Ukas Asiapunkter er en fast ukentlig spalte fra Asiapunkt-redaksjonen, i samarbeid med Asianettverket. Her får du nyhetssaker om Asia som kanskje ikke har fått nevneverdig spalteplass hos norske medier. Perfekt for deg som ønsker en kjapp Asia-oppdatering fra den siste uka.
Over 200 nye arter oppdaget i Mekong-regionen
En salamander med ‘djevelhorn’, bambus som tåler tørke og en ape oppkalt etter en vulkan er blant 224 nye arter som ble oppdaget i Mekong-regionen i 2020 til tross for den overhengende faren for tap av habitat, sa en naturnverngruppe til CNN onsdag denne uka.
Blant funnene som er oppført i en rapport fra Verdens naturfond (WWF) finner vi en steingekko i Thailand, en morbærtreart i Vietnam og en storhodet frosk som allerede er truet av avskoging i Kambodsja og Vietnam. Noen av de rarere skapningene i rapporten er Popa Langur, en ape med lange lemmer og en lang hale som er oppkalt etter den utdødde vulkanen Mount Popa. Den største bestanden av arten – rundt hundre – holder til på vulkanen. Det ble også oppdaget en lys gul-hvit hulefisk i Myanmar som er så uvanlig og forskjellig fra andre fisker i samme familie at forskerne bestemte seg for å lage en helt ny slekt for den, og en skimrende slange som skifter farge mellom blått og grønt når lyset treffer den.
De 224 funnene understreker det rike biologiske mangfoldet i Mekong-regionen, som omfatter Thailand, Myanmar, Laos, Kambodsja og Vietnam, sa WWF.
Rapporten fremhever også truslene som dyrelivet står overfor i sine fragmenterte og forringa naturlige habitater. Eksperter og forskere oppfordrer nå til økt internasjonalt samarbeid for å bevare det som er igjen. Funnene i Mekong «demonstrerer at regionen fortsatt er en frontlinje for vitenskapelig utforskning og et hotspot for artsmangfold», står det i rapporten. «Men disse funnene er også en sterk påminnelse om hva vi kommer til å miste hvis menneskelig bosetting og utviklingsaktiviteter i regionen fortsetter å ødelegge det naturlige miljøet.»
Området er hjemsted for noen av verdens mest truede arter, og mange arter dør ut før vi i det hele tatt oppdager dem.
Vulkanutbruddet ved Tonga hundrevis av ganger sterkere enn Hiroshima-bomben
Det undersjøiske vulkanutbruddet i Stillehavet tidligere denne måneden var «hundrevis av ganger» kraftigere enn Hiroshima-atombomben, ifølge NASA. Utbruddet nær Tonga sendte vulkansk materiale 40 kilometer opp i atmosfæren og forårsaket opptil 15 meter høye tsunamibølger som traff deler av øygruppen, inkludert Stillehavsnasjonens hovedøy.
En vulkansk sky spredte seg ifølge Tongas statsminister over landets rundt 170 øyer, og påvirket hele befolkningen på mer enn 100 000 mennesker.
Utbruddet og tsunamien tok livet av minst tre mennesker, ødela hundrevis av hjem og etterlot avsidesliggende øyer avskåret fra verden uten kommunikasjon. Bilder viser hele øysamfunn dekket av tykk vulkansk aske og rusk. De første kontaktløse hjelpeflyvningene ankom Tonga forrige uke, og den koronavirusfrie nasjonen tok forholdsregler for å holde viruset ute.
Jim Garvin, sjefsforsker ved NASAs Goddard Space Flight Center, sa at utbruddet av vulkanen Hunga-Tonga-Hunga-Ha’apai 15. januar slapp ut «hundrevis av ganger så mye mekanisk energi som atomeksplosjonen i Hiroshima. Dette er et foreløpig estimat, men vi tror mengden energi frigjort av utbruddet tilsvarte et sted mellom 4 og 18 megatonn TNT,» sa Garvin på NASAs nettsted Earth Observatory.
Til sammenligning anslår forskere at Mount St. Helens-utbruddet i 1980 frigjorde 24 megatonn energi, og Krakatoa – en av de største vulkanske hendelsene i historien – brøt ut i 1883 med 200 megatonn, ifølge NASA.
Garvin og et team av internasjonale forskere har evaluert endringer i vulkanens landmasse siden 2015, da et utbrudd koblet to eksisterende øyer, Hunga Ha’apai og Hunga Tonga, sammen til én landmasse. Etter utbruddet denne måneden har all den nye landmassen forsvunnet sammen med store deler av de to eksisterende øyene.
Tettere økonomiske bånd mellom India og Sentral-Asia
India og fem sentralasiatiske land besluttet torsdag å sette ned en felles arbeidsgruppe for å håndtere spørsmålet om anerkjennelse av Taliban og nødhjelp til Afghanistan for å takle den humanitære krisen. Indias statsminister Narendra Modi var vertskap for et virtuelt toppmøte med ledere fra Kasakhstan, Kirgisistan, Tadsjikistan, Turkmenistan og Usbekistan.
En felles erklæring etter torsdagens toppmøte sa at det var en bred regional enighet om spørsmål knyttet til Afghanistan, som inkluderer dannelsen av en «virkelig representativ og inkluderende regjering» i landet, bekjempelse av ekstremistiske grupper og narkotikasmugling og bevaring av rettighetene til kvinner, barn og nasjonale etniske grupper og minoriteter.
Modi og de fem lederne ble også enige om å sette ned en felles arbeidsgruppe for å utvikle Chabahar-havnen i Iran for å gi sjøtilgang til land uten kystlinjer, fortalte Reenat Sandhu, sekretær i Indias utenriksdepartement, til journalister i New Delhi. Afghanistan og sentralasiatiske land mangler landforbindelser med India, som har investert mye i å utvikle og drive havna i Chabahar for å fremme handel i regionen. Chabahar er Irans nærmeste havforbindelse til Det indiske hav. India ønsker å gjøre Chabahar en rival til havnen Gwadar i Pakistan, som Pakistan har bygget med kinesiske investeringer. Pakistan tillater ikke India å bruke sin landrute for å nå Afghanistan og sentralasiatiske land på grunn av den økte spenningen mellom landene etter at Modi kom til makten i India i 2014.
India har nylig lovet opptil 500 millioner dollar for utviklingen av havna i Chabahar og tilknytta veier og jernbanelinjer. India har også gitt en kredittgrense på 450 millioner dollar til Usbekistan for å bygge veier, et kloakksystem og til utviklingen av IT-sektoren i landet. I 2020 annonserte India også en kredittløsning på 1 milliard dollar til fem sentralasiatiske land for å følge opp prioriterte prosjekter innen samferdsel, energi, IT og helsetjenester, opplyser Indias utenriksdepartement.
India og Kina konkurrerer om innflytelse i regionen. Kinas offisielle nyhetsbyrå Xinhua melder at president Xi Jinping tirsdag ledet et lignende virtuelt toppmøte med ledere av Kasakhstan, Tadsjikistan, Turkmenistan og Usbekistan for å bygge enda tettere bånd mellom landene.
Ukas Asiapunkter er en fast ukentlig spalte fra Asiapunkt-redaksjonen, i samarbeid med Asianettverket. Ukas Asiapunkter gjengis i Transit magasin med tillatelse fra Asiapunkt-redaksjonen.
Asianettverket er et forskningsnettverk som hver fredag sender ut et nyhetsbrev med informasjon om arrangementer, publikasjoner og nyheter om Asia. Nyhetsbrevet kan leses på nett eller fås rett i innboksen ved å melde deg på gjennom denne lenka.
