Eksperter: Skjult agenda bak Israels opptrapping på Vestbredden

Israels massive angrep på den okkuperte Vestbredden er ikke bare forsøk på å slå ned væpnet palestinsk motstand. Sterke krefter er ute etter mer, tror eksperter.

– Ser man det isolert, så kan man selvsagt si at Israel driver terrorbekjempelse og er opptatt av egen sikkerhet, sier Marte Heian-Engdal til NTB.

– Ser vi det i sammenheng og måten det utføres på, så går det ikke lenger an å konkludere på annen måte enn at Israel har intensjon om å gjøre livet så vanskelig som mulig for flest mulig, sier hun.

Heian-Engdal er assisterende direktør ved NOREF Senter for internasjonal konfliktløsning, forfatter og har forsket lenge på konflikten mellom Israel og palestinerne.

Kjørte over likkister

39 palestinere ble drept i forrige ukes israelske angrep nord på Vestbredden, 21 av dem i Jenin. Hundrevis ble såret, hus ble sprengt, gater revet opp og vann- og elektrisitetsnettet ødelagt.

De israelske soldatene nektet journalister adgang mens operasjonen pågikk, ambulanser og helsepersonell ble beskutt og nektet å evakuere sårede, og livredde innbyggere satt i dagevis forskanset i hjemmene sine.

– Ambulansene ble beskutt og ambulansepersonell ble nektet adgang. De fikk ikke engang hente ut de drepte, fortalte lederen for palestinsk Røde Halvmåne i Jenin, Mahmou al-Saadi.

Kjørte over lik

83 år gamle Tawfiq Qandeel ble skutt 30. august, og en rystende video delt i sosiale medier viser et israelsk militærkjøretøy som delvis kjører over liket av den gamle mannen.

To dager senere ble tre gutter drept fra en nabolandsby etter å ha levert brød til innbyggere i Jenin, den yngste av dem tolv år.

Israel brukte både kampfly og helikoptre i angrepene, og Jenins gater er revet opp av israelske Caterpillar-bulldoser.

Kollektiv avstraffelse

Heian-Engdal mener de israelske angrepene og ødeleggelsene åpenbart bærer preg av å være kollektiv avstraffelse.

– Det framstår som om de rett og slett vil skremme folk, både fra å delta i militante grupper, men også fra å yte enhver annen form for motstand mot okkupasjonen, sier hun.

– Veldig mange palestinere er nå livredde for å sende ungene sine på skolen eller butikken. Hvis Israel virkelig er ute etter å bekjempe terror, slik de sier, så virker dette totalt stikk motsatt, sier Heian-Engdal.

Produserer motstand

– Slik avskrekking virker mot sin hensikt, og det tror jeg at israelerne er klar over, sier førstelektor i Midtøsten-studier ved Universitetet i Oslo, Dag Henrik Tuastad.

– Man produserer mer motstand enn det man forebygger, sier han til NTB.

Israelske styrker har siden 2021 gjennomført flere store offensiver i Jenin under påskudd å av å slå ned væpnet palestinsk motstand.

Bare siden oktober i fjor er nærmere 200 palestinere drept i disse aksjonene, de fleste ifølge FNs nødhjelpskontor (OCHA) ubevæpnede sivile og mindreårige.

De væpnede palestinske gruppene som inngår i de såkalte Jenin-brigadene lever derimot i beste velgående og framstår sterkere og bedre væpnet enn noensinne.

Bestemødre og pasienter

Da Al Jazeera-korrespondenten Shireen Abu Akleh ble drept av israelske soldater i Jenin i 2022, vakte det berettiget internasjonal oppsikt.

Mindre omtale fikk de ti palestinere som ble i et angrep i januar året etter, blant dem en 61 år gammel bestemor.

Tidligere i år stormet israelske soldater forkledd som sykepleiere og kvinner Ibn Sina-sykehuset i Jenin og likviderte tre pasienter som lå og sov. Et åpenbart brudd på folkeretten, slo Leger Uten Grenser fast.

Kritikken var også krass da israelske soldater i juni i år surret en såret palestiner fast til panseret på en militærjeep og brukte ham som menneskelig skjold i Jenin.

Et større bilde

– De bruker overdreven makt, uten tanke på sivilbefolkningen, sier Tuastad.

Både han og Heian-Engdal mener å se et større bilde bak de israelske operasjonene.

Flere israels statsråder har tatt til orde for annektering av Vestbredden, og de mest ytterliggående snakker om å fordrive palestinerne til arabiske naboland.

– De sier det rett ut, konstaterer Heian-Engdal.

– Derfor må vi vurdere om Israel faktisk er ute etter noe annet enn å bekjempe terror, det blir veldig snevert å tolke det som bare det, mener hun.

– Det er oppsiktsvekkende hvordan statsminister Benjamin Netanyahu nylig viste fram en plansje der Vestbredden inngikk som en del av Israel, sier Tuastad.

– Hos enkelte råder det utvilsomt en politisk aksept for «transfer» – en vilje til å drive palestinerne bort fra Vestbredden, sier han.

Mirakel for bosettere

Israels bosettingsminister Orit Strock har omtalt krigen i Gaza som et mirakel for bosetterbevegelsen og en gyllen anledning til å utvide bosetningene på Vestbredden.

– Jeg føler det som om jeg har stått og ventet i et veikryss, og nå har det blitt grønt lys, sa hun i en tale i utposten Givat Hanan sør for Hebron i begynnelsen av juli.

Omtrent samtidig ble det kjent at Israel hadde godkjent over 5000 nye boliger i bosetningene, som FNs sikkerhetsråd har slått fast er ulovlige.

Utenriksminister Espen Barth Eide (Ap) var blant dem som reagerte sterkt og kalte det «totalt uakseptabelt».

Voldelige bosettere

Høyrenasjonalistiske bosettere angriper stadig oftere den palestinske lokalbefolkningen, setter fyr på hus og biler, raserer olivenlunder og forgifter brønner.

Elleve palestinere er siden oktober i fjor drept av bosettere på Vestbredden, ofte med israelske soldater som passive tilskuere.

– Soldatene som tjenestegjør på Vestbredden, har blitt mer og mer brutale, de blir stadig tettere sammenfiltret med bosetterbevegelsen, og bosetterne har på den måten også skaffet seg mer makt, sier Heian-Engdal.

– Det er verdt å merke seg at lederen for den israelske sikkerhetstjenesten Shin Bet nylig advarte og sa at jødisk terrorisme på Vestbredden utgjør en eksistensiell trussel for Israel, sier Tuastad.