Dette bildet er fra en pride-markering i Warszawa i 2019. Foto: Flickr / A.Davey / CC BY-NC-ND 2.0
- Annonse -
FIVH søker fundraisere

«Ordo Iuris manipulerer folkeopinionen for å opprettholde ET GAMMELT VERDENSSYN.»

I desember 2022 brakte medlemmer av den ultrakonservative grupperingen Ordo Iuris og den katolske organisasjonen, Christian Social Congress flere esker til det polske parlamentet. Innholdet i kartongene var 150.000 signaturer fra polakker som mente at Europarådets konvensjon for å bekjempe vold mot kvinner og vold i nære relasjoner (Istanbul-konvensjonen) burde tas avstand fra.

Dette skjedde noen måneder etter at Tyrkia tok avstand fra konvensjonen og fem år etter at Polen ratifiserte den. Karolina Pawłowska, en tidligere direktør for Ordo Iuris-senteret for internasjonal lov som la frem høringsnotatet «Ja til familien, nei til kjønnet» for parlamentet, mener konvensjonen – som ble anerkjent av Europarådet i 2011 – er et utdatert og ineffektivt dokument. 

Konvensjonen kommer ikke til å beskytte familien mot patologiske fenomener, inkludert vold, men ville bare øke problemene, sies det i notatet. Dessuten vil konvensjonen «introdusere kjønnskonseptet i polsk lovgivning gjennom bakdøren».

Noen politikere støttet den ultrakonservative gruppens forslag. Visejustisminister Marcin Romanowski kalte konvensjonen «neo-Marxistisk kjønns-svada». Og statsminister Mateusz Morawiecki henvendte seg til Konstitusjonsdomstolen og satte spørsmålstegn ved hvorvidt konvensjonen var konstitusjonell.

Saken har ikke vært oppe til drøfting enda. Til sammenligning erklærte høyesterett i Bulgaria i slutten av oktober 2021 at konvensjonen var i strid med den bulgarske grunnloven.

Joanna Piotrowska.

I Polen kan det ta en stund før domstolen tar tak i saken – antagelig skjer det ikke før det blir mangel på andre emner som har evnen til å hete opp den politiske debatten og mobilisere samfunnsengasjementet, hevdet den tidligere ombudsmannen Adam Bodnar i en kronikk i dagsavisen Gazeta Wyborcza

- Annonse -Frontrunner.site

Joanna Piotrowska, grunnlegger og direktør av Feminoteka Foundation, som tilbyr gratis rettslig og psykologisk hjelp til kvinner som har blitt utsatt for vold, deler dette synspunktet: 

«Truslene om å ta avstand fra konversjonen har versert i en årrekke allerede. Saken er at denne diskusjonen ikke handler om konvensjonen i det hele tatt. Det er nok et politisk spill som regjeringspartiet PiS utsetter oss for – borgere og sivilsamfunn. De har en tendens til å provosere oss til handling for å trekke oppmerksomheten bort fra andre ting som blir administrert i hemmelighet – hvilket var tilfellet i saken om abortforbudet.»

Renata Durda, direktøren for den nasjonale ambulansetjenesten for offer for vold i nære relasjoner, Niebieska Linia (Den Blå Linjen), er enig i at kontroversen rundt konvensjonen ikke har å gjøre med dokumentet i seg selv:

«Ordo Iuris manipulerer folkeopinionen for å konsentrere den sosiale energien rundt temaer som er viktige for å distrahere samfunnet fra saker som er mindre lettfattelige, men også viktige, slik som inflasjon. Den vil fortsette å stige, men folk vil ikke ta til gatene fordi de allerede protesterer mot abortforbudet og fordømmelsen av Istanbul-konvensjonen».

Videre forklarer Durda hvordan konvensjonen har blitt et redskap for den bredere politiske kampen mellom to verdenssyn: Et patriarkalsk og et reformerende.

