En statlig flykapring under påskudd av en bombetrussel, beordret av presidenten selv.
Hviterussiske sikkerhetsstyrker (KGB) pågrep søndag kveld journalist og aktivist Raman Pratasevitsj (26) etter at Ryanair-flyet som han satt på fra Aten til Vilnius ble omdirigert til Minsk, hovedstaden i Hviterussland.
Pratasevitsj har vært etterlyst i Hviterussland siden november og står på KGBs liste over terrorister. Dersom han blir dømt for terrorhandlinger, risikerer han dødsstraff.
I en video som ble sluppet på en myndighetsvennlig Telegram-kanal mandag, tilstår Pratasevitsj å ha «organisert masseopptøyer» i Minsk i fjor. Strafferammen for det er inntil 15 år. I videoen sier han også at han samarbeider med politiet i deres etterforskning, at han er ved god helse og har blitt behandlet korrekt i henhold til loven.
Kjæresten, Sofia Sapega (23), som ble pågrepet samtidig med Pratasevitsj, opptrer i en liknende tilståelsesvideo.
Faren til Pratasevitsj har i etterkant sagt at det så ut som at sønnen var blitt presset til å tilstå. Hviterussiske myndigheter skal visstnok hyppig bruke tilståelsesvideoer som bevis i straffesaker og til å true opposisjonen til stillhet.
Ifølge Det hviterussiske innenriksdepartementet holdes Pratasevitsj i varetekt i Minsk No. 1 Detention Center. Departementet avviste tidligere rapporter om at journalisten hadde blitt sendt til sykehus i kritisk helsetilstand.
Nyhetsbyrået Nasha Niva meldte torsdag at en annen uavhengig nyhetskanal, BelaPAN, rapporterte at Pratasevitsj nå hadde fått besøk av sin advokat Inessa Alenskaja, fire dager etter pågripelsen. Advokaten skal ikke ha kunnet uttale seg om tilstanden hans eller nøyaktig hvor han holdes.
Hvem er Pratasevitsj? Og hvorfor er det hviterussiske regimet villig til å gå så langt for å få has på ham?
– Historier som burde bli hørt
Det er i rollen som tidligere sjefredaktør for Nexta (uttalt: ‘nekhta’) at Raman Pratasevitsj ble anholdt søndag.
Nexta og Nexta Live er to kanaler på den krypterte meldinger-appen Telegram. Kanalene ble populære kilder til usensurert informasjon under de store demonstrasjonene i Hviterussland som oppsto etter presidentvalget 9. august i fjor.
Titusener av hviterussere gikk ut i gatene for å protestere mot de de mente var et rigget valgresultat. Den utpekte vinneren av valget var president Aleksandr G. Lukasjenko som hadde sittet ved makten siden 1994 – av mange kalt «Europas siste diktator». Men flere mente opposisjonspolitiker Svetlana Tikhanovskaja var den som egentlig hadde gått av med valgseieren. EU aksepterte ikke valgresultatet og sa at valget hverken var fritt eller rettferdig.
I dagene etter valget ble internett begrenset og flere nettsteder og sosiale medier-plattformer for opposisjonen og uavhengige medier ble midlertidig tatt ned. Statlige medier rapporterte i liten grad om det som foregikk ute i gatene.
Men på Nexta Live ble meldinger, bilder og videoer fra demonstrasjonene spredt raskt. Brukerne omgikk internett-blokaden ved hjelp av VPN og proxy-servere. Kanalen nådde 1,5 millioner følgere i løpet av den første uken med protester.
«Nexta» betyr «noen» på hviterussisk, og navnet viser til anonymiteten som kanalene gir brukerne. Telegram er satt opp slik at den skjuler hvor aktiviteten på appen kommer fra. Det har gjort appen til et foretrukket hjelpemiddel blant dem som protesterer mot autoritære regimer verden over.
