Dette er et innlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger.
President Lula har valgt å satse på å redusere avskoging, å stanse miljøforbrytelser, samt å anerkjenne og beskytte urfolks og andre tradisjonelle gruppers landrettigheter. Alt dette er svært velkomment, og vi er glade for at Brasil og Norge fortsetter samarbeidet om disse sakene.
2024 var imidlertid det første året da den globale gjennomsnittstemperaturen nådde 1,5°C over førindustrielt nivå. Det bør være en vekker for verdens stater, slik at man nå styrker innsatsen for klimarettferdighet, og behovet for et taktskiftet gjelder også Brasil og Norge.
Amnesty International mener at det internasjonale samfunnet må lykkes på tre områder, om vi skal lykkes med å redusere utslipp, bremse global oppvarming, og unngå de verste konsekvensene av klimaendringene:
- miljø- og menneskerettighetsforkjempere må beskyttes bedre
- klimafinansieringen må økes kraftig, og
- vi trenger en rask og rettferdig utfasing av fossil energi.
Miljø og menneskerettighetsforkjempere i fare i Brasil
342 miljø- og menneskerettighetsforkjempere ble drept eller forsvunnet i Brasil mellom 2012 og 2021, ifølge Global Witness, et tall som var høyere enn noe annet land i verden. 85 % av disse skjedde i Amazonas. Selv om antall drap ser ut til å ha falt, har ikke volden nødvendigvis avtatt.
Landkonflikter er en av de viktigste driverne bak disse overgrepene. Tømmer, dyrkbar mark, mineraler, olje og fornybar energi er blant naturressursene som tiltrekker seg interesse fra mange ulike aktører; politikere, næringsliv og mer eller mindre organisert kriminalitet.
Den brasilianske forskeren Carlos Nobre har advart om at Amazonas, som har en avgjørende rolle i regulering av globale temperaturer, nærmer seg vippepunktet, der den vil gå gjennom irreversibel endring og forvandle seg til savanne. Nobre antyder at dette kan skje ved 20-25 % avskoging eller hvis den globale oppvarmingen når 2-2,5°C. Miljø- og menneskerettsforkjemperne som beskytter skog spiller derfor en avgjørende rolle, men til stadighet fattes det politiske beslutninger som undergraver sikkerheten deres.
For eksempel vedtok den brasilianske kongressen i sommer et lovforslag kjent som «ødeleggelsesloven», som ville svekke prosessene knyttet til miljølisenser dramatisk. Selv om president Lula la ned 63 vetoer mot lovforslaget, la han ikke ned veto mot bestemmelser som ville tillate fast-track prosesser for såkalte «strategiske prosjekter» hvor blant annet oljeprosjekter vil kunne godkjennes uten fullstendig vurdering av miljømessige og menneskerettslige konsekvensene.
De som mest effektivt beskytter skogen er urfolk, og andre tradisjonelle grupper, som gjerne står i frontlinjen i denne kampen.
Frank Conde Tangberg
Brasil har heller ikke ratifisert den regionale Escazú-avtalen som ville forpliktet landet til økt åpenhet rundt miljøspørsmål og å styrke beskyttelsen av miljøforkjempere – til tross for at Lula oppfordret kongressen til å ratifisere avtalen. COP30-vertskapet har også til gode å oppfylle en dom fra Den inter-amerikanske menneskerettighetsdomstolen ved å styrke rammeverket og politikken for beskyttelse av menneskerettsforkjempere.
De som mest effektivt beskytter skogen er urfolk, og andre tradisjonelle grupper, som gjerne står i frontlinjen i denne kampen. Derfor er det viktig å anerkjenne og beskytte deres rettigheter til sine forfedres landområder. Selv om myndighetene har trappet opp innsatsen her, jobber sterke politiske krefter for at urfolk kun skal få anerkjent sine tradisjonelle landområder dersom de var til stede på disse i 1988 når Brasils grunnlov ble vedtatt – en tese kjent som Marco Temporal. Til tross for at denne tesen ble avvist av Høyesterett, og til tross for gjentatte advarsler fra FNs spesialrapportør, Amnesty International og andre sivilsamfunsorganisasjoner, har senatet godkjent et lovforslag som vil annullere anerkjennelsen og avgrensningen av urfolksterritorier i tråd med denne tesen.
Klimafinansiering
Det er de rike statene som har bidratt mest til klimakrisen, og dermed bør betale den største delen av regningen. På COP29 ble man enige om målsetninger, som i seg selv var alt for lave, og både det statene har forpliktet seg til og de det har bidratt med er milevis unna hva som trengs.
I 2024 ble Rio Grande do Sul rammet av ekstremregn og flom som rammet 2,4 millioner mennesker, hvorav 600.000 ble fordrevet fra hjemmene sine, 184 døde og 25 er savnet. Ved blant annet å ha styrket beredskap og iverksatt klimatilpasningstiltak, hadde Brasil kunnet redusere omfanget av skadene.
Klimaendringer rammer skjevt. Amnesty International har dokumentert hvordan innbyggere i perifere områder av Rio Grande do Sul, der flesteparten av innbyggerne er svarte, ble spesielt rammet. Videre så Quilombolas, urfolk, LHBTIQ+-personer og personer med nedsatt funksjonsevne sine rettigheter til land eller trygg midlertidig bolig påvirket. Nå er Amnesty International bekymret for at innbyggerne i Rio Grande do Sul vil oppleve de samme ekskluderende konsekvensene i gjenoppbyggingen av delstaten.
Rask og rettferdig utfasing av fossil energi
Det brasilianske oljeselskapet Petrobras er ifølge Global Witness på vei mot å øke produksjonen med 32% (2024-30) i en tid der utslippene må kuttes og myndighetene gitt grønt lys for oljeprosjekter i sårbare områder ved utgangen av Amazonas-elven. Dette er ikke en politikk som viser klimalederskap, men en politikk som truer retten til et rent, sunt og bærekraftig miljø.
