Janzour interneringssenter, i utkanten av Tripoli, Libya. Her tilbringer mennesker dager og måneder uten å vite når de vil bli løslatt. Foto: Guillaume Binet / Leger Uten Grenser
- Annonse -

Osman Touré gråt av smerte. Gjentatte ganger hadde han fått juling og blitt torturert i det libyske interneringssenteret. Nå orket han ikke mer og slo nummeret til broren:

– Jeg sitter fengslet i Libya. De dreper meg hvis du ikke betaler 2.500 dinarer i løpet av 24 timer, sa Touré til broren i august 2017.

I løpet av få dager overførte familien Touré de nærmere 4.700 kronene som var blitt krevd for at broren skulle slippes løs. Men istedenfor frihet, ble Touré solgt til en menneskehandler som holdt ham som en slave i fire år.

25 åringen fra Guinea fortalte sin historie til nyhetsbyrået AP sammen med et tjuetalls andre flyktninger, ifølge NTB.

Kontrollert av milits

Over 12.000 holdes offisielt i 27 fengsler og interneringsanlegg over hele Libya. Dette er bare i de offisielle leirene. I tillegg holdes tusenvis av andre ulovlig og ofte under «umenneskelige forhold i anlegg kontrollert av væpnede grupper eller ‘hemmelige’ anlegg». Dette melder FNs generalsekretær Antonio Guterres i en rapport med adresse til FNs sikkerhetsråd, datert 17. januar 2022.

«Jeg er fortsatt alvorlig bekymret over de pågående bruddene på menneskerettighetene til migranter, flyktninger og asylsøkere i Libya», sier Guterres i rapporten, som har adresse til FNs sikkerhetsråd.

- Annonse -

Det er FNs politiske operasjon i Libya – UNSMIL – som i en ny rapport har dokumentert vilkårlig internering, tortur, seksuell vold og brudd på folkeretten, i anlegg som drives av regjeringen og private grupper. Men det er ikke en nyhet at det pågår overgrep og menneskerettighetsbrudd i libyske interneringsleire. 

Rapportene om slike brudd og overgrep har kommet over tid: 

Fem somaliske jenter i alderen 16 til 18 år fortalte i 2021 om seksuelle overgrep fra fengselsvaktene i Shara al-Zawiya-leiren, en av de 27 offisielle leirene som drives av Libyas Direktoratet for bekjempelse av ulovlig migrasjon (DCIM).  (InfoMigrants, 21. juni 2021)

DCIM ledes av oberst Mabrouk Abd al-Hafiz.

I oktober 2021 rapporterte FNs organisasjon for migranter (IOM) om at seks mennesker ble drept, og 24 andre skadet, i forbindelse med fluktforsøk og opptøyer i Mabani-leiren i Ghout Al-Shaal i Tripoli. (IOM, 6. oktober 2021)

I juli 2021 ble det rapportert at libysk kystvakt åpnet ild mot 45 båtflyktninger, for å stanse dem fra å flykte over Middelhavet. Trebåten med de 45 flyktningene kom seg unna, men i mange tilfeller sendes flyktningene tilbake til leire på fastlandet. (Transit magasin, 6. juli 2021)

Dette er bare noen få eksempler.

Den prekære situasjonen tas nå opp på øverste nivå, også i FNs sikkerhetsråd, hvor Norge har plass ennå noen måneder. Både Libyas kystvakt og også interneringsleirene er bygget opp med midler fra EU – inkludert også penger fra Norge – gjennom EU Trust Fund for Africa – EUTF.

SE VIDEO: The New Humanitarian rapporterer fra Zintan i Libya:

EU-tiltak mot migrasjon

EUTF ble lansert i 2015 som et nødhjelps-tiltak for å håndtere den såkalte migrasjonskrisen inn mot Europa. Tiltaket kom som en respons på at 1,3 millioner mennesker ankom Europa for å søke opphold og asyl i løpet av ett år. Norges daværende statsminister Erna Solberg var tilstede på toppmøtet om migrasjon, i Valletta på Malta i november 2015, for å representere Norge da EUTF ble vedtatt opprettet.

«Gjennom fondet bidrar Norge til å forebygge irregulær migrasjon gjennom å bedre de økonomiske mulighetene i opprinnelseslandene, med å styrke grensekontrollen i opprinnelses- og transittland, samt med å støtte frivillige returer for migranter som er strandet i transittland», er formuleringen på regjeringen.no

Ordningen skulle iverksette programmer for infrastruktur, jobbskaping og utdanning i afrikanske land, fordelt på tre geografiske «vinduer»; Sahel og Tsjadsjøen, Afrikas Horn – og i Nord-Afrika. Arbeid og utdanning for unge, i sine lokalmiljøer, har vært en viktig prioritet.

En del av EUTF-programmet har også vært kapasitetsbygging i Nord-Afrika for å sørge for at flyktninger stanses før de setter ut på ferden over Middelhavet. Med kapasitetsbygging menes utdanning og opplæring av mannskap, og også finansiering av båter og utstyr. 

