Torsdag erklærte EU-parlamentet klimakrise globalt og i Europa. Parlamentet vedtok også at EU på FN-toppmøtet i Madrid (COP25, som åpner mandag 2.desember) skal forplikte seg til klimanøytralitet for unionen innen 2050.
Resolusjonen om klimakrise ble vedtatt med 429 mot 225 stemmer. Bestemmelsen om at EU skal forplikte seg til klimanøytralitet innen 2050 på det kommende COP25-møtet ble vedtatt med 430 stemmer mot 190.
Tre hovedpunkter ble vedtatt i dag:
- Kommisjonen skal sørge for at alle vedtak av økonomisk og juridisk art som gjøres er i tråd med 1,5-graders målet.
- EU skal kutte sine utslipp med 55 % innen 2030, og være klimanøytrale innen 2050.
- Arbeide for reduksjon av globale utslipp fra skipsfart og flytrafikk.
Parlamentet ber dessuten innstendig alle EU-land om å avvikle all direkte og indirekte subsidiering av fossilt brennstoff, heter det videre i pressemeldingen.
Målet om klimanøytralitet innen 2050 har EU-kommisjonen gjort vedtak om tidligere, men det har ennå ikke fått støtte fra Europarådet fordi Polen, Ungarn og Tsjekkia er i mot.
EU bør bruke mer penger på klimatiltak, mener Parlamentet, og uttaler at EU-landene minst må doble sine innbetalinger til det internasjonale Grønne klimafondet. Det bemerkes også at forpliktelsene som utviklingslandene har påtatt seg ikke er tilstrekkelig til å nå det samlede målet på 100 mrd USD innen 2020.
– EU-parlamentet har nettopp tatt en ambisiøs posisjon, sett i lys av det kommende COP25 konferansen i Madrid, sa Pascal Canfin, leder av miljø,- helse, og matsikkerhetskomitéen i debatten mandag.
– Gitt klima- og miljøkrisen som vi har er det essensielt at vi reduserer drivhusgassene med 55 % innen 2030. Det sender også en klar melding til EU-kommisjonen noen få uker før publiseringen av “Communication on the Green Deal”, sa Canfin.
Flott at EU (sammen med lille Norge) setter seg ambisiøse mål med hensyn til klimautslipp, men utfordringene relatert til verdens klima kan ikke løses uten at det stilles BETYDELIG STØRRE KRAV til verdens største, sterkest voksende – og mest forurensende økonomi, KINA.
Kina er unntatt fra Paris avtalen frem til 2030, så mens Norge, Tyskland og resten av EU blant annet innfører tiltak (med store økonomiske konsekvenser) for å redusere klimautslippene, så bygger Kina nå kullkraftverk i rekordhastighet. I løpet av de neste årene skal Kina åpne 121 nye kullkraftverk med en energikapasitet som tilsvarer den som i dag eksisterer innenfor hele EU området. Energiproduksjon ved hjelp av kull er den mest forurensende måten å produsere energi, så Kinas formidable satsing på kull bør vekke baluba på det kommende klimatoppmøtet i Madrid.
I tillegg er Kinas manglende forpliktelser til Parisavtalen STERKT KONKURRANSEVRIDENDE – og Kinas status er en sterk medvirkende årsak til handelskrigen som har oppstått med USA. Kinas manglende forpliktelser undergraver med andre ord legitimiteten til avtalen – og derigjennom også klimamålene som ligger til grunn for avtalen. Sett i lys av Kinas spesielle status, så er det forståelig at USA har varslet at de trer ut av Parisavtalen.
Et urovekkende eksempel:
De siste årene har det vært en formidabel satsing på solenergi i Kina. Jeg mener å ha lest at mer enn 80% av verdens solcellepanel produseres i Kina. Solpanelene og silisiumet som benyttes i panelene, er i all hovedsak produsert ved hjelp av statssubsidiert kullkraft.
Som om ikke dette er nok, så har Kina gjennom mange år ført en ekstrem proteksjonistisk politikk vis-a-vis utenlandske produsenter. Eksempelvis har de ilagt 57% toll på silisium produsert i USA. Dette har medført at amerikansk silisiumproduksjon ligger med knekt rygg. Dette inkluderer også det norske selskapet REC silisium, som paradoksalt nok sies å ha verdens beste kvalitet til verdens (reelt sett) laveste produksjonskostnader.
Når Kina tar i bruk statssubsidiert kullkraft for å produsere «billig» silisium og solpanel, så er det forståelig at Kina også blir verdens største eksportør av kullkraft produserte solcellepanel – til Europa og andre steder. EN NATURLIG KONSEKVENS AV EU-PARLAMENTETS VEDTAK bør derfor være å stoppe – eventuelt ilegge betydelig tilleggstoll på solcellepanel utviklet i Kina. Spørs om det vil falle i god jord blant europeiske forbrukere- og politikere?
I 2018 var utslippene fra kinesiske kullkraftverk 51 ganger mer enn hele Norges totalutslipp. I snitt slipper et kinesisk kullkraftverk ut 2,7 millioner tonn Co2 i løpet av året, og om noen så vil altså Kina ha 1108 kullkraftverk. Disse vil spy ut nærmere 3 milliarder tonn Co2 i mange tiår fremover. Dags dato er det til sammenlikning 149 kullkraftverk innenfor EU området – og kapasiteten ved disse bygges stadig ned.
Uten et Kina som viser betydelig mer globalt ansvar for vårt felles klima, så er målene i Parisavtalen er illusjon. Håper det kommende møtet i Madrid vil resultere i betydeligf større forpliktelser for Kina og andre miljøverstinger.
Kildehenvisning:
For ordens skyld: Kilden til noe av tallmaterialet til resonnementet ovenfor er hentet fra en artikkel i Nettavisen den 22 november 2019.
Eksemplet relatert til silisium og kinesisk produserte solpaneler, har jeg tilegnet meg via diverse kvartalspresentasjoner fra REC silisium de siste årene. Selskapet er notert på Oslo Børs. Siste presentasjon ble avholdt 30 oktober 2019 – hvor blant annet 57% kinesisk toll, kombinert med statssubsidiert kullkraft ble trukket frem som et sterkt konkurransevridende element – og forklaring på selskapets finansielle situasjon.
https://www.nettavisen.no/okonomi/kinas-nye-super-kraftverk-spyr-ut-seks-ganger-norges-totale-klimautslipp/3423881787.html?fbclid=IwAR0Tnd6fqwxMA_uoUmc_RdZYdXdfZObhPbhEDCg9ty3CUBYqdKaAVXPrXfY