Redaksjonen i Nexta deler videre informasjon som de mottar fra kilder på innsiden av de hviterussiske myndighetene og fra aktivister på bakken. Korrupsjon, valgfusk og politivold er noe av det som er blitt eksponert gjennom informasjonskanalen.
I et intervju med Euronews i fjor, beskrev Pratasevitsj Nexta som et «nettverk av tusener av hviterussere»:
– De forteller historiene som burde bli hørt, som aldri vil bli hørt på hviterussisk fjernsyn eller i offisielle hviterussiske medier.
Fra skolelys til oppvigler
Pratasevitsj er født i 1995 og vokste opp i en forstad til Minsk.
New York Times forteller at han var en talentfull og prisvinnende elev som gikk på en eliteskole for realfag. Men da han var 16 år ble han anholdt av politiet for å ha vært tilskuer til en «flash mob» som protesterte mot myndighetene. Han ble forskrekket over politiets brutale framferd mot de som var tilstede. Sikkerhetstjenestene sørget også for at 16-åringen ble utvist fra skolen han gikk på.
Fra da av og inn i tyveårene deltok Pratasevitsj i flere demonstrasjoner mot Lukasjenkos styre og ble truet, utsatt for politivold og arrestert flere ganger.
Han drev flere grupper på sosiale medier som var imot Lukasjenko og lagde en egen podkast som tok opp politiske og sosiale forhold i landet. Han startet på journalistikk-studiet ved Det hviterussiske statlige universitetet, men ble utvist fra universitetet like etter innrullering. Etterhvert frilanset Pratasevitsj som journalist og fotograf for flere uavhengige nyhetskanaler, deriblant EuroRadio.
I 2017–2018 ble han plukket ut som en av mottakerne av Václav Havel-prisen som blir delt ut av amerikansk-finansierte Radio Free Europe/Radio Liberty. Det kompetitive programmet «tilbyr veiledning og støtte til lovende, uavhengige journalister» som «fremmer menneskerettigheter og demokrati» i de tidligere sovjetstatene i EUs østlige partnerskap og Russland.
Om Pratasevitsj sto det blant annet at prisvinneren live-streamet masse-demonstrasjoner som ellers ikke ville blitt dekket av hviterussisk media og at han spesialiserte seg på nye plattformer og på å nå ut til et ungt publikum.
I 2018 dro den da 23 år gamle journalisten til Warsawa. Sammen med en tre år yngre landsmann etablerte han Nexta som en nyhetsplattform på Telegram.
«Ta til gatene!»
Nexta ble opprinnelig til som en Youtube-kanal.
Grunnleggeren Stsiapan Putsila (22), som også går under navnet Stepan Svetlov, studerte filmproduksjon i Polen. Han brukte kanalen til å spre satiriske musikkvideoer om hviterussiske politikere og kritiske dokumentarer om Lukasjenko. Youtube-kanalen ble tatt ned etter at hviterussiske myndigheter beskyldte den for copyright-brudd.
Da Pratasevitsj og Putsila gikk sammen og etablerte Nexta og Nexta Live som Telegram-kanaler, så de på seg selv som «pionérer innen cyber-journalistikk». Ifølge Pratasevitsj er Nexta en «desentralisert nyhetsorganisasjon for det 21. århundret», der brukere kan lese nyheter og sende personlige meldinger om hverandre. Fordi alle har ubetinget tilgang, er kanalene heller ikke lette å blokkere og nyhetene spres raskt.
Fra et kontor i Warsawa satt fem unge menn i tyveårene og kuraterte brukergenerert innhold som de gjennom de ulike kanalene fikk spredt til nær to millioner følgere.
Selv om Pratasevitsj i flere intervjuer har sagt at redaksjonen brukte kilder som de stolte på og ellers kryss-verifiserte informasjonen som de fikk tilsendt, er det eksempler på at feilinformasjon har blitt spredt gjennom kanalene. Det har fått enkelte journalister fra mer tradisjonelle, uavhengige medier i Hviterussland til å tvile på Nexta-modellen som en etterrettelig form for journalistikk.
