Vil du dra på sommerferie til Russland? Eller hva med en tur til Moskva for å bli vaksinert mot Covid-19, lenge før du får muligheten til det i ditt eget land?

Dette er noe av hva du tilsynelatende kan vinne dersom du følger Sputnik V på sosiale medier.

Sputnik V er ikke bare en russisk vaksine og verdens første registrerte vaksine mot Covid-19. Det er også en Twitter-konto. En Facebook-konto. En Instagram-konto. Og en Youtube-kanal.

Det russiske statlige investeringsfondet RDIF har aktivt benyttet sosiale medier til å promotere Sputnik V siden vaksinen ble lansert i august i fjor.

Annonse
Arabiske filmdager viser det beste fra og om den arabiske verden.  Festivalens 11. utgave blir heldigital og går av stabelen 11.–17. mars på digital.arabiskefilmdager.no.
Arabiske filmdager 11.-17.mars

Nå mener EUs vaktbikkje mot desinformasjon at Sputniks sosiale medier-strategi er del av en større, helhetlig påvirkningskampanje fra russisk side, der deler er rettet mot Vesten.

Målet skal blant annet være å så tvil om vestlige vaksiner, Vestens handlekraft under pandemien og legitimiteten til EUs institusjoner.

– Promoterer på amerikansk vis

Twitter-Sputnik har over 500 000 følgere og er den mest aktive av kontoene i sosiale medier. Bare den siste uken har Sputnik tvitret nær ti ganger om dagen.

Mye av aktiviteten på kontoen handler om å framstille Sputnik-vaksinen som en verdensomspennende suksess. Kontoen feirer hvert nye land som godkjenner vaksinen (66 i skrivende stund) og viser videosnutter av vaksineparti som blir rullet ut på flyplasser verden over.

Fredag tvitret Sputnik V en video med Kirill Dmitriev, sjefen for investeringsfondet som finansierer og promoterer vaksinen, der han beskriver at de første Sputnik-vaksinene er blitt gitt i India. Det gjør Sputnik V til den første utenlandske vaksinen som blir delt ut i landet.

– Vi vil feire denne dagen sammen med India og vi står sammen med India i kampen mot Covid-19, sier Dmitriev i videoen.

På Sputniks Instagram-konto blir det også reklamert for sommerturer til Russland med smilende mennesker i ulike aldre og nasjonaliteter. For å vinne en reise må du sende inn et bilde av deg selv der du gjør V-tegnet (for «Victory»), sammen med emneknaggen #SputnikV4Victory.

I april opplyste Sputniks Facebook-konto at de som følger Sputnik V på sosiale medier vil være de første til å bli invitert til Russland for å bli vaksinert med Sputnik V «når programmet starter».

Reklamekampanje for sommertur til Russland.

Om dette blir en realitet, er i beste fall et åpent spørsmål.

Til Filter Nyheter sier Russlands ambassadør til Norge, Teimuraz Otarovich Ramishvili, at idéen om at utlendinger kan reise til Russland på vaksineturisme er spekulasjoner som ikke er bekreftet fra offisielt hold.

Han forteller at det var en periode i starten der folk som var på forretningsreise i Moskva troppet opp på vaksinesentrene i byen uten å bli vist bort. Men nå må utlendinger dokumentere at de skal være i landet i et lengre tidsrom for å bli vaksinert.

Ifølge ambassadøren representerer ikke det som sies på Sputnik Vs kontoer på sosiale medier Russlands offisielle syn, men «er ren business» fra investorene bak vaksinen.

Ramishvili peker på at RDIF-sjef Dmitriev tok utdannelsen sin i USA og jobbet mange år for en amerikansk bank i New York (Goldman Sachs, red. anm.) før han kom hjem til Russland.

– Han promoterer på amerikansk vis. Ved å investere og å få stor profitt. Så han gjør det på denne måten. Han er en businessmann, sier ambassadøren.

