Kampen mot det norske barnevernet: Konspirasjonsteorier brukes for å vise fram «landet som stjeler barn»

Det norske barnevernet har fått mye kritikk utenfra de siste årene. Dette er andre artikkel i en serie om hvordan desinformasjon, falske nyheter og propaganda påvirker aktuelle hendelser.

Russiske medier har hatt flere artikler og programmer der barnevernet beskyldes for barnetyveri, samtidig som Norge sies å promotere pedofili, satanisme og oppløsning av kjønnsroller.
Annonse
Russiske medier har hatt flere artikler og programmer der barnevernet beskyldes for barnetyveri, samtidig som Norge sies å promotere pedofili, satanisme og oppløsning av kjønnsroller.

Det norske barnevernet har fått mye kritikk utenfra de siste årene. Noe av kritikken stammer fra kristenkonservative miljøer der den inngår i en større offensiv mot abort, LGBTQ-rettigheter og likekjønnede ekteskap. I kritikken inngår også forestillinger fra russiske medier der Norge beskyldes for å både drive systematisk barnetyveri og normalisere incest.

Det norske barnevernet har de siste årene blitt kritisert både i Norge og fra utlandet. Stort sett har kritikken dreid seg om en forholdsvis liten del av barnevernets arbeid, nemlig den som innebærer midlertidig eller permanent omsorgsovertakelse. En virksomhet som selvsagt kan oppleves som forferdelig av dem det gjelder.

I 2017 avdekket Dagbladet at et stort antall barnevernsansatte hadde opplevd hets og trusler mot seg selv og familien som inkluderte drapstrusler og oppfordringer til kidnapping av de ansattes egne barn. Mindre dramatiske protester mot virksomheten har inkludert de store og koordinerte demonstrasjoner som fant sted i 19 land i 2016, som var utløst av en sak der en rumensk familie ble fratatt fem barn.

På grunn av en rekke saker som har dreid seg om familier med utenlandsk opprinnelse, har barnevernet etter hvert fått en god del oppmerksomhet i spesielt i Sentral- og Øst-Europa. En forestilling som ser ut til å ha befestet seg hos en del der, er at barnevernet tar barn fra foreldrene uten grunn eller på grunn av bagateller, og at østeuropeiske familier er spesielt utsatt for dette.

Tall viser at antallet barn som barnevernet overtar omsorgen for, ikke er høyere, men snarere litt lavere, for østeuropeere enn for etnisk norske selv om russiske ligger litt over gjennomsnittet. Derfor henger nok kritikken delvis sammen med kulturforskjeller. Av historiske årsaker er tilliten til staten lavere i Øst-Europa enn i Norge, samtidig som kulturen er mer familieorientert slik at terskelen for å bryte opp familier er mye høyere.

Dermed oppstår det en konflikt mellom det norske systemet som setter barnets individuelle rettigheter først, og et verdisett som i større grad betrakter barn som del av familien. I tillegg ser det ut til å være vanskeligere å få barna tilbake igjen til de biologiske foreldrene etter at de har knyttet seg til fosterforeldrene enn i mange andre land.

Den norske praksisen med omsorgsovertakelse er omstridt. Det siste året har Norge flere ganger blitt dømt i Den europeiske menneskerettsdomstolen (EMD) for å ha krenket menneskerettene til foreldre og barn. EMD har også erklært at den norske praksisen der biologiske foreldre bare har rett til tre til seks samvær med barna i året etter en omsorgsovertakelse strider mot den europeiske menneskerettighetserklæringen. Derfor er ikke temaet i denne artikkelen om eller når slike overtakelser er berettiget, men de forestillingene som har oppstått i flere land.

