Jonas Gahr Støre har vært tydelig på at atomvåpen aldri må brukes igjen, og hun mener at regjeringen derfor taler med to tunger om dette viktige spørsmålet.

Henriette Westhrin, portrettfoto
Generalsekretær i Norsk folkehjelp, Henriette Westhrin. Foto: Norsk folkehjelp

— Vi var så glade for at Hurdalsplattformen tydelig sa at Norge vil gå foran og løfte det humanitære perspektivet når det gjelder bruk av atomvåpen. Dette er ikke NATO-linjen. Derfor er vi nå ekstremt skuffet over at regjeringen trekker seg, sa Westhrin til Transit magasin når vi snakket med henne etter NPT-tilsynskonferansen.

— Aldri har det vel vært tydeligere at Norges styringspartier Arbeiderpartiet og Høyre driver dobbeltenking om atomvåpen. De sier i FN at Norge vil ha kjernefysisk nedrustning, men er selv en del av problemet, sier Westhrin nå.

Statssekretær Eivind Vad Petersson forklarte da til Aftenposten: «Som regjering står vi inne for innholdet. Vi jobbet for å få andre Nato-land til å slutte seg til. Det viste seg ikke å være mulig. Da ville vi ikke som eneste Nato-land bryte med alliansepartnere». 

LENKE: Her er hele resolusjonsteksten (PDF)

LES OGSÅ

FØLG

1,627FansLik
512FølgereFølg
924FølgereFølg
- Annonse -spot_img

SISTE NYTT