Erna Solberg om sin prestisjeplan for å redde havet: – Vi må forvente konflikter

Foto: Filter Nyheter / Tora Lind Berg
Annonse

Denne uken har statsminister Erna Solberg presentert resultatet av et stort, multinasjonalt prosjekt hun har ledet: Havpanelets plan for bærekraftig bruk av havet. Bakgrunnen er, som vanlig, dyster: Flere livsviktige økosystemer i havet er i en prekær situasjon, og farlig nær å kollapse. Det er ikke bare dumt for det som lever der, men også for oss mennesker. Vi er avhengig av havet og alt det gir og gjør for oss. Vi får alvorlige problemer om dette går skeis.

Norge lover nå å forvalte sine nasjonale havområder på en bærekraftig måte innen 2025. Ja, det er kun fem år fra nå.

Om regjeringen holder det de lover, vil avtalen få konsekvenser også for hvem som får bruke havet der du bor, og hvordan.

Vi oppsummerer det viktigste i fem punkter, og har i tillegg spurt statsminister Erna Solberg og hennes sjefsdiplomat for havet, tidligere klima- og miljøvernminister Vidar Helgesen, hva denne avtalen i praksis betyr for Norge.

Erna Solberg og Vidar Helgesen under fremleggingen av Norges tiltak for bærekraftig hav. Foto: Filter Nyheter / Tora Lind Berg

1) «Den nye fortellingen om havet»: Alle kan få, i pose og sekk

«Havpanelet» høres til forveksling likt ut som «klimapanelet» og «naturpanelet», men dette er ikke det samme. Havet har ikke sitt eget, internasjonale FN-ledete program. «Havpanelet» består av 14 havnasjoner, flere av dem betydelige, som har gått sammen med havforskere og næringslivet for å klekke ut en plan. Ny og etablert havforskning er sammenstilt i én rapport sammen med flere politiske tiltak og anbefalinger.

Det er helt gratis: Ved å registrere deg med Vipps får du våre nyhetsbrev rett i innboksen 1-2 ganger per uke. Dette er en enkel støtte fra deg, og vi får flere faste lesere. Registrer deg med Vipps, helt gratis. Tusen takk!
Registrer deg med med Vipps Logg inn uten passord med Vipps!

Hvis vi bare regulerer bruken av havet riktig, kan vi både seksdoble mengden mat vi henter i havet OG få havet til å yre av liv, skriver rapportmakerne. Eller som en av ministrene sa på den internasjonale pressekonferansen: «You can have your fish and eat it, too».

Det er «den nye fortellingen om havet» som de fjorten nasjonene vil spre.

For at det skal gå må nasjonene få bukt med tjuvfiske og samtidig innføre streng beskatnings- og miljøregulering av fiskeflåten og oppdrettsindustrien, konkluderer havpanelet.

Selv om norske oppdrettsselskaper stadig sliter med både lus, algedødare og rømninger på tross stadig strammere reguleringer (tenk systemet med røde, gule og grønne korona-land, bare at landene er havområder og sjukdommen er lakselus), mener Solberg at det er realistisk å øke produksjonen også her til lands.

– Så lenge man innfører strenge miljøreguleringer på oppdrettsfisk, tror jeg det er veldig mulig å øke oppdrettsnæringen, uttalte Solberg under den internasjonale pressekonferansen onsdag.

2) Det blir som å «utforske Mars», og de rike skal betale

Det er blitt en klisjé allerede, det at vi vet mer om overflaten på Mars, enn om livet på havbunnen. Selv i Norge, hvor vi har sterke havforskningsinstitusjoner, er store deler av den nære kysten og fjordene våre lite kartlagt.

Det går ikke lenger, konkluderer havpanelet. Vi må vite hva det er vi holder på med, og for å vite det, skal vi begynne med å lage et nasjonalt regnskap for hva vi har av liv i havet.

– Det er en ekstrem mengde data som må framskaffes for å få på plass en bærekraftig forvaltning av havet, sier Vidar Helgesen til Filter Nyheter.

Kartlegging koster. Erna Solberg sier at en av utfordringene med å lande en avtale var at noen av de fattigste landene i panelet var usikre på om de har kapasitet til å kartlegge og forvalte hundre prosent av sine havområder. Derfor har panelet blitt enige om at det skal opprettes finansieringsmekanisme i samme gate som det som gjøres innen vaksine- og klimapolitikken: De rike landene betaler.

Erna Solberg lanserte Norges bidrag for en bærekraftig havøkonomi på den hybridelektriske katamaranen Brim explorer, som lå til kai ved Aker Brygge for anledningen. Foto: Filter Nyheter / Tora Lind Berg

Helgesen forteller at også næringslivet skal være med å dele på regninga. Akersjefen meldte nylig at de innleder et samarbeid med Microsoft om en «datadelingskoalisjon».

– Jeg er så entusiastisk over at vi har fått Microsoft med på laget.

Havpanelet har konkludert med at alle land må få tilgang til kunnskapen som land og selskaper opparbeider seg om havet.

EU jobber med å utvikle en digital «simulator» av havet, som gjør at fattigere land kan lage planverk og strategier for sine havområder uten at de nødvendigvis trenger å sette igang med kostbare forskningstokt.

Dette er en artikkel hentet fra Filter Nyheter, som satser på journalistikk som går i dybden. Les mer om oss her!

Støtt Transit Magasin
Kjære leser. Vårt mål i Transit Magasin er å levere kvalitetsjournalistikk om globale spørsmål. Vi trenger din støtte for å kunne levere mer kritisk og uavhengig global journalistikk. Det beste bidraget er å tegne et abonnement ved å benytte en av knappene nedenfor. Det er også mulig å gi engangs støttebeløp. Tusen takk for ditt bidrag!

LEGG IGJEN EN KOMMENTAR

Vennligst skriv inn din kommentar!
Vennligst skriv inn navnet ditt her