Dmitrievs kone, Natalia Popova, er forøvrig visedirektør ved utviklingsprosjektet Innopraktika Foundation som drives av president Vladimir Putins datter Katerina Tikhonova. Ifølge den Kreml-kritiske nettavisen iStories er Popova og Tikhonova nære venner.

– Pålitelig som en kalasjnikov

En del av den offensive Sputnik V-promoteringen består i å referere til anerkjente organisasjoner, og (særlig vestlige) eksperter, kjendiser og politikere som går god for vaksinen.

Putin siterte for litt siden presidenten for Den østerrikske foreningen for infeksjonssykdommer og tropemedisin Florian Thalhammer, som i et intervju med Kronen Zeitung i februar uttalte at Sputnik-vaksinen er «som et kalasjnikov-gevær: enkel, pålitelig og effektiv».

Torsdag forrige uke tvitret Sputnik V at FNs generalsekretær António Guterres hilser en WHO-godkjenning av vaksinen velkommen, som «et nøkkelelement» i å bekjempe pandemien. Twitter-meldingen lenker til en artikkel i Business Standard, en engelskspråklig dagsavis i India. Men innholdet i artikkelen er autogenerert fra en såkalt syndikeringsfeed av ukjent opphav.

Mandag forrige uke dukket en glisende tysk politiker opp på twitter-profilen. Det var parlamentsmedlem Diether Dehm fra sosialispartiet Die Linke, som hadde dratt til Moskva for å vaksinere seg.

Til informasjonsbyrået News Front sa Dehm at han ikke var redd for bivirkningene av Sputnik-vaksinen fordi den «er et tryggere alternativ».

I artikkelen kritiserer han tyske myndigheter for å nekte å tilby vaksinen og er overbevist om at beslutningen er politisk motivert. Politikeren siteres på at den tyske regjeringen er «villig til å ofre tyske liv for å nå politiske mål».

Det hører med til historien at Dehm er en kontroversiell politisk figur i Tyskland. På 70-tallet var han Stasi-informant, og i 2016 ble det kjent at han hadde forsøkt å skaffe tidligere Baader-Meinhof-terrorist Christian Klas adgangskort til den tyske riksdagen.

Også den amerikanske filmregissøren Oliver Stone valgte i desember å føye seg inn i rekken av et kuriøst utvalg kjendiser som er blitt vaksinert med Sputnik V. Ifølge Sputniks instagramkonto er Stone den første Oscar-vinneren som har fått vaksinen.

Sputniks Instagram-konto la ut bilde av Oliver Stone etter at han fikk den russiske vaksinen i desember 2020.

Stone har etterhvert en lang liste med kontroversielle uttalelser bak seg (om blant annet Hitler, Stalin og Holocaust) og forherligelse av ytre venstre-skikkelser som Venezuelas tidligere president Hugo Chavez.

I forbindelse med slippet av hans dokumentar «The Putin Interviews» i 2017, sa Stone at USAs etterretningsinformasjon om at Russland hadde forsøkt å påvirke det amerikanske presidentvalget i 2016 var kokt i hop av CIA, NSA og FBI.

– Under amerikansk innflytelse

Twitter-Sputnik er ikke alltid i godt humør. Særlig ikke når dårlig nytt om vaksinen går viralt.

26. april ble det store nyhetsoppslag da Brasil ga beskjed om at de ikke ville godkjenne Sputnik-vaksinen for bruk i landet.

Det brasilianske helsereguleringsbyrået Anvisa uttrykte bekymring for det de mente var replikerbare adenovirus i vaksinedosene. I tillegg manglet byrået tilstrekkelige data for å autorisere vaksinen. Ifølge Anvisa hadde teamet deres blitt nektet adgang til Gamaleya-instituttets laboratorier, der vaksinen ble utviklet, for inspeksjon.

Reaksjonen fra Twitter-Sputnik lot ikke vente på seg: «Forsøk på å undergrave vaksinene er uetiske og koster liv».

