Denne artikkelen er levert fra Universitetet i Oslo, og er skrevet av Julie Liljeroth. Artikkelen ble først publisert hos UiO.
Ifølge en ny forskningsartikkel i «Environmental Science and Technology» er fem av planetens hittil identifiserte ni tålegrenser overskredet. Planetens tålegrenser legger grunnlaget for å kunne oppfylle FNs bærekraftsmål om å sikre menneskerettigheter og gode leveforhold for mennesker på jorden, mener forskerne.
Planetens tålegrenser er grunnlaget for bærekraft
Forskning på bærekraft handler om hvordan man kan sikre at jorda skal være et trygt oppholdssted for mennesker i dag og i fremtiden. Det vil si å sikre det sosiale livsgrunnlaget for mennesker uten at det går på bekostning av miljøet.
En gruppe forskere, ledet av daværende direktør ved Stockholm Resilience Centre, professor Johan Rockström, har undersøkt hvor mange av forandringene i miljøet som er menneskeskapt, og hvor mange av disse forandringene jorda tåler før det påvirker jordlige prosesser i den grad at de endrer seg for godt.
Forskerne har identifisert og kvantifisert ni prosesser, også kalt planetens tålegrenser.
Tålegrensene er de globale prosessene som er relatert til forandringer i miljøet, og drives av menneskelig aktivitet. Disse regulerer samspillet som skjer mellom jord, hav, atmosfære og biologisk mangfold. Dette har betydning for hele jordsystemets stabilitet og resiliens. Det vil si evne til å tåle endringer og sjokk, og samtidig opprettholde nåværende funksjoner.
I 2015 ble fire av de hittil identifiserte ni tålegrensene ansett som overskredet: Klima, tap av biologisk mangfold, endret arealutnyttelse, og forandrede biogeokjemiske strømmer av nitrogen og fosfor. Nå viser den nye forskningsartikkelen at tålegrensen for enheter som er nye i geologisk forstand, som utslipp av kjemisk forurensning og plast, produseres innenfor en hastighet som overgår kapasiteten for vurdering og overvåking. Noe som resulterer i overskridelse av deres planetariske grense.
Produksjonen av plast og utslipp av kjemisk forurensning har økt 50 ganger siden 1950, og er anslått å tredobles igjen innen 2050 sammenlignet med 2010, ifølge forskningsartikkelen.
Krevende å endre et helt system
Bedrifter og selskaper står for mye av innsatsmidlene, kapitalen og forretningsmodellene i de nåværende systemene som tærer på jordens stabilitet og resiliens. Men å innfri kravene om å bli bærekraftig kan for mange selskap virke vanskelig. Krav og veiledninger til bedrifter kommer fra flere hold. Det kan virke uoversiktlig og vanskelige å finne ut av. Og til tross for en økende interesse for bærekraftspørsmål i akademia, i næringslivet, i innovasjon og i politikken, mener forskerne at også forståelsen av bærekraft er begrenset.
– Det kan være vanskelig å definere bærekraft fordi det består av komplekse årsakssammenhenger og effekter. Siden det er et tverrfaglig forskningsfelt som ser de menneskeskapte og naturlige systemene som avhengig av hverandre, er det krevende å finne et nivå som gjør det mulig for ulike aktører å forstå og adoptere det, forteller Svein Gunnar Kjøde, stipendiat i forskergruppen «Fremtidsrettede bærekraftige nordiske forretningsmodeller».
For selskaper oppleves også de operasjonelle og forretningsøkonomiske hensynene som krevende å integrere med bærekraftutfordringene.
– I ytterste konsekvens betyr dette at flere selskap må gjøre fundamentale endringer i hvordan de skaper verdi da mange forretningsmodeller baserer seg på praksiser som ikke lengre ansees som akseptable miljømessig og sosialt, forteller han.
Det kan imidlertid være vanskelig å endre et helt system mellom aktører som er gjensidig avhengig av hverandre. Et eksempel er matproduksjon.
– Måten vi produserer mat på i dag krever høy grad av kontroll ved hjelp av menneskeskapte innsatsmidler som kjemikalier, vanning og energiintensiv bearbeiding. Dette har selvsagt gitt oss stødig tilgang på billigere mat, men med klimaendringene ser vi at helsen til jorden er truet av utarming og tap av mikroorganismer. Samtidig er mye av logistikken planlagt og effektivisert rundt skalaen til disse nye landbruksprosessene, og skal effektivt flytte og prosessere maten til ferdige konsumprodukter. Dette er svært energikrevende og har gitt oss moderne utfordringer som matsvinn og emballasje på avveie, forklarer Kjøde.
