10.000 ansatte i Oslo kommune har begynt å bruke «Facebook Workplace». Skal det offentlige bygge opp under de digitale monopolgigantene?
For en uke siden var jeg invitert til å snakke om Facebook og digitaløkonomien på en arbeidsplass i Oslo kommune. Bakgrunnen var oppfordringen de hadde fått fra øvre hold:
«Mange av bydelens ansatte har logget seg på Facebook Workplace, og vi håper du gjør det også.»
Hele Norge tar Facebook Workplace i bruk
Facebook Workplace er gigaplattformens nye satsning på arbeidsverktøy. Ideen er at du skal kommunisere lettere (og mer) med kollegaer på din arbeidsplass. Google, Apple og Slack lanserte sine verktøy lenge før Facebook. Fordelen til den blå er at de har to milliarder brukere som allerede er godt i gang på privaten.
Facebook valgte Norge som et av tre testland da de lanserte i Europa i fjor. Norge er ett av fem land som bruker Workplace mest i verden, sammen med India, USA, Frankrike og Storbritannia.
Et av kjennetegnene med selskapene i den digitale økonomien er markedsmakt. Google, Amazon og Facebook kontrollerer enorme deler av de markedene de driver innenfor. Et annet kjennetegn er selskapenes trang til å vokse. Amazon selger møbler og mat. Google lager førerløse biler. Facebook tilbyr deg snart banktjenester. Vi bruker mer og mer tid på Facebook, til flere og flere aktiviteter. Vil vi det?
Dersom Facebook gjør livene våre «lettere», kunne det vært en grei byttehandel mot å stirre mer inn i Facebook-spetakkelet. Siden Oslo kommune nå vil at de ansatte skal bruke Workplace, må vi anta at verktøyet skal føre til et bedre stykke arbeid?
Hvilke problemer skal Facebook Workplace løse for Oslo kommune?
«Det lurer vi også på», var svaret fra en av de ansatte. Arbeidsplassen jeg snakket for driver ikke med kontorarbeid, de jobber med mennesker.
Diskusjonen var i gang: Noen mente at arbeidsplassen ble mer åpen, og at man lettere kunne nå fram til sjefen, at terskelen for smådiskusjonen ble lavere, og at man kunne profilere sine aktiviteter bedre for andre avdelinger i kommunen og bydelen.
Den største praktiske utfordringen for de kommuneansatte er at de ikke har tid til å sitte foran skjermen.
«Vi kommer ikke til å få med oss hva som skjer på Facebook Workplace. Det blir jo bare mer jobb til deg, å fortelle oss hva som står der!», utbrøt en skadefro mann til sjefen sin.
Teknologiske hjelpemidler kan løse mange problemer, men har også utilsiktede konsekvenser – for eksempel har vi blitt dårligere til å lese kart og snakker mindre med fremmede etter at Google Maps ble vår nye stifinner.
Hva slags utilsiktede konsekvenser Facebook Workplace vil gi fra seg, skal kommuneansatte i Oslo, Gjøvik, Våler og Asker erfare i tiden som kommer.
Hva slags interaksjon vil det kreve?
Må du like alt sjefen legger ut?
Hva skjer hvis du glemmer eller overser noe? Blir du sett på som en trøbbelmaker?
Hva skjer med mobbing og seksuell trakassering?
På Workplace kan du jo ikke blokkere, skru av chat eller gjemme profil for ubehagelige kollegaer, slik du kan gjøre på din personlige Facebook-profil – alle må være tilgjengelige for alle.
Til sistnevnte problem finnes det, ja visst, en teknologisk løsning. WireTap er en programvare du kan installere på Facebook Workplace. Det er en maskinlært programvare som skanner all aktivitet på plattformen, og identifiserer uønsket oppførsel. WireTap er markedsført som noe som skal avsløre trakassering, men er en del av et stort marked av overvåkingsteknologi på jobben.
WireTap har et samarbeid med Facebook. Det har de med Dynatrace også. Dynatrace’ slagord er «The Single Source of Digital Truth». Ikke skremt enda? Gjennom programvaren kan du måle:
- Hvor mange nettsider du besøker
- hvor mange dokumenter du åpner
- hvor mange e-post du sender
- hvor mange tastetrykk du har i løpet av en dag
På denne måten kan du også lage et gjennomsnitt. Hvis du en dag har halvparten tastetrykk, dokumenter eller epost, betyr du at du ikke er produktiv. Du kan også måle hvor mye du bytter mellom ulike programmer for å overvåke distraksjon.
Store norske selskaper som Telenor og DnB bruker Workplace. På Facebooks egen blogg forteller det franske bilselskapet Renault om suksessen med Workplace. «Hvordan kan vi bli enda bedre?», spør bloggeren fra Facebook. «Vi trenger å overvåke bedre hva som skjer på Workplace for å forbedre bruken vår. Statistikken som er tilgjengelig er enda ikke god nok», svarte Renault-direktøren.
Telenor er kjent for å overvåke ansatte og bruke stadig mer sofistikerte metoder for å måle ansatte. Med Facebook Workplace får selskaper med denne agendaen enda flere verktøy. Samme dag som jeg skulle møte Facebook-kommunearbeiderne, hadde Morgenbladet en artikkel om Workplace på trykk. De skriver at Oslo kommune brukte over 100 timer på å forhandle seg fram til en avtale med Facebook. Avtalen er nødvendig, fordi Datatilsynet mener at sikkerheten til Facebook er for dårlig. Datatilsynet skriver på sine nettsider:
«Jo mer omfangsrik, inngripende eller risikofylt behandlingen er, jo mer konkret må avtalen være. I slike tilfeller er det gode grunner for, og iblant et krav til, at disse anbefalingene er en del av avtalen»
Bruke, kopiere, lagre, overføre, forandre
I prinsippet må Facebook ha en skriftlig instruks fra kommunen før de kan gjøre noe med dataene. Det er kommunen, ikke Facebook, som bestemmer hva som skal skje med personopplysningene.
I de generelle vilkårene skriver derimot Facebook at brukerne gir selskapet rett til å bruke, kopiere, lagre, overføre, forandre, vise fram og videreutvikle dine data for å levere tjenesten til deg, og for at støttefunksjoner og «andre funksjoner som er nevnt i vilkårene» skal fungere optimalt. Men brukerne beholder de intellektuelle rettighetene til materialet, skriver de. *
Hva slags verdier bør vi løfte fram når teknologigigantene strekker seg stadig lengre inn i livene våre?
Målet bør være å samle inn minst mulig data. Hva med dataminimalisme? Dataminimalisme betyr at man kun skal samle inn data (og bare den riktige dataen) for det riktige formålet (og ingenting annet), at dataen skal brukes av de riktige menneskene (og ingen andre) og bare i den nødvendige tidsperioden. Fagbevegelsen har begynt å fremme dette prinsippet i andre land.
Et annet mål er å bli klar over samfunnets avhengighetsforhold til teknologiselskapene. Produktene og tjenestene deres kan hjelpe oss med mye, men ikke alt. Vi bør prøve å styre avhengigheten så godt det lar seg gjøre. Det er i seg selv et godt argument for å si nei takk til Facebook Workplace.
* Fra brukervilkårene: “During the Term, you grant Facebook a non-exclusive, worldwide, royalty-free, fully-paid right to use, copy, store, transmit, modify, display, perform and create derivative works of Your Data as necessary to provide Workplace to you, for related support purposes, and as otherwise expressly permitted in this Agreement.”