Kontoen delte et utsnitt av en rapport fra Det amerikanske helsedepartementet som beskriver at en amerikansk helseattaché under Trump-administrasjonen har forsøkt å påvirke Brasil til å takke nei til den russiske Covid-19-vaksinen. Saken ble også beskrevet i Washington Post.

RDIF annonserte at de ville saksøke Anvisa for å spre falsk og upresis informasjon om vaksinen. Begrunnelsen var blant annet at Anvisa visstnok ikke hadde testet vaksinedosene selv, men kun refererte til terskelverdier for mulig tilstedeværelse av replikerte adenovirus i prøvene.

Anvisa har imidlertid forsvart beslutningen om å ikke godkjenne vaksinen, på tross av stort press fra publikum. De mener dokumentasjonen på at vaksinen er trygg og effektiv er for dårlig.

I Oslo hevder ambassadør Ramishvili overfor Filter Nyheter at Anvisa var under amerikansk innflytelse under godkjenningsprosessen, fordi de samtidig forhandlet med amerikanske vaksineprodusenter:

– Så det var en typisk indirekte politisk bruk av den administrasjonen for politiske formål. Det har ingenting med medisinske vurderinger å gjøre.

– Så du tror det var det de amerikanske myndighetene som påvirket Brasil til å ikke godkjenne vaksinen?

– Jeg vet ikke, nei – antakeligvis kan det bare ha vært, du vet…Jeg vet ikke. Det jeg akkurat gjentok er blitt sagt i Brasil selv, ikke av Russland. Talspersoner for russiske myndigheter har ikke kommentert det.

– Slovakia? Tullete sak

Det ble også politisk støy da Sputnik-vaksinen skulle rulles ut i Slovakia, som det andre landet i Europa etter Ungarn.

I begynnelsen av april uttalte Det slovakiske legemiddelverket ŠÚKL at dosene de hadde mottatt av Sputnik-vaksinen ikke så ut til å være det samme stoffet som ble beskrevet i Lancet-artikkelen fra februar.

Det slovakiske legemiddelverket sa at det ikke var mulig for dem å avgjøre hva som var vaksinens fordeler eller risikofaktorer fordi store mengder vesentlige data manglet: «En substansiell mengde data, omtrent 80 %, har ikke blitt gjort tilgjengelig selv etter gjentatte forespørsler».

Twitter-Sputnik kontret med at det slovakiske laboratoriet som hadde utført testene ikke var EU-sertifisert for formålet. Media og «big pharma lobby» ble også anklaget for diskrediteringskampanjer mot Sputnik-vaksinen.

Russland ba Slovakia om å returnere hele vaksinepartiet etter det de kalte «kontraktbrudd» og «sabotasje».

Men etter at vaksinedosene ble testet på nytt i et ungarsk laboratorium, kunngjorde den slovakiske helseministeren Vladimir Lengvarsky forrige uke at kvaliteten på vaksinedosene likevel er tilfredsstillende og at Sputnik-vaksinen blir en del av landets vaksinasjonsprogram fra juni av.

Ambassadør Ramishvili kaller det hele en «tullete sak». Ifølge ham handlet dette om intern politikk i Slovakia og noen nye politikere som så sitt snitt til å provosere Russland. Han mener slike negative uttalelser om produkter fra andre land blir brukt som et konkurransebegrensende virkemiddel.

– Nå har alt det negative forduftet og Slovakia ber Russland om vaksineleveranser. Så hva var det et uttrykk for – politikk eller vitenskap? spør ambassadøren retorisk.

– Blir gjennomgått med lupe

I begynnelsen av mars søkte RDIF om å få Sputnik-vaksinen godkjent for bruk på det europeiske markedet. Vaksinen er nå under løpende vurdering hos Det europeiske legemiddelbyrået EMA.

Tysklands forbundskansler Angela Merkel sa sent i april at EMA foreløpig ikke hadde mottatt tilstrekkelig dokumentasjon til å godkjenne Sputnik-vaskinen.

