Dette er et innlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger.
I statsbudsjettet for 2026 er utdanningsposten til fattige land kuttet med en fjerdedel. Bare de siste fem årene har norske kutt ført til at 2,6 millioner skoleplasser står tomme.
Globalt kuttes bistanden jevnt over og konsekvensene er alvorlige. Unicef har estimert at utdanningskutt globalt gjør at seks millioner flere barn står utenfor skolen i 2026 enn i 2023. Det er vanskelig å forstå at et rikt land som Norge velger å svekke støtten til det som kanskje er den viktigste faktoren for å bekjempe sosial ulikhet og fremme økonomisk vekst i utviklingsland.
Regjeringen har vært tydelige på at politikken ute og politikken hjemme skal henge sammen, og at det å arbeide mot ulikhet er blant hovedprioriteringene. Det er lite som er så treffsikkert for å redusere fattigdom og begrense ulikhet som at barn og unge får utdanning av kompetente lærere. Studier viser at hele 50 % av den økonomiske veksten og 40 % av fattigdomsreduksjonen i verden skyldes økte utdanningsnivåer.
Men dette må prioriteres.
Mangelen på slik satsning innebærer ikke bare en kortsiktig innskrenkning, men også langvarige konsekvenser for global fred og sikkerhet.
Klasserommet og kampen for likestilling
Regjeringen har løftet frem likestilling og kampen for en rettferdig verdensorden som sentrale prioriteringer. Dette er særlig viktig i en tid der autoritære krefter forsøker å innskrenke jenters rettigheter og deres rett til å bestemme over egen kropp. I forslaget til statsbudsjett for 2026, blir det foreslått å øke bistanden til målretta likestillingstiltak med 80 millioner kroner. Det er bra, men kampen for likestilling begynner i klasserommet. Det er der jenter får kunnskap og trygghet og det er i klasserommet mye av seksualitetsundervisningen foregår.
Når Norge kutter i utdanningsbistanden, bidrar vi til tommere klasserom og en mer ustabil verden for alle. FNs utviklingsprogram har dokumentert at hvert år med utdanning reduserer sannsynligheten for å bli rekruttert til voldelige ekstremistgrupper med 13 %. Utdanning er ikke bare et verktøy for utvikling – det er et vern mot radikalisering og konflikt.
Stortinget bør snu utviklingen
Fellesskolen har vært en bærebjelke i norsk samfunnsutvikling. Den har skapt sosial mobilitet og økonomisk vekst. At Norge nå fraskriver seg ansvaret for å bidra til det samme internasjonalt, er skuffende. Vi håper det nye stortingsflertallet ser verdien av å øke støtten til global utdanning og velger å reversere kuttet.
Av
Geir Røsvoll, Utdanningsforbundet, Henriette Westhrin, Redd Barna, Erik Lunde, Strømmestiftelsen , Hjalmar Bø, Digni, Marit Sørheim, Atlas-alliansen, Bjørn Andreas Gundersen, Operasjon Dagsverk , Lene Strømme, ADRA Norge, Henriette Johnstone, SAIH, Kari Helene Partapuoli, Plan International Norge, Maria Greenberg Bergheim, UNICEF Norge, Jon Oddvar Holthe, Skolenes Landsforbund, Elin Tvedt, Right to Play Norge