«Dårlig genmateriale»

Da en barnevernssak eksploderte i Tsjekkia i 2015, måtte personellet ved den norske ambassaden bruke det meste av tiden sin på å svare på spørsmål. I tillegg engasjerte tsjekkiske myndigheter inkludert president Milos Zeman seg såpass mye i saken at det truet med å sette forholdet mellom Norge og Tsjekkia i fare. Zeman sammenlignet blant annet barnevernet med det nazistiske Lebensborn-programmet, der barn av antatt «arisk» avstamning ble bortført og gitt til tyske adoptivforeldre, og mente norske myndigheter forsøkte å «avnasjonalisere» østeuropeiske barn.

Det er helt gratis: Ved å registrere deg med Vipps får du våre nyhetsbrev rett i innboksen 1-2 ganger per uke. Dette er en enkel støtte fra deg, og vi får flere faste lesere. Registrer deg med Vipps, helt gratis. Tusen takk!
Registrer deg med med Vipps Logg inn uten passord med Vipps!

Noe lignende skjedde i Litauen samme år, da norske myndigheter måtte leie inn et PR-byrå for å forsvare seg mot anklager om at det norske genmaterialet var av så dårlig kvalitet på grunn av innavl at myndighetene hadde satt i gang et program for å ta utenlandske barn fra foreldrene og på den måten styrke genpoolen – en påstand som også ser ut til å ha ligget under Zemans sammenligning med Lebensborn.

Russiske medier har hatt flere artikler og programmer der barnevernet beskyldes for barnetyveri, samtidig som Norge sies å promotere pedofili, satanisme og oppløsning av kjønnsroller.

Kristenkonservatisme og skepsis mot europeiske verdier

Det er grunn til å tro at en del av anklagene har en politisk undertone som ikke bare handler om enkeltsaker eller om kulturforskjeller. Både i Tsjekkia og Polen har mye av kritikken kommet fra kristenkonservative politikere som også er negative til innvandring, likekjønnede ekteskap og aksept for transkjønnethet – alt sammen symboler på at Vest-Europa etter deres mening har brutt med tradisjonelle europeiske verdier og nå er på en radikalt feil kurs.

En tsjekkisk politiker som har vært en viktig kritiker av det norske barnevernet, hevdet i 2018 at homofile favoriseres i dagens Europa. I Polen har organisasjonen Ordo Iuris engasjert seg mot barnevernet. Dette er en konservativ katolsk organisasjon med forbindelse til det regjerende Lov- og rettferdighetspartiet og den samme som stod bak et forsøk på å få til et totalforbud mot abort i 2016. Ordo Iuris inngår i et internasjonalt nettverk av kristenkonservative organisasjoner som kjemper for tradisjonelle kjønnsroller og mot like rettigheter for homofile, og har forbindelser til russiske oligarker.

Russisk opprinnelse

I tillegg til beskyldningene om at den norske staten driver med barnetyveri for å reparere genmaterialet, sirkulerer det i flere land påstander om at barnevernet er del av en politikk for å tilintetgjøre den tradisjonelle familien samtidig som norske myndigheter indoktrinerer barn til transkjønnethet, homofili og til og med pedofili. Ifølge disse ryktene skal Norge aktivt ta barn fra heterofile familier, særlig fra kristne, og plassere dem hos homofile par samtidig som norske skoler og barnehager framstiller homofili og transkjønnethet som det normale.

Mye tyder på at mange av disse påstandene har startet livet sitt i russiske medier før de fant veien til andre land. Russiske myndigheter har i mange år forsøkt å innta en rolle som vokter av tradisjonelle verdier som har blitt forkastet i Vesten.

Siden 2011 har det sirkulert flere historier i russiske medier om russiske kvinner og familier som kjemper for å få tilbake barna sine fra norsk barnevern. Disse historiene har blitt presentert i en forvrengt og sjokkerende form. Det blir hevdet at flere tusen russiske barn har blitt fjernet fra foreldrene sine, og trekkes paralleller til Lebensborn, til barn av urbefolkning som ble fjernet fra foreldrene for å assimileres i hvit kultur i Nord-Amerika og Australia, og til barna som forsvant under militærdiktaturet i Argentina. Den norske og europeiske kulturen de skal assimileres blir sagt å kjennetegnes av toleranse og oppfordring til seksuell grenseløshet og oppløsning av kjønnsroller og kjønnsidentiteter.

