Havforskere synes rapporten fra havpanelet er vag og «oppsiktsvekkende lite offensiv»

«Norge gir 100 prosent for havet», hevder Erna Solberg. Forskermiljøer tviler etter havpanelets første rapport. Fotoelementer: FN, Pixabay
Annonse

På vegne av de 14 havnasjonene som utgjør det såkalte havpanelet, presenterte vår statsminister Erna Solberg panelets første rapport denne uka.

Solberg er leder for havpanelet, sammen med presidenten av øystaten Palau, Thomas Remengesau Jr. I den nasjonale presentasjonen startet Solberg med å skryte av Norge; «vi er ledende på havforskning, vi har verdensledende havnæringer, og vi har verdensledende havforvaltning».

Havpanelets oppgave er å legge en plan for bærekraftig bruk av havet, og med et dystert bakteppe – at livsviktige økosystemer i havet er nær ved å kollapse. I rapporten, som legger fram forslag til omstilling, skriver forskerne på generelt grunnlag at hvis vi regulerer bruken av havet riktig, kan vi både seksdoble mengden mat vi henter i havet og samtidig få havet til å yre av liv.

LES OGSÅ:

Norske havforskere ved Universitetet i Bergen ønsker rapporten velkommen, men setter et kritisk lys på den. De kommenterer erklæringen til Solberg om at «Norge gir 100 prosent for havet»: – Men gjør rapporten det?, spørres det i pressemeldingen fra UiB som kom på fredag. Universitetet i Bergen har det marine livet som et av sine tre satsingsområder.

Om rapporten: – Oppsiktsvekkende lite offensiv

Flere av UiB-forskerne etterlyser mer konkret handling på reduserte utslipp av klimagasser, havforsuring fiskeriforvaltning og å sikre biologisk mangfold, basert på det forskningen viser om havets tilstand.

Det er helt gratis: Ved å registrere deg med Vipps får du våre nyhetsbrev rett i innboksen 3-4 ganger per uke. Dette er en enkel støtte fra deg, og vi får flere faste lesere. Registrer deg med Vipps, helt gratis. Tusen takk!
Registrer deg med med Vipps Logg inn uten passord med Vipps!

– I lys av koronapandemien og mulighetene denne gir oss til en omstart av økonomien i en grønnere retning, er rapporten oppsiktsvekkende lite offensiv, sier marin dekan Nils Gunnar Kvamstø.

Kvamstø mener forsknings-Norge må ta utfordringen og gi 100% for havet.

– Vi ser dette allerede i tiltakspakkene regjeringen har gitt næringslivet, som dessverre har vært altfor innrettet mot fortidens energikilder heller enn fornybare energiressurser, sier han og fortsetter:

– Her er rapporten for vag og det er derfor viktig at vi som forvaltere av forskningsbasert kunnskap om havet følger opp, slik at denne kunnskapen blir en del av handlingsgrunnlaget når rapportens konklusjoner skal omsettes i praksis.

En av de andre forskerne, professor Lise Øvreås, etterlyser større vilje til handling.

– Denne rapporten kunne vært langt tydeligere på at når vi nå skal gjenbygge økonomien og øke ressursuttaket fra havet, så må havet utnyttes på en langt mer bærekraftig måte. Ikke minst fordi mye av fremtidens mat vil komme derfra, sier Lise Øvreås.

Hun er en av forskerne som har gitt innspill til rapporten og leder universitetets senter for bærekraftig hav, Ocean Sustainability Bergen. Øvreås mener det er et behov for innovasjon.

– Vi kan ikke fortsette som før men vi må i tiden som kommer ta i bruk nye innovative løsninger som er bærekraftige. Havet kan også huse løsninger på fremtidige medisiner og det er derfor avgjørende med både nasjonale og globale reguleringer av havet. For eksempel burde vi forplikte oss langt sterkere til å følge forskningen som advarer mot utnyttelse av mineraler på havbunnen, sier hun.

«Sannhet med modifikasjoner»

Forskerne har også merket seg Erna Solbergs innlegg i tidsskriftet Nature nylig, der hun knyttet til lanseringen av rapporten skrev dette: «Norway no longer approaches oil, transport, fisheries, aquaculture and minerals separately, but monitors and manages ocean activities across sectors.»

Det er en sannhet med modifikasjoner, mener Lise Øvreås.

– Det gjenstår fortsatt et godt stykke før vi i Norge virkelig tenker tverrgående mellom sektorer. Petroleumsaktivitet er en aktivitet som fører til økt utslipp med global effekt, og vi må derfor omstille hvis vi ønsker nullutslipp innen transport. Fornybar må være nye løsninger, ikke løsninger som kommer i tillegg, sier hun.

Øvrebø og Kvamstø trekker frem begrepet «build back better», som spiller på at gjenoppbyggingen av verdenssamfunnet etter korona må gjøres ved å ta i bruk nye og innovative løsninger, det være seg innen energi, matproduksjon, transport og arealplanlegging.

– Det var gledelig å høre Erna bruke dette begrepet da hun holdt åpningsinnlegget på havkonferansen THE OCEAN i Bergen i september. Dessverre hørte vi lite om dette da havpanelets rapport ble lansert i dag, sier Øvreås.

Lover å gi 100 % for havet

Rektor Dag Rune Olsen ved UiB mener det er på høy tid at havets helsetilstand blir en større del av det offentlige ordskiftet. Han ønsker rapporten velkommen som et grunnlag for videre handling.

– Når planen nå skal omsettes til handling må det ikke bare skje raskt, men det må også skje gjennom samspill og partnerskap på tvers av sektorer.

Forskerne lover å gi 100% for havet ved å dele av kunnskapen sin.

– Vi utfordrer politikerne til å ta rapporten for en bærekraftig havøkonomi på alvor ved å innføre praktiske tiltak og styre ressursene i kjølvannet av koronapandemien i retning av en grønnere og mer bærekraftig økonomi. Skal vi lykkes med det må havet spille en nøkkelrolle og forskningsbasert kunnskap må ligge i bunn av nødvendige beslutninger, sier Olsen, Kvamstø og Øvreås.

Støtt Transit Magasin
Kjære leser. Vårt mål i Transit Magasin er å levere kvalitetsjournalistikk om globale spørsmål. Vi trenger din støtte for å kunne levere mer kritisk og uavhengig global journalistikk. Det beste bidraget er å tegne et abonnement ved å benytte en av knappene nedenfor. Det er også mulig å gi engangs støttebeløp. Tusen takk for ditt bidrag!

LEGG IGJEN EN KOMMENTAR

Vennligst skriv inn din kommentar!
Vennligst skriv inn navnet ditt her