Medisinsk fagdirektør i Statens legemiddelverk Steinar Madsen forteller til Filter Nyheter at alle vaksiner og legemidler blir målt på tre kriterier: kvalitet, sikkerhet og effektivitet. Det holder at det er noe galt med ett av kriteriene for at legemiddelet eller vaksinen ikke blir godkjent.

På spørsmål om det har vært diskusjoner i EMA om dokumentasjonen til Sputnik-vaksinen kan ha blitt pyntet på, svarer Madsen at det kan han ikke kommentere.

Steinar Madsen i Legemiddelverket. Foto: Statens Legemiddelverk

– Men selvfølgelig, all dokumentasjon blir gjennomgått med lupe, det gjelder alle legemidler og vaksiner – ikke bare Sputnik V. All dokumentasjon blir nøye gjennomgått, og hvis det er ting man lurer på ber man legemiddelfirmaet om å dokumentere det de har gjort, om å komme og forklare seg, og så videre. Så dette er en komplisert og omfattende prosess, utdyper Madsen.

EU «blokkerer vaksinen»

Når Filter Nyheter spør ambassadør Ramishvili om han har tiltro til vurderingsprosessen i EMA, svarer han at det russiske fagmiljøet foreløpig har det. De har stor respekt for de europeiske ekspertene og har hatt forskningssamarbeid med dem.

– Vi får se til slutt, vi får se til slutt. Men én av representantene fra EU-kommisjonen sa at selv om vaksinen skulle bli godkjent, vil den ikke bli importert til EU. Når en av representantene som er ansvarlige for å sertifisere det medisinske produktet sier noe slikt, at det uansett aldri vil bli importert – da er det en politisk uttalelse – ikke en faglig én.

Representanten han viser til er EU-kommisær Thierry Breton, som i slutten av mars gikk ut og sa at EU absolutt ikke hadde behov for Sputnik-vaksinen.

Putin reagerte på uttalelsen med et retorisk spørsmål: «hvilke interesser forsvarer egentlig disse folkene – interessene til legemiddelselskaper eller europeiske innbyggere?»

I kjølvannet av Bretons uttalelser har Twitter-Sputnik anklaget legemiddelindustrien og EU-byråkrater for å blokkere vaksinen.

Kontoen viser statistikk over antall infeksjoner og dødsfall etter vaksinering med ulike vaksiner i Ungarn. Tilsynelatende er det langt færre syke og døde blant dem som er blitt vaksinert med Sputnik V sammenliknet med konkurrentene.

Det er imidlertid ikke så lett å forstå ut fra tallene som blir presentert om gruppene som har mottatt de ulike vaksinene er sammenliknbare.

Sputnik V påstår også at legemiddelindustrien presser media til å ikke rapportere det den kaller «real world»-vaksinasjonsdata, og hevder at «EU-media» publiserer falske historier om at Sputnik V er propaganda.

Et «nullsumspill»

«Den offisielle Twitter-kontoen til Sputnik V kombinerer reklame for den russisk-lagde vaksinen med å forsterke pro-Kreml desinformasjons-narrativer om en påstått vestlig partiskhet mot den russiske vaksinen og, mer spesifikt, at ‘big pharma’ og vestlige politikere konspirerer mot Russland.»

Det hevder en nylig publisert rapport utarbeidet av avdelingen i EUs utenrikstjeneste (EEAS) for strategisk kommunikasjon og informasjonsanalyse.

Rapporten bygger på åpne kilder og analyserer spredningen av desinformasjon om Covid-19 i perioden desember 2020 til april 2021. EEAS har samarbeidet med EU-institusjoner og internasjonale partnere som G7, NATO og sivilsamfunnsaktører om rapporten.