Så langt har EUTF brukt nærmere 5.000 millioner euro på disse formålene, fordelt på alle de tre geografiske områdene. Norge har gitt 26 millioner euro til fondet. Dette er foreløpige tall, gitt at 2021-tallene ikke er klare ennå.

Etter seks år i drift avvikles nå ordningen. Det har hele tiden vært planen at EUTF skulle være et midlertidig tiltak, med formell avslutningsdato 31. desember 2021. 

Selv om EUTF avvikles så står et nytt apparat klart til å tar over oppgavene; Neighbourhood Development and International Cooperation Instrument (NDICI) har fått vedtak om et totalbudsjett på 79,5 milliarder euro, for perioden 2021-2027.

Overgrep i Tripoli

Touré fra Guinea ble fraktet til al-Nasr Martyrs leiren i Zawiy, vest for Tripoli. Denne leiren kontrolleres av Nasr Martyrs milits. 

Aliou Candé forteller til New Yorker en lignende historie; 28-åringen fra Guinea-Bissau ble plukket opp av libysk kystvakt og fraktet til Al Mabani, arabisk for «bygningene». Dette er den største av de offisielle leirene i Libya. Og kanskje den mest omstridte. Al Mabani er ikke annet enn et renovert lageromåde, med piggtrådgjerde rundt. 

Inne i leiren rapporteres det om overgrep, vold og utpressing. En måte å komme seg ut av leiren på er å betale. Om familie og venner kan stille opp med penger for deg, så er det en mulig billett ut. 

Ifølge libysk lov kan mennesker som ikke har tillatelse til å oppholde seg i landet holdes i varetekt og de kan tvinges til å jobbe i landet, uten lønn.

Det betyr at de som driver disse leirene kan tvinge deg til å jobbe. Libyere med penger kan også betale de som driver leirene for å leie arbeidskraft, noe som ikke kan beskrives som annet enn slaveri. 

83.000 flyktninger har blitt fanget opp av libysk kystvakt på Middelhavet i årene 2017-2021, ifølge IOM/UNHCR. Over 32.000 bare i 2021.

Men bare rundt 10.000 er registrert i interneringssentre, ifølge FNs migrasjonsbyrå (IOM). FN-organisasjonen frykter at mange er i hendene på kriminelle grupper og menneskehandlere, eller er døde, skriver AP.

Bildet viser libysk kystvakt som stanser flyktninger som setter ut i båt fra Libya, og presser flyktningene tilbake til den kysten de forlot. Bildet er fotografert av Sea-Watch International juni 2021. Foto: Sea-Watch

Libysk «kystvakt» og EUs grensekontroll Frontex

EU har overført 455 millioner euro (ca. 4,4 milliarder kroner) til Libya siden 2015. Pengene er stort sett kanalisert gjennom FN-organisasjoner. Pengeoverføringene er ment å styrke Libyas kystvakt, forsterke grensen i sør og bedre forholdene for flyktningene i landet.

Imidlertid er enorme summer havnet i nettverket til militante grupper og menneskehandlere som utnytter de hjelpeløse flyktningene. Det viser en granskning AP foretok i 2019. Medlemmer av kystvakten er også skyldige i overgrep:  

Sommeren 2021 ble det rapportert om at det libyske kystvaktskipet Ras Jadir 648 skjøt skarpt mot en trebåt med 45 flyktninger på Middelhavet, 35 nautiske mil fra den italienske øya Lampedusa. Ras Jadir forsøkte også å fange trebåten med et tau. Ras Jadir er et av fire skip som Italia donerte til Libyas kystvakt i mai 2017.

Organisasjonen Sea-Watch meldte at at denne båten med 45 mennesker om bord klarte å flykte unna den libyske kystvakten denne dagen. 

Men andre som ikke er så heldige blir del av menneskehandel: 

Den såkalte libyske kystvakten overlater mange flyktninger til interneringssentre, etter avtaler med militsgrupper, eller de har krevd penger for å la flyktninger gå fri.

Det meldes at Frontex også bidrar ved å varsle den såkalte kystvakten om båtflyktninger. Frontex’ flyr over Middelhavet, og om de oppdager flyktninger til havs, så kommer det snart et kystvaktskip fra libysk side og fanger opp flyktningene. 

Dette samarbeidet mellom Frontex og libysk kystvakt avslørte Der Spiegel, Lighthouse Reports, ARD og Libération i april 2021. 

Antall mennesker stanset på Middelhavet og returnert til Libya

ÅrAntallKilde
201715358UNHCR
201814949UNHCR
20199035UNHCR
202011891IOM
202132425IOM
SUM83658
Tabell: Antall mennesker stanset på Middelhavet og returnert til Libya.

Risiko for hjelpearbeidere

Hjelpeorganisasjonen Leger Uten Grenser stanset sommeren 2021 hjelpearbeidet i og rundt interneringsleirene i Tripoli på grunn av den pågående volden mot fangene, men også på grunn av sikkerhet for sine ansatte: 

«Dette er ikke en enkel avgjørelse siden det betyr at vi ikke vil være tilstede i interneringsleirene, hvor vi vet at folk lider daglig», sa Beatrice Lau, som leder MSFs arbeid i Libya, i en uttalelse juni 2021

«Men mønsteret med voldelige hendelser og alvorlig skade på flyktninger og migranter, samt risikoen for sikkerheten til våre ansatte, har nådd et nivå som vi ikke lenger er i stand til å akseptere.»