Bærekraftige forretningsmodeller
For at et selskap skal være bærekraftig må det ha bærekraft innlemmet i forretningsmodellen sin og ikke kun gjennom markedsføringen.
– En bærekraftig bedrift har, slik vi ser det, en bærekraftig verdiskapning innenfor planetens tålegrenser som sitt overordnede formål og integrerer dette i selskapets forretningsmodell, strategi og ledelse i det daglige, forteller Beate Sjåfjell, professor i rettsvitenskap.
Sammen med forskerne Tiina Häyhä og Sarah Cornell ved Stockholm Resilience Centre, har hun undersøkt hvordan bærekraft med planetes tålegrenser som rammeverk kan brukes for å forstå hva som skal til for å få et bærekraftig næringsliv.
De mener blant annet at det det kreves en sirkulær forretningsmodell for å innlemme bærekraft i selskapet.
– I en bærekraftig sirkulærmodell tar bedriften ansvaret for hele produktets livsløp fra tegnebrettet til produktet ikke lenger kan brukes. Bedriften sørger for at produktet er laget på en måte som i seg selv er mest mulig miljøvennlig og menneskevennlig i produksjonen, og at det enkelt kan repareres og gis et langt liv, med resirkulering helt til slutt. Dette i motsetning til et lineært system der bedrifter kjøper inn produkter gjennom globale verdikjeder og selger dem videre, uten å ta hensyn til om produktet kan repareres eller resirkuleres til slutt, forklarer Sjåfjell.
Eléonore Maitre-Ekern, postdoktor i forskergruppen «Fremtidsrettede bærekraftige nordiske forretningsmodeller» har brakt frem viktig innsikt om hva en bærekraftig sirkulærøkonomi innebærer.
– Problemet er at selskapene er en del av et system som er giret mot kortsiktig profittmaksimering. Og i tillegg må bærekraftsorienterte virksomheter konkurrere med virksomheter som ikke tar de ulike kravene på alvor, og dette skaper et ujevnt spillefelt, mener Sjåfjell.
Endringer i EU-lovgivningen
Professoren mener derfor at det er nødvendig med en endring i regelverket for at flere selskaper skal bli bærekraftige.
Løsningen må inkludere en obligatorisk aktsomhetsvurdering for bærekraft, som hun og kollegaene hennes har anbefalt skal være en del av en selskapsrettsreform på EU-nivå, og som vil gjelde for alle europeiske forretningsforetak.
En aktsomhetsvurdering vil si en analyse av selskapets risiko for å bidra til overskridelse av planetens tålegrenser. Det kan være å bidra til klimaendringer, tap av biologisk mangfold og til mikroplast i naturen. Men også overtredelse av sosiale forhold som menneskerettighetsbrudd, mangel på anstendig arbeid, korrupsjon og skatteunndragelse.
– En plikt til bedriftene om å utføre en aksomhetsanalyse vil være en viktig brikke i puslespillet om å få bedrifter til å bli bærekraftige, forteller hun.
Den 23. februar la EU-kommisjonen frem et direktivforslag om bærekraftsaktomshetsvurderinger som inneholder noen av elementene som Sjåfjell og kollegaene hennes mener er nødvendige.
Det nye direktivforslaget dekker imidlertid ikke alle elementene av bærekraft, og forskerne håper at forslaget vil forsterkes i det videre arbeidet med det i EU.I tillegg mener Sjåfjell det også vil gi de selskapene som forsøker å være bærekraftig en konkurransefordel.
– Uten like konkurransevilkår kan det være irrasjonelt for et selskap å være åpen om hva de finner i selskapet sitt, fordi de da kan se verre ut enn konkurrentene som fortsatt slipper unna med grønnvasking, blåvasking og SDG-vasking, mener Sjåfjell.
Flere krav til norske bedrifter
FNs veiledende prinsipper for næringsliv og menneskerettigheter (UNGP) oppfordrer allerede bedrifter til å gjennomføre aktsomhetsvurderinger for menneskerettigheter.
I tillegg har OECD utarbeidet retningslinjer for multinasjonale selskap som tar for seg et bredere sett med bærekraftshensyn. I dag forventer norske myndigheter at norske selskaper med en internasjonal virksomhet kjenner til og etterlever disse retningslinjene.
