Bak forslaget om gratis skolemat for alle barn i hele verden står Norges Bygdekvinnelag, Utviklingsfondet, Norges Bondelag, Norsk Bonde- og Småbrukarlag og Spire.
– Vi vil ha FN-vedtak om innføring av skolemat basert på lokal produksjon av mat. Vi ønsker ikke å åpne et nytt gigantmarked for verdens største industriaktører, sier generalsekretær Cesilie Aurbakken og leder Jorun Henriksen fra Norges Bygdekvinnelag.
23. september åpner FNs generalsekretær António Guterres det første toppmøtet om verdens matsystemer i New York. Bakgrunnen for møtet er dramatisk. 820 millioner i verden er nå sultrammet som resultat av konflikter, klimaendringer og økonomiske tilbakeslag.
Også i Norge krever Aurbakken, Henriksen og bygdekvinnelaget gratis skolemat. Det kravet kan gå i oppfyllelse i høst. Partiene Ap, SV, Rødt og MDG går alle til valg på gratis skolemat.
– Vi trenger ordninger som treffer alle. God næring gir god læring. Slik kan vi bidra til en best mulig fremtid for våre barn, sier Aurbakken og Henriksen.
LES OGSÅ:
Økonomi har vært brukt som argument mot innføring av gratis skolemat.
– Det dreier seg om barns fremtid. Se på Guatemala. Det er ikke et rikt land, men de har tatt seg råd til å innføre retten til skolemat for alle landets barn. Det ble lovfestet i 2017. Det er et løft for folkehelsa, er sosialt utjevnende og gir bedre forutsetninger for læring for alle, sier Aurbakken og Henriksen.
I Guatemala sier loven at familiejordbruket skal prioriteres ved innkjøp av skolemat.
– Det er bærekraftig. Ordning med skolemat kan også være et løft for bruk av lokale råvarer og lokal matkultur, sier Aurbakken og Henriksen.