Ifølge EEAS fortsetter Russland og Kina å intensivt promotere egne statlige utviklede vaksiner, mens de «følger logikken til et nullsumspill og kombinerer desinformasjon og manipuleringsforsøk for å undergrave tilliten til vestlig-utviklede vaksiner, EU-institusjoner og vestlig/europeisk vaksinasjonsstrategi».

Blant annet mener EEAS at rapporter om bivirkninger av vaksiner fra vestlige land er blitt overdrevet og feilrepresentert i russiskvennlige proxy-medier.

Ett eksempel er dødsfallene blant sykehjemsbeboere i Norge i januar etter at de hadde blitt vaksinert med Pfizer-vaksinen.

Nyhetssaker på blant annet rumensk og gresk ble brukt til å stille spørsmålstegn ved hvor trygg Pfizer-vaksinen egentlig er. Norske helsemyndigheter har imidlertid avvist at det var noen direkte sammenheng mellom dødsfallene og vaksinen.

Nyhetssak om dødsfall i Norge etter Pfizer-vaksinering.

Pro-Kremlin medier og russiske statlige nyhetsbyrå har hatt hyppige nyhetssaker som fremstiller Vesten og Europa i «vaksinekaos» etter at AstraZeneca-vaksinen ble satt på pause.

EEAS-rapporten viser også til forsøk på å så tvil om legitimiteten til EMA og påstander om at europeiske politikere er i lommene på «big pharma».  (En betegnelse på legemiddelindustrien som ofte brukes av konspirasjonsteoretikere og vaksinemotstandere).

Samlet sett mener EEAS at desinformasjonen har som mål å så splid i befolkningen i vestlige land og øke mistilliten til europeiske myndigheter.

Nyhetssending om vaksinesituasjonen i Europa på den russiske TV-kanalen 1TV i mars.

I tillegg har særlig Kina, men også pro-russisk media, forsøkt å så tvil om Covid-19-virusets opprinnelse, ifølge rapporten.

En artikkel publisert på bulgarsk i News Front 28. april påsto at Covid-19-viruset ble lekket fra et amerikansk laboratorium, og at USA har liknende laboratorier i Georgia og Øst-Europa.

Når Filter Nyheter presenterer ambassadør Ramishvili for at det har sirkulert historier om hemmelige laboratorier i pro-russiske medier, svarer ambassadør Ramishvili at dette er i «veldig smale medier og få kilder» som har lite nedslag i befolkningen. Russere er et utdannet folk – de vil ikke gjenta slike påstander, mener han.

– Så du tror ikke at USA faktisk utviklet viruset og spredte det som et våpen?

– Vel, jeg anser USA, med alle dets skavanker, for å være en ansvarlig og sivilisert stat som følger hovedreglene internasjonalt, sier Ramishvili.

Siden januar 2021 har EEAS’ innsatsstyrke registrert mer enn 100 nye feilaktige påstander om vaksiner fra pro-Kreml-media i sin desinformasjon-database.

Desinformasjonen spres på mange ulike språk, ikke bare engelsk.

Et eksempel er en sak som ble publisert i flere medier 12. mars, om at Vesten planla en stor svertekampanje mot Russland. Det ble varslet at kampanjen kom til å spre falske videoopptak av massedødsfall som skulle knyttes til Sputnik-vaksinen. Saken ble spredt på russisk, fransk, spansk, kastiljansk, serbisk, portugisisk, tsjekkisk og polsk.

Nyhetssak på spansk om påstått svertekampanje mot Sputnik V

Den frivillige organisasjonen Avaaz advarer om at mer enn halvparten av faktasjekket innhold på store europeiske språk som italiensk, fransk og portugisisk unnslipper Facebooks kontroll. EEAS mener dette gjør den ikke-engelsk-språklige befolkningen i Europa mer sårbar for påvirkning.

Falske eller ekte profiler?

Tilbake til Sputnik-vaksinens Facebook-konto.

