Høyesterett i Estland avsa dom 11. oktober i år. Estlands første klimarettssak endte med historisk seier til klimaforkjemperne.
Globalt skal antall såkalte klimasøksmål nå ha kommet opp i 2.400. Også Høyesterett i Norge har behandlet et klimasøksmål, der staten i desember 2020 vant over Greenpeace og Natur og Ungdom.
Behandlingen i rettssystemet i Estland har pågått siden våren 2020. Saken handlet om hvorvidt det statseide energiselskapet Eesti Energias skulle få bygge oljeskiferanlegget Enefit280-2. Det sa Høyesterett nei til, ved å trekke tilbake en byggetillatelse som var gitt. Byggingen har kommet godt i gang.
– Vi er glade for at domstolen anerkjenner alvoret i klimaendringene, sier Fridays for Futures estiske aktivist Kertu Birgit Anton, i FoFs pressemelding, og fortsetter:
– Som retten påpekte, kan driften av et oljeanlegg begrense folks grunnleggende rettigheter, og byggingen av et oljeanlegg ser ikke ut til å være så nødvendig for at Estland skal få det til å fungere for enhver pris. Hvert tonn klimagasser som vi kan holde unna atmosfæren er en seier for samfunnet og naturens velvære.
Stor miljøseier. Et prestisjenederlag for myndighetene
Det er ingen liten seier klimaforkjemperne kan notere seg. Regjeringen i Estland tilførte i mars 2020 aksjekapitalen til Eesti Energia med 125 millioner euro for å bygge skiferoljeanlegget, og myndighetene må med rettsavgjørelsen sies å ha blitt påført et sviende prestisjenederlag. Om lag 230 millioner euro i byggekostnader skal allerede ha blitt brukt av det statseide energiselskapet, på dette prosjektet.
Kärt Vaarmari, juridisk ekspert ved Senter for miljørett, anser avgjørelsen som svært viktig.
– For første gang behandlet Høyesterett beslutningsvilkårene for bygging av et prosjekt med stor klimapåvirkning, noe som ga viktig klarhet. Avgjørelsen viser at rettsnormene forplikter offentlige myndigheter til å håndtere klimakrisen og at klimamålene som er satt i de nasjonale utviklingsdokumentene må tas i betraktning. Det er vesentlig at avgjørelsen i tillegg til juridisk argumentasjon også er basert på vitenskap, for eksempel har domstolen basert seg på IPCC-rapporter og tatt hensyn til estisk klimagassprognoser. Dersom planen for oljeanlegget går gjennom, vil spørsmålet om klimakonsekvensutredning absolutt være et viktig tema i den videre miljøkomplekse tillatelsesprosedyren, sier Vaarmari.
Saken ikke ferdig?
Anlegget er påbegynt. De lokale myndighetene i Narva-Jõesuu, stedet der fabrikken ligger, har til tross for dommen ikke tenkt å gi seg. Ifølge den estiske avisen Postimees vil lokalstyresmaktene forsøke å fremme saken nok en gang.
