30. juni filmet et overvåkingsfly fra Sea-Watch International et kystvaktskip som åpner ild mot en mindre båt, med 45 båtflyktninger ombord. Av bildene ser det også ut til at kystvakten forsøkte å kollidere med den mindre trebåten. Italienske myndigheter skal nå etterforske hendelsen.
Sea-Watch International sier til Times of Malta at mannskapet på kystvaktskipet Ras Jadir 648, i tillegg til å avfyre skudd, også forsøkte å fange trebåten med et tau.
Trebåten og Ras Jadir oppholdt seg på dette tidspunktet innafor Maltas søk- og redningssone. Det vil si at det er maltesiske myndigheter, som etter internasjonale avtaler, har ansvar for å redde skip og mennesker i nød i dette området. Allikevel jobber altså libysk kystvakt i akkurat dette området med å jage flyktningbåter.
Senere samme dag 30. juni meldte Sea-Watch at denne båten med 45 mennesker om bord klarte å flykte unna den libyske kystvakten, 35 nautiske mil fra den italienske øya Lampedusa.
Sea Watch International er en humanitær organisasjon som overvåker Middelhavet fra luften, med det formål å dokumentere fluktsituasjonen, og vår respons på den situasjonen som pågår.
Italienske myndigheter skal etterforske hendelsen, melder The Guardian 5. juni.
Ras Jadir 648
Kystvaktskipet Ras Jadir 648 som vi ser på denne videoen er et av fire skip som Italia donerte til Libyas kystvakt i mai 2017.
“Skudd er avfyrt ut i vannet. Denne brutaliteten setter menneskers liv i fare. Flyktninger er ikke et mål!», meldte Sea-Watch på Twitter på onsdag:
Libyas kystvakt, inkludert kystvaktskipet Ras Jadir 648 på videoen ovenfor, har som oppgave å stanse flyktninger fra å reise over Middelhavet, eller plukke opp flyktninger fra båtene som setter ut fra kysten, for så å returnerer dem til leire på fastlandet. Anslagsvis 3.400 sitter i slike leire i Libya, FNs høykommissær for flyktninger (UNHCR). Flere av leirene kontrolleres av væpnede grupper.
«Libya kan ikke på noen måte betraktes som en trygg havn. Stater har folkerettslige forpliktelser til å hjelpe mennesker i nød og føre dem til sikkerhet. Å unngå moralske og juridiske forpliktelser i henhold til folkeretten bør ikke og kan ikke være en stats praksis», sa IOMs talsperson Safa Msehli til InfoMigrants i juni.
«Vi mener at det er positivt at libysk kystvakt tar ansvar for søk- og redning i sitt eget territorielle farvann», uttalte statssekretær Marte Ziolkowski (H) i norsk UD til NTB i november 2020.
Libysk kystvakt forfølger, skyter på, og forsøker å fange båten med 45 mennesker om bord. Foto: Sea Watch International 
Libysk kystvakt forfølger, skyter på, og forsøker å fange båten med 45 mennesker om bord. Foto: Sea Watch International Libysk kystvakt forfølger, skyter på, og forsøker å fange båten med 45 mennesker om bord. Foto: Sea Watch International
Norske penger til EUs praksis på Middelhavet
EU finansierer og samarbeider med libysk kystvakt, for å hindre mennesker å sette ut med båt fra Libya til Europa. Ordningen som Norge har vært med på å finansiere kalles EUs flergiverfond for stabilitet og tiltak mot irregulær migrasjon i Afrika (EUTF) – på engelsk The EU Emergency Trust Fund for Africa. Fondet ble lansert av europeiske og afrikanske land under Valletta Summit on Migration i november 2015.
Norge har bidratt med over 25 millioner euro, ca 250 millioner kroner, gjennom EUTF siden 2015. EUTF skal avvikles i 2021. Norge har også vært styremedlem i EUTF. Kystvaktens regulære drift har ikke vært en del av prosjektet, som har fokusert på det som kalles «kapasitetsbygging», det vil si kursing, kompetanseutvikling, rekruttering av personell osv.
— Vi må se hele situasjonen her. Norske myndigheter har vært med på å støtte libysk kystvakt, med kapasitetsbygging, gjennom EUTF-ordningen. De har støttet økonomisk – og politisk – et system som har som formål å bidra til å etablere Libyas egen søk- og redningstjeneste, sier Trygve Thorson, humanitærrådgiver i Leger Uten Grenser, til Transit Magasin.
EUTFs første fase hadde som uttalt mål å hjelpe Libya å opprette sin egen søk- og redningssone (SAR Zone), i tillegg til å sette opp et libysk maritimt koordineringssenter og å øke kystvaktens kapasitet til å gjøre søk- og redning.
— Norske myndigheter har også et ansvar for å sette opp dette systemet som nå er institusjonalisert med tvangsreturer til Libya, til interneringssentere, hvor vi vet det foregår vold, seksuell vold og overgrep. Senest i vinter ble folk skutt i ett av sentrene. Forholdene har gjennom flere år vært godt dokumentert, både gjennom våre rapporter og av organisasjoner som Amnesty International og Human Rights Watch, sier Thorson.
EUTF har gitt støtte til tre områder; Det ene er Sahel-regionen, og da spesielt Niger og Nigeria. Det andre området er Nord-Afrika, og her spesielt Libya. Det tredje området er Afrikas horn, hvor det er gitt støtte til prosjekter særlig i Etiopia og Sudan.
Human Rights Watch forteller om at flyktninger i interneringsleirene bankes opp og blir utsatt for seksuell vold, utpressing og tvangsarbeid – dette slår de fast i sin siste årsrapport.
Amnesty International, Human Rights Watch, FNs ekspertgruppe og flere hjelpeorganisasjoner har i langt tid uttrykt sterk kritikk overfor den libyske kystvakten og avtalen mellom EU og Libya.
Påstander om samarbeid mellom menneskesmuglere og kystvakt
En tidligere libysk politioffiser forteller til EU Observer, 5.juli at kystvakten aktivt jobber sammen med menneskesmuglere, og stiller spørsmålstegn ved EUs fortsatte samarbeid med kystvakten.
«The Libyan coast guard and smugglers are one together», sier han til EU Observer (2. juli) via en oversetter. Den tidligere offiseren vil være anonym. «The smugglers pay money to the Libyan coast guard to let them pass [to Europe by sea]», uttaler han videre.
Tilsvarende rapport fra AP News i 2019 forteller om bestikkelser til kystvakten for å slippe gjennom flyktninger. Nær to år senere virker det som om økonomien mellom menneskesmuglerne og kystvakten opprettholdes.
EU har allikevel planer, som en del av prosjektets fase to, om kjøpe tre nye båter til Libyas kystvakt.