Men reguleringen frem til nå har dreid seg om forskjellige former for bærekraftsrapportering. Det kan påvirke styrets beslutninger, men regulerer ikke direkte, mener Sjåfjell.
– Erfaringer viser at bærekraftsrapportering ikke har blitt fulgt opp slik det skulle og har hatt begrenset effekt, forteller hun.
Det vil imidlertid komme flere krav om aktsomhetsvurderinger gjennom lovgivningen etter hvert, også i Norge.
For eksempel så trer den norske åpenhetsloven i kraft i juli i år, og skal fremme virksomheters respekt for grunnleggende menneskerettigheter og anstendige arbeidsforhold. Den pålegger virksomhetene blant annet å gjennomføre aktsomhetsvurderinger og informere forbrukere.
– Det er altså i ferd med å bli en endring ved at det finnes mer regulering, slik som åpenhetsloven, som er ment å bli fulgt opp på en ordentlig måte, forteller hun.
Manglende bærekraft er en risiko for selskaper
I tillegg til økende grad av lovgivning, brukes også domstolene for å forsøke å få selskaper til å ta ansvar for forhold i deres globale verdikjeder. Selskaper som har miljøskader- og menneskerettighetsbrudd i deres globale verdikjeder i dag risikerer søksmål fra stater, enkeltpersoner, ikke-statlige organisasjoner og fra andre virksomheter.
– Dette er en internasjonal trend og den store mengden saker gjør det til en risiko for selskapet å regne med, slår Sjåfjell fast.
Hun opplever en enormt stor forskjell i holdning, interesse og oppmerksomhet om bærekraft, og synes det virker som om næringslivet selv i økende grad ønsker å være bærekraftig.
Grunnen til dette, tror hun er en gryende erkjennelse av den finansielle risikoen ved manglende bærekraft.
Investorer og selskaper begynner å forstå at det å være bærekraftig er mer enn et etisk spørsmål. Det er et spørsmål om inntjening og overlevelse også. Nå gjenstår det å gjøre holdningsendringen om til handling, sier professoren.
En egen nordisk ansvarlighet?
Ansvarlighet for selskaper er ofte knyttet til «Corporate Social Responsibility» som er et sett av ideer med opphav i amerikansk tankegods på 50-60 tallet. I dette konseptet dominerer ideen om at selskaper kan møte sosiale forventninger og like fullt maksimere profitt.
Flere forskere antyder imidlertid at det tette samarbeidet mellom myndigheter og norsk næringsliv gjennom den såkalte «nordiske modellen» har utviklet forståelsen av ansvarlighet i en særegen retning.
Samtidig dras det også linjer til de lange og innflytelsesrike naturvernstradisjonene i de nordiske landene som utgangspunkt for et økende, aktivt miljøengasjement hos nordiske selskap.
– Samarbeid med andre aktører på tvers av sektorer og verdikjeder blir avgjørende for å få til reell, langsiktig bærekraft. For selskapene blir det enda viktigere fremover å gjøre seg kjent med, og understøtte myndigheters og samfunnets arbeid med å møte behov og utfordringer. Det vil i større grad være avgjørende for sikre legitimitet for sin videre økonomiske aktivitet, slår Svein Gunnar Kjøde fast.
I forskergruppen analyseres den nordiske modellen. Beate Sjåfjell og Jukka Mähönen, professor og leder i forskerguppen, har i arbeidet sitt sett hvordan den sosiale normen om «Shareholder Primacy» har fått innflytelse også i Norden.
Denne normen gir et press i retning om maksimering av avkastning for investorene uten hensyn til kostnader for arbeidstakere, samfunn og miljø.
– Normen om aksjonærforrang er fortsatt svært sterk. Aksjonærforrang tilsier, i strid med selskapslovgivningen, at styrets plikt er å maksimere avkastningen til aksjonærene. Resultatet er en ekstrem eksternalisering av ansvaret for sosiale, miljømessige og økonomiske skader begått av selskaper gjennom deres globale verdikjeder, forteller Sjåfjell.
Sjåfell og Mähönen ser dermed et behov for tiltak som fremmer bærekraft også i det nordiske regulatoriske rammeverket. I 2014 la de frem et forslag om dette, og jobber nå sammen i forskergruppen for å videreutvikle det.
