Dette er et innlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Delta i debatten? Send innlegg til debatt@transitmedia.no.
Den 25. januar 2023 ble fire supportere utvist fra Australia Open. De hadde viftet med russiske flagg på tribunen. Hendelsen i Australia Open skapte overskrifter over hele verden, og viser at det er vanskelig å stenge storkonfliktene ute fra idretten.
Idrett samler folk på tvers av landegrenser, og har et enormt potensial for propaganda. Dette vet ethvert statsoverhode.
Spillerne kan brukes som talerør for nasjonens propaganda.
Når idrett blir politikk
Sportsvasking er ikke et nytt fenomen. Et av de mest kjente eksemplene på dette har vi fra 1936, da Adolf Hitler dekket OL i Berlin inn i enorme bannere med hakekorset. Det ble også da tatt til orde for en boikott, men olympiaden gikk som Hitler hadde planlagt.
Vi kjenner sportsvasking i nyere tid fra stadig flere idrettsarrangement, men hva skal vi gjøre med det?
Det er ingenting som er mer fantastisk enn å se et idrettsarrangement med deltakere fra flere ulike nasjoner. Det ér samlende, men det kan også splitte oss. For hvordan er det vel for en ukrainsk utøver å stå side om side på startstreken sammen med en som kanskje måneder tidligere tjenestegjorde i den russiske hæren?
Skylder vi ikke ukrainerne å støtte dem også emosjonelt og symbolsk, ikke bare med våpen?
Hvitt flagg eller total utestengelse?
De russiske utøverne har fått delta under hvitt flagg, også under tenniscuper. På den måten kan de brukes som brikker i det storpolitiske spillet. De fungerer som ambassadører for landet sitt, selv om flagget deres er hvitt.
18. mars 2022 avholdt Putin et stort show, og holdt en tale til folket for å markere årsdagen for annekteringen av Krym. På scenen ved siden av Putin stod flere OL-utøvere med symbolet «Z» på brystet.
De ble utøvere i Putins propagandakamp. Skal vi unngå at Putin bruker sine idrettsutøvere slik, må de utestenges helt.
Krig er også en kamp om folks sinn
En krig kjempes ikke bare i skyttergravene. En krig handler også om å vinne folks hjerter og sinn. Den handler også om å stå i solidaritet med den parten som blir angrepet. Vi må stå sammen med ukrainerne. De skal slippe å måtte konkurrere side om side med en russisk utøver som kanskje neste måned retter en geværmunning mot dem.
Symbolikken i å utestenge russisk kultur, som også sport er, er kanskje det ukrainerne trenger for å fortsette sin motstandskamp mot angriperen. En krig kjempes også i det stille, ved å snu ryggen til, ved å velge bort.
La oss velge bort de russiske alternativene nå, så de får kjenne på konsekvensene av den krigen de nå fører. Propagandaen i Russland handler i stor grad om å fortelle et annet narrativ, et der Vesten er den aggressive part. En måte å vise at dette ikke stemmer er å utestenge, avvise og velge bort det russiske nå. En kald skulder viser kanskje at det putinske verdenssynet ikke stemmer med virkeligheten.
Jo flere russere som opplever denne diskrepansen, jo større er sjansen for at de snur seg mot makthaverne og stiller spørsmålstegn til narrativet de har fått servert.
Så lenge bombene faller
For ikke mange dager siden fant jeg en «Z» tagget i Oslo på en lyktestolpe. Det gikk frysninger over meg. Propaganda er virkningsfylt, Putins narrativ har nådd helt fram til Oslos gater.
Vi kan alle ta oss i å drømme om fred. At vi igjen en dag skal synge «We Are the World» sammen på en enorm tribune, russer side om side med ukrainer, mens fyrverkeriet lyser opp himmelen. Så lenge det eneste fyrverkeriet de ser i Kyiv er russiske raketter, blir det galt av oss å delta under de samme olympiske ringer som russerne. Til tross for at flagget deres er tilsynelatende uskyldshvitt.
Ja, idrett handler om fellesskap, broderskap og bånd på tvers av nasjoner. Likevel, så lenge de samme utøverne brukes for å styrke kampmoralen i Russland virker det mot sin hensikt å bidra til Putins PR-kampanje.
Denne kronikken er skrevet av Inger-Marie Brenna Schjønberg, historie-student (MA) ved Universitetet i Oslo.
