Etiopias statsminister Abiy Ahmed overværer en militærparade. Dette er fra februar 2019. Noen måneder senere mottok han Nobels fredspris. Foto: Wikimedia / Office of the Prime Minister / Public Domain

Mandagens valg blir av Abiy Ahmed beskrevet som landets «første forsøk på å holde et fritt og rettferdig valg», noe mange stiller spørsmål ved.

Fredsprisvinneren fra 2019 anklages for autoritært styre og grove brudd på menneskerettighetene, blant annet fordi han i november sendte regjeringshæren til Tigray-regionen for å styrte Tigray-folkets frigjøringsfront (TPLF) som hadde makten i regionen.

Etiopiske regjeringsstyrker, samt alliert milits og soldater fra nabolandet Eritrea, anklages for massakrer, massevoldtekter og etnisk rensing der 350.000 mennesker nå sulter, ifølge FN.

Hjelpeorganisasjoner nektes nødvendig adgang, men regimet i Addis Abeba bestrider både dette og beskrivelsen av en humanitær katastrofe.

Får ikke delta

Tigrays drøyt 7 millioner innbyggere får ikke delta i valget, til tross for at regionen har 38 av de 547 plassene i Etiopias nasjonalforsamling.

Heller ikke i andre deler av Etiopia som er preget av politisk og etnisk motivert vold, får innbyggerne avgi stemme. Offisielt er valget i disse områdene utsatt til 6. september, men den nasjonale valgkommisjonen har ikke engang presisert hvilke områder det er snakk om.

Opposisjonen i andre viktige områder boikotter valget, og statsministerens oppfordring om å gjøre mandagen til «en positiv og historisk dag», klinger derfor hult.

- Annonse -Gratis bok til nye abonnenter
Flyktningleiren Um Rakuba, 2. desember 2020. Leiren ligger 70 kilometer fra den etiopiske grensen, inne i det østlige Sudan. Leiren huser rundt 10.000 flyktninger fra Etiopia, som har flyktet fra Tigray-regionen. Foto: Flyktninghjelpen

Fengslet

Mange opposisjonelle er kastet i fengsel det siste året, og uavhengige journalister har blitt angrepet av det som antas å være agenter for regimet.

USA, som lenge har vært regnet som en nær alliert av Etiopia, er blant dem som ser med uro på det forestående valget.

– De mange hindrene for å gjennomføre en fri og rettferdig valgprosess reiser tvil om hvorvidt etiopierne vil se på resultatet som troverdig, konstaterte en talsmann for amerikansk UD nylig.

– Det at store deler av velgermassen utelukkes som følge av sikkerhetssituasjonen, og at mange er på flukt, er særlig urovekkende, sa talsmannen Ned Price.

Ikke observatører

EU er også bekymret og har gjort det klart at de ikke akter å sende observatører til valget. Dette fordi de ikke har kommet fram til en avtale som sikrer observatørene uavhengighet og mulighet til å kommunisere med omverdenen.

Valget skulle opprinnelig ha blitt holdt i august i fjor, men ble utsatt som følge av det myndighetene omtalte som tekniske problemer.

Problemene er langt fra løst, og i et land med 110 millioner innbyggere er det fortsatt bare 37 millioner som har registrert seg som velgere.

Det er også avdekket falske valglokaler og uregelmessigheter med stemmesedler, noe som styrker opposisjonens mistanke om at valget er rigget for å gi Velstandspartiet og Abiys regjering en brakseier.

Store forventninger

Mange etiopiere og omverdenen hadde store forventninger da Abiy Ahmed kom til makten i 2018 og TPLF, som hadde regjert siden den daværende militærjuntaen og diktatoren Mengistu Haile Mariam ble styrtet i 1991, måtte pakke sammen.

Tigrayene utgjør bare 6–7 prosent av Etiopias befolkning, og Abiy anklaget TPLF for omfattende korrupsjon, maktmisbruk og overgrep.

Abiy tilhører selv oromofolket, den største folkegruppen i Etiopia, og han lovet omfattende politiske og økonomiske reformer. Han inngikk også en fredsavtale med TPLFs erkefiende, nabolandet Eritrea, og lovet å løfte millioner ut etiopiere ut av fattigdom.

Abiy Ahmed mottok Nobels Fredspris i 2019. Foto: Wikimedia / Bair175 / CC BY-SA 4.0

Gjeld

For fredsavtalen ble han i 2019 belønnet med Nobels fredspris, men etiopierne har ellers måttet se langt etter fred og økonomisk vekst.

Etiopia er i dag tynget av en utenlandsgjeld på rundt 250 milliarder kroner takket være den kostbare krigen i Tigray, koronapandemien og flere store infrastrukturprosjekter. Mesteparten av gjelda er til Kina.

– Situasjonen er mye verre nå. Landet har ikke penger og kan snart ikke betjene gjelda, sier en europeisk diplomat.