Da demonstrasjonene brøt ut etter presidentvalget i august i fjor, ble det også tydelig at Nexta krysset grensen fra ren journalistikk til politisk aktivisme. I det det bestridte valgresultatet tikket inn, sendte redaksjonen ut oppfordringer om å «Ta til gatene!» og «Forsvar deres stemme!»
Nexta hjalp demonstrantene med å koordinere seg på bakken ved å dele informasjon om gode møtesteder- og tidspunkt. De tipset demonstrantene om hvordan de kunne beskytte seg mot politiet ved å ta med seg gassmasker og annet verneutstyr. Sammen med andre regimekritiske Telegram-kanaler sørget de for å sende likelydende beskjeder til de som protesterte mot valgresultatet.
Men Putsila understreker overfor New York Times at «det er folket som startet hele prosessen mot Lukasjenko», og at Nexta kun hjalp dem i det de forsøkte å oppnå.
Som en del av en større bevegelse i september i fjor for å «avmaskere» eller «de-anonymisere» opprørspolitiet, publiserte også Nexta navn, fødselsdato og i noen tilfeller bilregistreringsnummeret til tolv politibetjenter som de mente «hadde blod på hendene».
I et intervju med New York Times i fjor høst, forsvarte Pratasevitsj at Nexta hadde utviklet seg til en mer aktivistisk organisasjon med at det var nødvendig slik situasjonen var: «Vi er journalister, men vi må også gjøre noe annet. Det er ingen andre igjen. Opposisjonslederne er i fengsel.»
Presidentkandidat Tikhanovskaja måtte selv flykte til Litauen etter at hun tapte presidentvalget i august. Ektemannen har sittet i fengsel i Hviterussland siden mai i fjor.
I oktober erklærte en hviterussisk domstol at Nexta Live og Nexta-logoen var «ekstremistisk materiale». Det betyr at det nå er kriminelt for hviterussiske medier og privatpersoner å sitere eller spre innholdet som publiseres der.
På det tidspunktet hadde Pratasevitsj forlatt redaksjonen for å drive med andre former for politisk aktivisme. Han har den siste tiden skrevet for den regimekritiske Telegram-kanalen Belamova. I april ble også Belamova lagt til «ekstremist»-listen til de hviterussiske myndighetene.
Pratasevitsj fikk innvilget politisk asyl i Polen og har bodd der fast siden 2019. Siden september i fjor har han også oppholdt seg mye i Litauen, der flere opposisjonspolitikere bor i eksil. Det var på vei hjem fra et kombinert ferieopphold og fotografi-oppdrag på en økonomikonferanse med Tikhanovskaja, at Pratasevitsj ble arrestert søndag.
Knuser kritikere
Fengslingen av Pratasevitsj er bare én av mange tusen arrestasjoner av regimekritikere i Hviterussland det siste året.
I opptakten til og i kjølvannet av presidentvalget har myndighetene slått hardt ned på politiske aktivister, medlemmer av opposisjonen, journalister, sivilsamfunnsaktører og menneskerettighetsaktivister.
Politiet har anholdt over 34 000 personer siden august i fjor – det i et land som har 9,5 millioner innbyggere. Ifølge Human Rights Watch har flere hundre blitt torturert av den hviterussiske sikkerhetstjenesten og holdt i varetekt under uverdige forhold. Minst 15 personer har dødd som følge av deres rolle i protestene.
Til The Guardian fortalte Putsila i fjor at Nexta kontinuerlig mottok trusler fra det hviterussiske regimet. Det var trusler om at redaksjonen skulle kidnappes og at kontorene i Warsawa skulle sprenges i filler.
Forrige uke ble den uavhengige nettavisen tut.by stengt ned, redaksjonen ransaket og elleve ansatte anholdt av hviterussisk politi. I desember ble den populære nyhetssiden fradømt presse-akkrediteringen, etter anklager fra myndighetene om å ha spredt «falske nyheter» og «skadet statens interesser». Tut.by har dekket flere politisk sensitive saker; et par dager før presidentvalget i fjor publiserte de en sak om brudd på valgprosedyrene.