Hjelpearbeidet ble stanset midlertidig, og organisasjonen har vært tilbake i leirene siden september 2021.

EUTFs arvtaker 

EUs Trust Fund for Africa ble avsluttet ved nyttår, men samarbeidet med Libya vil trolig videreføres, meldte NTB/AP sist uke.

Neighbourhood Development and International Cooperation Instrument (NDICI) har fått vedtak om et totalbudsjett på 79,5 milliarder euro, for perioden 2021-2027. Hvor mye av dette som skal benyttes for grensekontroll utført av EUs samarbeidspartnere i Libya er foreløpig ikke kjent.

Norge bidro med 26,85 millioner euro til EUTF. Totalbudsjettet til EUTF har vært 4,85 milliarder euro til og med 2020.

Kilder benyttet i denne teksten: NTB, New Yorker, InfoMigrants, Der Spiegel. 

Antall mennesker bekreftet druknet på flukt over Middelhavet

ÅrAnkomsterDøde
20171851393139
20181414722270
20191236631335
2020957741401
20211233181977
Tabell: Antall mennesker ankommet til Europa på fluktruter over Middelhavet, og antall mennesker bekreftet druknet på veien over. Drukningstallene angir kun bekreftede mennesker savnet eller druknet, mørketallene er det stor usikkerhet rundt.

Tidslinje: Fluktruten over nordlige Afrika og Libya

13. oktober 2013: Italienske myndigheter iverksetter Operasjon Mare Nostrum, etter initiativ blant annet fra statsminister Matteo Renzi. Mare Nostrum skal ha reddet omslag 150.000 flyktninger og brakt dem til Europa, før operasjonen ble avviklet 31. oktober 2014.

1. november 2014: Operasjon Triton iverksettes. Norge deltar med spesialister innen kystvakt.

2015: Den såkalte flyktningkrisen; I løpet av dette året ankom omlag 1,3 millioner mennesker til Europa for å søke asyl. De fleste ankom fra Syria, men også mange fra Afghanistan, Nigeria, Pakistan, Irak og Eritrea.

11-12. november 2015: «Valletta Summit on migration» arrangeres i Valletta på Malta. Statsminister Erna Solberg representerte Norge.

12. november 2015: Avtalen som legges til grunn for EU Trust Fund for Africa undertegnes, signert av EU-kommisjonen, 25 EU-land, Norge og Sveits.

6. oktober 2016: Nye Frontex opprettes – med fullt navn The European Border and Coast Guard Agency. Organisasjonen opprettes som en etterfølger til Frontex, men med samme kortnavn. Samtidig styrkes kapasiteten til aktiv deltakelse i aksjoner, og støtte til returtransport i samarbeid med tredje land.

6. februar 2020: Solberg-regjeringen melder at de så langt har bidratt med til sammen 200 millioner kroner gjennom EU fond og tiltak mot såkalt irregulær migrasjon i Afrika – EUTF.

April 2021: Der Spiegel, Lighthouse Reports, ARD og Libération avslører hvordan Frontex jobber sammen med libysk kystvakt for å stanse båtflyktninger på Middelhavet og sende dem tilbake til leire i Libya.

8. april 2021: En person blir drept, to skadd i interneringsleiren Al Mabani i Tripoli. Leger Uten Grenser melder om anspent stemning i leiren fram mot hendelsen.

22. juni 2021: Leger Uten Grenser melder at de må stanse arbeidet i og rundt interneringsleirene i Tripoli.

30. juni 2021: Et overvåkingsfly fra Sea-Watch International filmer et libysk skip som åpner ild mot en mindre båt, med 45 båtflyktninger ombord. I tillegg til å avfyre skudd forsøker skipet «Ras Jadir 648» også å fange trebåten med et tau. Flyktningene klarer å unnslippe. 

8. oktober 2021: Seks internerte flyktninger drept og 24 skadd i Al Mabani i Tripoli ifm. fangeopprør og fluktforsøk, etter at fangevoktere åpner ild. Flere hundre klarte å flykte. IOM fordømte skytingen, som skjedde i leiren som ligger i Ghout Al-Shaal i Tripoli. På dette tidspunktet var det over 3.400 mennesker innesperret i Mabani.

17. januar 2022: FNs generalsekretær Antonio Guterres overleverer en rapport til FNs sikkherhetsråd om FNs støtteopperasjon i Libya (UNSMIL), som slår fast at over 12.000 mennesker holdes offisielt i 27 fengsler og interneringsanlegg over hele Libya. Tusenvis av andre holdes ulovlig og ofte under «umenneskelige forhold i anlegg kontrollert av væpnede grupper eller ‘hemmelige’ anlegg»

- Annonse -