Nå og da dukker det opp kritiske røster mot EU og Vesten i kommentarfeltene. Profilene uttaler seg gjerne negativt om hvordan EU har taklet pandemien eller påstår at EU prioriterer legemiddelindustrien fremfor sine egne innbyggere.

Noen kontoer går særlig ofte igjen.

Et kjapt blikk på profilene viser at de har få – om noen – venner, mangler profilbilde eller andre bilder av seg selv, og bruker det meste av egen Facebook-vegg på å dele Sputnik-vaksinens innlegg. Det kan se ut som at ikke alle disse profilene er autentiske personer.

I Storbritannia har AstraZeneca nylig innhentet egne analyser som tyder på at store, koordinerte nettverk av kontoer i sosiale medier ble brukt til å øke oppmerksomheten rundt negative nyheter om selskapets vaksine.

Dette er blant annet basert på at et høyt antall mistenkelige, engelskspråklige kontoer som tidligere er forbundet med propaganda rundt temaer som «de gule vestene» i Frankrike og ytre høyre-bevegelser i Europa også ble knyttet til bruken av ordet «blodpropp» sammen med «AstraZeneca» da bekymringene rundt de reelle, men sjeldne, bivirkningene skjøt fart i flere land.

Publiseringene skal ha framstått som automatiserte «salver» avfyrt på strategiske tidspunkter.

Men ambassadør Ramishvili avviser at Russland forsøker å diskreditere vestlig produserte vaksiner.

– Det var ikke vi som startet diskusjonen om hvilke vaksiner som er dårlige. Vi kjenner Pfizer, vi kjenner BioNTech. Dette er selskaper i verdensklasse. Vi er en stor importør av deres produkter, sier han, og fortsetter:

– Vi har aldri sagt noe negativt om de andre vaksinene, ikke engang om AstraZeneca. Mens resten av Europa kritiserte vaksinen på grunn av blodpropp-tilfellene og stoppet å bruke den, var AstraZeneca i Moskva og forhandlet om kunnskapsoverføring og startet felles forskningsprosjekter med Russland. AstraZeneca er et av legemiddelselskapene i verdensklasse. Disse negative effektene av vaksinen er ennå ikke bevist.

Et «økosystem for propaganda»

Også USA har identifisert det de mener er forsøk på å diskreditere vestlige vaksiner fra russisk hold under pandemien.

mars informerte senteret for desinformasjon ved Det amerikanske utenriksdepartementet (Global Engagement Center – GEC) om fire nettsteder som har publisert desinformasjon om Pfizer og andre vestlige vaksiner, og som GEC mener står i direkte forbindelse til russiske etterretnings- og sikkerhetstjenester. De fire nettstedene er New Eastern Outlook, Oriental Review, News Front og Rebel Inside.

Nettstedene inngår i det GEC kaller Russlands økosystem for propaganda og desinformasjon.

Deler av økosystemet består av den offisielle kommunikasjonen fra de russiske myndighetene og informasjon som spres i statlig finansierte medier. Men en betydelig del av apparatet er, i følge GEC, også spredning av desinformasjon gjennom ulike proxy-kilder, sosiale medier og cyber-aktivitet.

Slik presenterer USA sitt syn på Russlands propaganda-apparat.

Ifølge GEC gir økosystemet Russland flere fordeler:

  • Det gjør det mulig å skreddersy variasjoner av falske narrativ til ulike målgrupper uten at budskapet må være konsistent på tvers av informasjonskildene. 
  • Det gir russiske myndighetspersoner anledning til å plausibelt benekte narrativene som spres gjennom andre deler av økosystemet.
  • Det skaper en såkalt «mulitiplikator-effekt» mellom de ulike informasjonskildene i økosystemet, slik at rekkevidden på budskapet øker. 

Rapporten vektlegger særlig proxy-kildene, som ofte «maskerer seg som nyhetssider eller forskningsinstitusjoner». Nettstedene har ofte ikke så mange lesere selv, men lager narrativer som blir forsterket og spredt videre av russiske og internasjonale medier.