«Tilhengerne av det første, for det meste hvite, heterofile alfamenn, prøver å holde på makten for enhver pris, og undertrykker forskjellige grupper: Fra LHBT-personer til kvinner og dyr. De som jobber for et nytt verdenssyn forsøker å endre tilnærmingen til kvinner, dyr, og natur. Dette samsvarer med narrativet til Ordo Iuris, som er en del av det internasjonale nettverket Agenda Europa som har som mål å «gjenopprette den naturlige orden» i og utover Europa ved å forby abort, prevensjon og skilsmisser, og ved å angripe LHBT-miljøer».

Renata Durda

Durda, som nå er seksti år gammel, har kjempet mot vold i nære relasjoner gjennom halve livet sitt. Hun minner oss på at det aldri har vært noe passende tidspunkt for politikere å ta tak i dette temaet. 

«Regjeringene – uansett om de var høyre- eller venstrevridde, eller liberale – gjorde ikke mye med problemet. Heller ikke politikere som støttet initiativet om å beskytte kvinner og barns rettigheter». 

Selv om kvinners rettigheter har vært under angrep siden PiS vant valget i 2015, tror ikke Durda at Polen kommer til å ta avstand fra Istanbul-konvensjonen.

«La oss ikke glemme at konvensjonen er en menneskerettstraktat. Jeg tror ikke at noen regjering vi tilstå åpenlyst at de ikke respekterer menneskerettigheter – det ville utvilsomt skade den».

Den 54 år gamle Piotrowska, som mottok en pris fra Den Blå Linjen for å ha bidratt til sosiale endringer når det gjelder å forebygge vold i nære relasjoner og beskytte misbrukte personer, er ikke så sikker på framtiden:

«Denne regjeringen er virkelig uforutsigbar. Vi trodde de ikke ville styrke abortloven på grunn av sterke protester. Men de gjorde det likevel, siden de tjente på det i et politisk perspektiv. Kanskje det samme vil skje når det gjelder Istanbul-konvensjonen.»

Denne frykten har ikke svekket det utrettelige grasrotarbeidet til Feminoteka Foundation , som fortsetter å opplyse det polske samfunnet om vold mot kvinner. I mai i fjor lanserte organisasjonen kampanjen «Vi forsvarer Istanbul-konvensjonen». 

Målet med kampanjen er, sier hun, «å minne folk på hvor viktig dette dokumentet er for kvinners rettigheter og forklare hva det handler om. Vi samler fremdeles signaturer. For oss er konvensjonen som et skjold. Den garanterer at det å forebygge og bekjempe vold mot kvinner og vold i nære relasjoner ikke bare er en sak som handler om velvilje fra staten, men at det faktisk er en rettslig forpliktelse. Å avskaffe den vil være et direkte angrep på våre rettigheter».

Å motvirke «det nordiske paradoks»

I et nylig intervju med nyhetsplatformen Wirtualna Polska hevdet direktøren for Ordo Iuris, Jerzy Kwaśniewski, at «konvensjonen vil være ineffektiv fordi den tvinger oss til å kopiere løsninger fra de landene som har den høyeste forekomsten av vold mot kvinner og vold i nære relasjoner.»

Han siktet til «det nordiske paradokset», som viser at det både er en høy forekomst av vold i nære relasjoner og et høyt nivå av likestilling i de nordiske landene. Her trakk Kwaśniewski frem resultatene i en EU-omfattende undersøkelse om vold mot kvinner, utført av European Union Agency for Fundamental Rights (FRA) i 2012, som bekrefter denne høye forekomsten.