Og bare de siste dagene har situasjonen for de uavhengige mediene i Hviterussland forverret seg betraktelig.
Mandag ettermiddag skrev Lukasjenko under på flere endringsforslag i en lov om media og masse- forsamlinger som innskrenker presse- og ytringsfriheten i landet ytterligere.
Endringene innebærer blant annet at det blir ulovlig å dekke arrangementer som ikke er godkjente av myndighetene, dvs. med all sannsynlighet enhver protest mot regimet. Listen med «forbudt medieinnhold» utvides til å inkludere hyperlenker til allerede «forbudt innhold», som uttalelser fra opposisjonspolitiker Tikhanovskaja. Og det blir nå mulig for myndighetene å inndra presse-akkreditering uten rettslig kjennelse.
Reportere uten grenser mener president Lukasjenko fører en krig mot journalistikk. De anslår at minst 24 journalister for tiden sitter fengslet i Hviterussland på det organisasjonen mener er vilkårlig grunnlag. På organisasjonens pressefrihetsindeks for 2021 kommer Hviterussland på 158. plass av til sammen 180 land i verden.
Det gjør Hviterussland til det farligste landet å være journalist i i Europa.
«Planla blodig opprør»
Flykapringen og den påfølgende arrestasjonen søndag har vakt sterke reaksjoner internasjonalt. FN, EU og USA er blant dem som har krevd at Hviterussland øyeblikkelig setter fri Pratasevitsj og kjæresten.
Den polske statsministeren Mateusz Morawiecki uttalte at Hviterussland hadde begått en «forkastelig statlig terrorhandling». Litauens president Gitanas Nauseda kalte Hviterusslands handlinger «avskyelige».
EUs stats- og regjeringssjefer ba Unionsrådet mandag om å vedta ytterligere økonomiske sanksjoner mot Hviterussland og å nekte hviterussiske flyselskap tilgang til EUs flyplasser og luftrom. Fra før står rundt 60 personer fra de hviterussiske myndighetene på EUs sanksjonslister, inkludert Lukasjenko selv. Statslederne oppfordret også europeiske flyselskap om å unngå flyvninger over Hviterussland.
Kreml, på den andre siden, uttalte tirsdag at europeiske planer om å unngå hviterussisk luftrom var beklagelige.
På en pressekonferanse torsdag, bønnfalt foreldrene til Pratasevitsj det internasjonale samfunnet om å gjøre mer for å redde sønnen deres. De føler seg sikre på at Pratasevitsj blir utsatt for tortur i fengselet.
USAs president Joe Biden fordømte mandag flykapringen og arrestasjonen av Pratasevitsj. Han sa at USA sluttet seg til kravet fra mange andre land om at Pratasevitsj løslates, «i tillegg til løslatelsen av hundrevis av andre politiske fanger som blir urettmessig anholdt av Lukasjenkos regime».
Det er så langt ingen tegn til at Lukasjenko vil imøtekomme kravene.
Da presidenten talte til den hviterussiske nasjonalforsamlingen onsdag, sa han at Raman Pratasevitsj hadde planlagt et «blodig opprør» og at Vesten førte en «hybridkrig» mot ham selv.
Enkelte av Lukasjenkos kommentarer under møtet ga inntrykk av at han ikke tok kritikken fra Biden-administrasjonen særlig alvorlig. Presidenten foreslo at Biden og Russlands president Vladimir Putin kom på besøk til Hviterussland for en «ærlig diskusjon» om alle problemene mellom landene. Spøkende la han til at Biden kunne ta en sjanse:
– Vi kan lett lande et fly, vi har en rullebane.
Dette er en artikkel hentet fra Filter Nyheter, som satser på journalistikk som går i dybden. Les mer om oss her!