GEC mener proxy-kildene spiller en kritisk rolle i å forbinde de andre delene av økosystemet med hverandre.

News Front blir fremhevet som et eksempel på en proxy-kilde. Byrået har et selverklært mål om å være en «alternativ kilde til informasjon» for vestlig publikum og produserer innhold på ti ulike språk. Ifølge GEC ble News Front opprettet i 2015 for å støtte Russlands annektering av Krim og blir i stor grad finansiert av russiske sikkerhetsstyrker.

Filter Nyheter har konfrontert ambassadør Ramishvili med påstandene om at Russland bruker hele spekteret av ulike virkemidler utenom de offisielle uttalelsene, som proxy-kilder og bot-er, til å diskreditere vaksinene og annet.

– Hvis du snakker om dette som påstander kan vi fortsette. Hvis du snakker om dette som fakta er det ingenting mer å diskutere. Fordi du har her informasjon som ikke er bevist, svarer han.

– Ingen koordinert kampanje

Ambassadør Ramishvili sier til Filter Nyheter at han mener den geopolitiske situasjonen har politisert Covid-19-vaksinene, og at det fra start har blitt malt et negativt bilde av Russland som et industrielt, vitenskapelig null.

– Mener ambassaden at Sputnik V-vaksinen er offer for en diskrediteringskampanje?

– Selvsagt er den det, selvsagt er den det. Bare se på hva som foregår i Brasil eller Slovakia. Vi vet ikke hvem som rådet dem til å si disse tingene – person eller stat – men det var et angrep på russisk vitenskaps gode rykte.

Filter Nyheter viser til nyhetssakene i januar som spekulerte i hvor trygg Pfizer-vaksinen er og peker på at det kan se ut som at diskrediteringskampanjen i så fall går begge veier.

– Det du forsøker å gjøre er å lage strukturer av enkeltstående kritiske budskap eller diskrediteringer. Men det finnes ikke noe slikt i virkeligheten, svarer ambassadøren, og fortsetter:

– Dessuten, så må vi følge metodene du nevner. Vi har våre egne måter å diskreditere på hvis vi trenger det. Men det har aldri skjedd i tilknytning til legemiddelselskapene i verdensklasse. Vi sa ingenting negativt om dem.

Russlands ambassadør Teimuraz Otarovich Ramishvili i intervju med Filter Nyheter. Foto: Filter Nyheter / Harald Klungtveit

– Så det er ikke noen koordinert kampanje fra russisk side?

– Vi har ikke noe byrå som kan koordinere noe slikt. Selvfølgelig er det sikkerhetstjenestene som kan gjøre noe…Men hvem startet dette med å bruke nettverkene? Hvem avlyttet europeiske ledere, inkludert Merkel, for ti år siden eller så? Var det Russland? Det var ikke Russland, sier ambassadøren, og legger til:

– Virkemidlene og metodene er ikke russiske. De ble utviklet et annet sted. Vi benytter oss bare av allerede eksisterende metoder.

Ramishvili mener det finnes ulike former for manipulasjon: Én form er når statlige aktører forsøker å koordinere eller involvere seg. Andre steder, i vestlige samfunn, er det mer basert på ansvaret til redaktørene i den enkelte avis eller TV-stasjon, ifølge ham. Ambassadøren hevder han «hater politisering»:

– Jeg blir trist når jeg hører propagandistiske uttalelser fra demokratiske, europeiske land.

Dette er en artikkel hentet fra Filter Nyheter, som satser på journalistikk som går i dybden. Les mer om oss her!

Annonse
Kjære leser, når du først er her: Transit Magasin har ingen millionærer i ryggen, og vi er helt avhengig av støtte fra våre lesere. Å bli abonnent koster kun 83 kroner i måneden hvis du kjøper for ett år. Pengene går direkte til mer kritisk journalistikk om internasjonale spørsmål.
Du får tilgang til alt innhold - PLUSS (+)