En populær russiskspråklig latvisk avis hevdet for noen år siden at Inga Marte Thorkildsen hadde kalt incest en norsk tradisjon.

Blant dem som har blitt sitert i disse artiklene er det tidligere russiske barneombudet Pavel Astakhov og en kvinnelig aktivist fra organisasjonen «Russiske mødre». Kvinnen, som en tid var gift med en norsk mann og som fikk problemer med barnevernet, har i russisk TV hevdet at norske barn undervises i incest på skolen, og at det eksisterer kampanjer for å gjøre barn homofile. Pavel Astakhov har på sin side beskyldt Norge for å ville løse sine egne befolkningsproblemer ved å bortføre russiske barn.

Ifølge kvinnen har Vesten vendt seg bort fra Gud. Derfor er det nå vanlig i Norge med både seksuelle forhold mellom familiemedlemmer og overgrep mot barn. Hun beskriver til og med tilfeller der barn har blitt kledd opp i Vladimir Putin-kostyme før de har blitt voldtatt av flere voksne. Det hører med til historien at den samme kvinnen også har opptrådt som aktivist mot «giftig» norsk laks og som taler under annekteringen av Krimhalvøya i 2014, der hun omtalte pride-parader som «homoseksuelle i satanistdrakter».

Det opprinnelige hovedpublikumet ser ut til å ha vært russiske borgere, som man kan tenke seg skal skremmes med vrengebilder av vesten, samt russisktalende andre steder i den tidligere Sovjetunionen. Da denne forfatteren reiste i Ukraina våren 2014, hørte jeg det for eksempel referert i Donetsk under opprettelsen av den russiskkontrollerte opprørsrepublikken der. Etter hvert har det imidlertid funnet veien til utlandet via bloggsfæren (som i Tsjekkia) og russiskeide medier.

Inga Marte Thorkildsen under FNs kvinnekommisjon (CSW) sitt møte i 2013. Foto: Wikimedia Commons / SCANNEWS.NET/norden.org, CC BY 2.5 dk (lenke)

I Latvia har en populær russiskspråklig avis beskyldt tidligere barne-, familie-, likestillings- og inkluderingsminister Inga Marte Thorkildsen (SV) for å ha omtalt incest som en norsk tradisjon, som bør undervises i skolen. I Litauen skal ryktet om at Norge bortfører barn for å forbedre genmaterialet blant annet ha kommet fra den engelskspråklige TV-kanalen RT (tidligere Russia Today).

I en kronikk publisert i Morgenbladet i mars skrev Kristin Haugevik og Cecilie Basberg Neuman at barnevernet har blitt en del av utenrikspolitikken. Mens Neuman og Haugevik snakket om kulturforskjeller som utfordring, er en vel så stor utfordring at det finnes krefter som en interesse for å bruke kontroversene rundt barnevernet til å skade Norges og dermed Europas anseelse i sin egen befolkning og i andre land.


Dette er den andre artikkelen i en serie der UTSYN – Forum for utenriks og sikkerhet og Transit Magasin i fellesskap setter søkelys på hvordan desinformasjon, falske nyheter og propaganda påvirker aktuelle hendelser. Det er Maren Sæbø og John Færseth som er artikkelforfattere. Prosjektet handler om å vise hvordan desinformasjon skaper krig i det offentlige ordskiftet og forsterker polarisering. Artikkelserien ønsker å bygge motstandsdyktighet mot desinformasjon gjennom kildekritikk, økt kritisk refleksjon og evne, samt vilje til en rausere tolkning av meningsmotstanderen. Serien publiseres på TransitMagasin.no, utgis som artikkelsamling på ProsjektUtsyn.no, og er støttet av Fritt Ord.