Etiopia er nå 17 milliarder kroner på etterskudd i betaling av renter og avdrag, og Abiy har ikke lykkes med å få kreditorenes aksept for utsettelse.

Abiy skylder på flom, gresshoppeinvasjon og pandemi, men nevner ikke prisen for krigen i Tigray.

– Vi vet ikke hvor mye det i virkeligheten har kostet. Når man avfyrer en kule, så avfyrer man bokstavelig talt også 1 dollar. Regningen blir utvilsomt enorm, noe som vil sette regjeringen under press, sier økonomiprofessoren Alemayehu Geda ved universitetet i Addis Abeba.


Fakta om valget i Etiopia

  • Sju av Etiopias delvis selvstyrte regioner deltar i valget på ny nasjonalforsamling.
  • Statsminister Abiy Ahmed kommer fra Oromia, den mest folkerike regionen, som led under politisk og økonomisk marginalisering under det forrige regimet.
  • Misnøyen i Oromia tok ikke slutt da Abiy i 2018 kom til makten, og hundrevis er drept i sammenstøt mellom sikkerhetsstyrker og demonstranter de siste årene.
  • To av Oromias ledende opposisjonspartier boikotter valget.
  • Amhara er Etiopias nest mest folkerike region, og også der har det vært omfattende sammenstøt mellom tilhengere og motstandere av Abiy siden han kom til makten.
  • Sikkerhetsstyrkene i Amhara har bistått Abiy i militæroffensiven han innledet i Tigray i november.
  • Lederne i Amhara hevder den vestlige delen av Tigray tilhører dem, og anklages for å drive etnisk rensing av tigrayene der.
  • Tigray-folkets frigjøringsfront (TPLF) styrte Etiopia fra diktatoren Mengistu Haile Mariam ble styrtet i 1991 og til Abiy kom til makten.
  • Regjeringsstyrker har drept en rekke tigrayledere de siste månedene, og nasjonalforsamlingen har stemplet TPLF som en terroristorganisasjon. Tigrays drøyt 7 millioner innbyggere får ikke delta i valget.
  • Regionen Benishangul-Gumuz er hjem for en gigantdam i elva Den blå Nil, som er under bygging til protester fra Egypt og Sudan.
  • Det holdes ikke valg i deler av regionen, som har vært preget av etnisk vold og en rekke massakrer de siste årene.
  • Regionen for sørlige nasjoner, nasjonaliteter og folk (SNNPR) er dypt splittet, og rundt ti grupper kjemper for å danne egne regioner.
  • Sidama-folket har lyktes, mens andre skal holde folkeavstemning senere.

(Kilde: NTB-AFP)

Fakta om krigen i Tigray

  • Tigray-folkets frigjøringsfront (TPLF) kom til makten i Etiopia da den daværende militærjuntaen og diktatoren Mengistu Haile Mariam ble styrtet i 1991.
  • TPLF og tigrayene, som utgjør 6–7 prosent av Etiopias befolkning, tok full kontroll over landets militære styrker og etterretningsvesen, noe de hadde helt fram til Abiy Ahmed ble statsminister i 2018.
  • Abiy, som tilhører oromofolket, den største folkegruppen i Etiopia, anklaget TPLF for omfattende korrupsjon og overgrep og skiftet ut en rekke sivile og militære ledere.
  • TPLFs ledere har siden styrt Tigray som en stat i staten, og i september trosset de Abiys forbud mot å holde valg i regionen.
  • I begynnelsen av november tok soldater fra TPLF kontroll over regjeringsstyrkenes store militærbase utenfor Mekele. Der sikret de seg også store mengder våpen, inkludert raketter og missiler.
  • Få dager senere beordret Abiy en stor militæroffensiv mot Tigray-regionen. Det er ikke kjent hvor mange som ble drept i offensiven, som endte med at regjeringsstyrker tok kontroll over regionhovedstaden Mekele i desember.
  • Flere TPLF-ledere er siden drept, mens andre er på frifot og truer med å føre geriljakrig mot regjeringsstyrkene.
  • Flere hundre tusen er drevet på flukt, og mange har funnet veien over grensa til nabolandet Sudan.
  • Eritreiske styrker har også deltatt i offensiven, og det samme har styrker fra Amhara-regionen.
  • Det har kommet meldinger og rapporter om massakrer og massevoldtekter fra området.
  • Ifølge FNs høykommissær for menneskerettigheter, Michelle Bachelet, kan både etiopiske og eritreiske styrker ha begått krigsforbrytelser i Tigray.
  • Ifølge WFP sulter nå 350.000 mennesker i Tigray, og 4 millioner avhengige av matvarehjelp.

(Kilde: NTB)

Annonse
Den eneste publikasjonen som leverer global journalistikk på norsk. Støtt Transit magasin med et abonnement og sikre deg samtidig tilgang til alt innhold.