Temperaturøkningen som anslås er mer enn dobbelt så stor som målet på 1,5 grader som ble avtalt for nesten ti år siden.
Det går fram av den årlige Emissions Gap-rapporten, som sammenligner landenes løfter om å kutte klimautslipp med de reelle behovene for kutt. FNs miljøprogram UNEP står bak rapporten.
Fortsetter utslippene som nå, mener forfatterne at temperaturstigningen etter all sannsynlighet vil ende opp på mellom 2,6 og 3,1 grader i 2100.
– Det triste i dette årets rapport er at det faktisk ikke er noen globale tegn til vesentlige framskritt, sier Anne Olhoff, som er sjefrådgiver ved UNEP Copenhagen Climate Centre og vitenskapelig redaktør for rapporten.
Utslippene øker
– Vi står mer eller mindre på stedet hvil i forhold til i fjor. Vi har sett en stigning i utslippene av drivhusgasser i stedet for et fall, sier hun.
– Basert på eksisterende politikk går vi mot en global oppvarming på 3,1 grader. Hvis alle land fullt ut lever opp til de målene de har satt seg fram mot 2030, ser vi likevel fortsatt en global oppvarming på 2,6 til 2,8 grader, sier hun.
Ifølge rapporten vil en temperaturstigning i denne størrelsesorden være katastrofal og ha ødeleggende virkning på mennesker, planeten og økonomien.
I øyeblikket har vi hatt en temperaturstigning på 1,3 grader, ifølge Olhoff.
Fryktelig pris
FNs generalsekretær António Guterres sier at verden allerede betaler en fryktelig pris for manglende klimahandling.
– Menneskeheten betaler en fryktelig pris for mangelen på handling mot global oppvarming, og tiden renner ut for å korrigere kursen og unngå en klimakatastrofe, sier Guterres.
– Enten gjør verdens ledere noe for å bygge bro over utslippsgapet, eller så går vi hodestups inn i klimakatastrofen. Og det er fattigste og mest sårbare som blir hardest rammet, sier han.
Guterres sier at det er de mer velstående G20-landene som først og fremst må være langt mer ambisiøse i den neste runden av klimaforpliktelser neste år.
Varmeste året hittil
Rapporten offentliggjøres få uker før FNs neste klimatoppmøte i Aserbajdsjan, etter et år med en rekke dødelige og destruktive værhendelser, som også ligger an til å bli det varmeste i historien.
Verdens fattigste er de som er hardest rammet av tyfoner og hetebølger i Asia og Karibia, flom i Afrika og tørke og omfattende skogbranner i Latin-Amerika.
– Denne nye rapporten er skremmende og dyster lesning, sier generalsekretær i Verdens naturfond WWF Karoline Andaur.
– Flaut for Norge
– Dette er spesielt flaut for Norge som aldri har nådd noen av sine nasjonale klimamål. Og nå får vi tydelig beskjed av FN om å skru opp innsatsen, sier hun og legger til at alt går galt for Norges klimatroverdighet.
Andaur viser til at regjeringen ikke har klart å legge fram en klimaplan for 2030 i Stortinget og har utsatt klimameldingen for 2035.
– Riksrevisjonen har gitt regjeringen ramsalt kritikk for manglende klimastyring, og Grønn bok rapporterer fortsatt ikke på klimaeffekten av statsbudsjettet. Det er forbausende at det går an å gi så blaffen i den mest alvorlige krisen verden står i, sier hun videre.
Kalde gufs
Klimarådgiver i Kirkens Nødhjelp, Matilde Angeltveit, sier at rapporten bør gi alle som leser den, kalde gufs.
– Den viser at uten en radikal og enestående rask reduksjon i utslipp vil vi overskride Parisavtalens temperaturmål på 1,5 grader.
– Norge har et betydelig større ansvar for klimaendringene enn mange andre av verdens land, spesielt de fattigste. Når verden må kutte 42 prosent innen 2030 og 57 prosent innen 2035, må vi gå lenger, sier hun og mener regjeringen må melde inn et nytt mål på 80 prosent innen 2035.
Dårlige utslippstall i Norge og Sverige
For en uke siden ble det kjent at norske klimagassutslipp regnet fra vårt forbruk økte med hele 7 prosent på ett år.
Tallet, som er litt usikkert, kommer fra en ennå ikke publisert rapport fra Miljødirektoratet, som Aftenposten har fått lese.
Denne økningen er på størrelse med hva som slippes ut fra hele landbruksektoren og nesten all veitrafikk her i landet.
Norge er ikke alene med å slite med klimamålsettinger. I en helt fersk statistikk fra byrået SCB i Sverige går det fram at utslippene i Sverige økte med 5,6 prosent i andre kvartal, sammenlignet med samme kvartal i fjor. Det skriver Aftenposten.
Dette er de høyeste utslippene i et andre kvartal i Sverige siden 2021, ifølge en analytiker.