For å kunne levere mer global journalistikk er vi helt avhengige av våre abonnenter. Denne artikkelen er åpen, men de fleste sakene må man være abonnent for å lese. Støtt Transit Magasin med et abonnement, og sikre deg tilgang til alt innhold:

Kjære leser. Vårt mål i Transit Magasin er å levere faktabasert kvalitetsjournalistikk om globale spørsmål. Vi står opp for kritisk og uavhengig global journalistikk, uten partipolitiske tilknytninger. I våre spalter får du møte folk verden rundt, gjennom reportasjer skrevet av vårt nettverk av journalister, basert i alle verdensdeler. For å kunne være nettopp denne uavhengige publikasjonen så trenger vi din støtte. Det beste bidraget du kan gi er å tegne et abonnement. Du får 10 dagers gratis prøvetid, og du får to måneder gratis om du bestiller årsabonnement. Bestill på denne lenken, eller benytt knapp nedenfor. Om du ikke ønsker et abonnement så er det mulig å gi et støttebeløp. Tusen takk for ditt bidrag!

4 KOMMENTARER

  1. «Stort sett har kritikken dreid seg om en forholdsvis liten del av barnevernets arbeid, nemlig den som innebærer midlertidig eller permanent omsorgsovertakelse.»

    Liten del? Ca 40 % av barna som til enhver tid får hjelp fra barnevernet er plassert UTENFOR hjemmet. Man har bygd opp en stor omsorgsindustri bestående av beredskapshjem, fosterhjem og institusjoner. Med flere tusen ansatte. Ca 500 beredskapshjem, flere tusen fosterhjem og hundrevis med institusjoner. Det omsettes for milliarder av kroner. Hvor «liten» denne sektoren er kan diskuteres.

  2. Det er uten tvil et stort behov for et oppgjør med disse ekstreme miljøene, og flott at noen tar til motmæle, men når man så velger å skrive et innlegg rundt dette, hadde det jo vært greit og hatt kunnskap om den svikten som avdekkes av flere og flere av de fremste fagpersonene, Helsetilsynets rapport fra 2018, rapportene fra FN`s Barnekommisjon, Røde Kors osv., Nå vet ikke jeg hvilken kilde du har hentet inn omfanget av omsorgsovertakelser fra, men materiellet fra statsviter Skivenes, viste vel at hun ikke skilte mellom tvangstiltak og frivillige tiltak. Det er også slik at levekårene i disse landene kan være av en slik art at familiære vansker vil kunne være mer utbredt der enn her, og som igjen kan øke nødvendigheten av omsorgsovertakelser, men dette er heller ikke tatt i betraktning.

  3. I stedet for å angripe konservative krefter i andre land, og spre uro for at de forsøker å undergrave Norge og Europa, ville det vel vært enklere å ta tak i problemene her hjemme? Det er nå avdekket, i en rekke rapporter, at norsk barnevern reelt sett har store utfordringer med å levere gode og treffsikre tjenester. Mangelen på treffsikkerhet rammer ikke bare barn som ikke får nok hjelp tidsnok, men også barn som får hjelp de ikke har godt av – herunder barn som urettmessig mister sin familie.
    Det er vanskelig å styre den store verden der ute. Det enkleste grepet for å hindre at konsekvensene av et dårlig omdømme tar av, burde være å legge til rette for utvikling av et godt omdømmet. Det krever ikke mer PR-innsats, men konkret handling for å sørge for god kvalitet i norsk barnevern.

  4. Hei! Denne teksten er ikke et innlegg i debatten om det norske barnevernet. Hverken jeg eller Transit Magasin tar stilling i denne debatten i denne omgang, hverken i den ene eller den andre retningen. Det kan sikkert være grunner til å kritisere det norske barnevernet, men vi må dessverre be folk som vil kommentere om å holde seg til temaet, som altså ikke er det norske barnevernet men hvordan denne debatten brukes til andre formål.

    Vennlig hilsen John Færseth

Legg igjen en kommentar