Journalisten som utførte intervjuet bad ikke Kwaśniewski om å forklare hvordan situasjonen i Polen kan sammenlignes med de nordiske landene. Forfatterne av studien fra 2020, «Å motvirke det ‘Nordiske Paradoks’: Faktorer som har innvirkning på antallet tilfeller av avdekket vold mot kvinner i EU», understreker hvor viktig det er å sette statistikken og resultatene av undersøkelser inn i en bredere kontekst for å få et realistisk syn på vold mot kvinner i et bestemt land: «Måling av vold mot kvinner reiser et bredere spørsmål om hvordan man kan forstå vold og lokalisere vold mot kvinner i forhold til en samfunnsmessig kontekst.» Faktorene som ifølge forskerne bør tas i betraktning, er definisjoner av vold og voldelige opplevelser i et bestemt land, i hvor stor grad vold blir akseptert og normalisert, og i hvor stor grad reaksjonene på det å bli utsatt for vold blir påvirket av sosial skam.

Den første rapporten til Group of Experts on Action against Violence against Women and Domestic Violence (GREVIO) om Polen, fra september 2021, oppfordrer Polen til å endre definisjonen av seksuell vold, inkludert voldtekt, slik at den samsvarer med Istanbul-konvensjonen. 

Det vil si «å bevege seg bort fra en maktbruk-basert definisjon av voldtekt og seksuell vold, mot en definisjon som omfatter alle ikke-konsensuelle seksuelle handlinger. Å inkludere en slik endring i en helhetlig tilnærming til det å forebygge og bekjempe seksuell vold og voldtekt, sammen med en økning i høykvalitets- og offerorienterte støttetjenester for voldtektsofre og ofre for seksuell vold, vil være nødvendig for å forbedre de polske myndighetenes reaksjoner på slik vold, utover rettslig tiltale og å lytte til hvert enkelt offer. 

Den ultrakonservative organisasjonen Ordo Iuris motarbeider Istanbul-konvensjonen. Her er medlemmer av organisasjonen under et møte om det norske barnevernet, sammen med pastor Jan-Aage Torp. Foto: Skjermbilde fra Vårt Land, bildet er gjengitt her med tillatelse.

Imidlertid ser ikke de polske myndighetene på det som nødvendig å endre definisjonene av seksuell vold for å beskytte kvinner på en mer effektiv måte. Ifølge president Andrzej Duda, som selv er jurist, er ordlyden i den polske loven god nok som den er. 

Piotrowska er uenig.

«Det finnes mange mangler, men hovedproblemet er ikke mangelen på nødvendige bestemmelser i loven. Den største hindringen er hvordan den blir implimentert, det vil si satt ut i praksis. I Polen blir de fleste som begår vold i nære relasjoner frikjent. Vi snakker om 86 prosent. Dommere får ikke tilstrekkelig opplæring om voldsmekanismer. Resultatet blir at de fortsetter å bekrefte stereotyper om vold, og spesielt seksuell vold. Det er en stor jobb som trenger å gjøres for å avkrefte de mytene og stereotypene representanter for forskjellige institusjoner har i hodene sine».

GREVIO-rapporten indikerer også at endringer i loven ikke vil være nok til å bekjempe vold mot kvinner. Adam Bodnar sier:

«Det er nødvendig å jobbe med å endre bevisstheten i samfunnet, slik at folk forstår at en diskriminerende holdning til kvinner kan føre til aksept for vold». Det er derfor kampanjer rettet mot hele samfunnet er så viktige, understreker Joanna Piotrowska. «Siden PiS kom til makten, har det ikke vært gjennomført en eneste landsomfattende kampanje om vold mot kvinner. NGO-organisasjoner prøver å opplyse samfunnet, men de gjør det i en for liten skala».

Renate Durda tror at det er mulig å få til endringer.

«Veldig unge folk har begynt å engasjere seg politisk. De har blitt oppdratt på en mer liberal måte. Dessuten skal vi ikke glemme at det allerede har vært en positiv utvikling. I fjor vedtok regjeringen endelig en lov som tillater politiet å beordre utøvere av vold i nære relasjoner til å forlate huset og forby dem å nærme seg det igjen. Dette har vi kjempet for i 20 år».


Denne teksten er oversatt fra engelsk til norsk av Terje Øverås.

- Annonse -
Støtt global journalistikk, tegn abonnement på Transit magasin