Fra filmen Luzzu. Foto: Mer Filmdistribusjon
- Annonse -

Filmomtale: Luzzu (2021). Regi og manus: Alex Camilleri. I hovedrollene Jesmark Scicluna, Michela Farrugia og David Scicluna. Trailer nederst på denne siden.

Øyer defineres av havet som omringer dem. Havet åpner for grenseløse muligheter når det gjelder transport, fiske og reise, men er også med å sette grenser og adskille øyene fra verden rundt.

Midt i Middelhavet ligger den maltesiske øygruppen, fem øyer, hvorav bare to av dem er bebodd. Nitti kilometer syd for Sicilia og tre hundre og femti kilometer nord for den libyske kyststripe, med en overflate på til sammen tre hundre og tjue kvadratkilometer, er Malta et av verdens mest tettbebygde land med sine nesten 500 000 innbyggere. 

Allerede noen sekunder inn i den maltesiske filmen Luzzu blir man minnet på Maltas geografiske plassering midt ute i Middelhavet. Mens fiskeren Jesmark trekker opp garnene i båten sin, ser vi på avstand den hvite kalksteinsøya og det endeløse havet som omringer båten. 

Fra filmen Luzzu. Foto: Mer Filmdistribusjon

Når den fargerike luzzuen noen scener senere legger til land, og hovedkarakteren setter seg i en bil, blir vi også minnet på at Malta en gang var britisk kronkoloni. Et oppmerksomt blikk vil se at bilen kjører på venstre side av veien. 

Også språket i filmen bærer tydelig preg av Maltas historie. Malta har to offisielle språk. Det ene av dem, maltesisk, er som det eneste afroasiatiske språket et av EUs offisielle språk. I likhet med arabisk og hebraisk er maltesisk et språk i den semittiske språkgruppen. Dette er også det eneste semittiske språket som skrives med det latinske alfabetet. Språket bygger på Maghrebi-arabisk, et språk som snakkes vest i Nord-Afrika. I dag har maltesisk en rekke låneord fra italiensk, særlig innenfor kunst og kultur. Hele veien i filmen hører vi det maltesiske språket som innimellom byr på både engelsk og italiensk midt inni en setning. 

- Annonse -

Den kunnskap vi har om den maltesiske historien, begynner en gang rundt 5200 f.Kr., da den maltesiske øygruppen ble befolket fra Sicilia. I løpet av historien har både fønikerne, Romerriket og grekerne lagt dette lille landet under seg. Grekerne kalte Malta for Melita, Μελίτη, som betyr «honningsøt», og til tross for at det lille øyriket har vært beleiret, bombet og okkupert en rekke ganger siden den tid, har det beholdt navnet sitt og det særpregede språket.

Handlingen i filmen Luzzu utspiller seg i hovedsak i den lille fiskerlandsbyen Marsaxlokk, helt syd på øya. Det er her de fleste fiskerbåtene, som blir kalt luzzuer, ligger, og her fangsten kommer inn tidlig om morgenen.

Alle maltesere har et forhold til denne tradisjonsrike, fargerike båten, og de fleste har noen i familien som jobber, eller har jobbet, i fiskeindustrien. 

(Artikkelen fortsetter etter bildene.)

Luzzu (uttales lutsu) er den tradisjonelle fiskerbåten fra de maltesiske øyene. Luzzuen slik vi kjenner den i dag, ble utformet på begynnelsen av 1900-tallet, men den er svært lik den mye eldre båttypen, ferilla. Luzzuen er alltid malt i sterke farger, gjerne i gult, rødt og blått. 

De tidlige luzzuene ble i hovedsak brukt som transportmiddel, men da de ble motorisert, ble de tatt i bruk som fiskerbåter. Det blir ikke bygget nye luzzuer på Malta lenger, og de omtrent to hundre båtene som ennå er i bruk, ligger i hovedsak i havna i Marsaxlokk. 

De fleste blir fortsatt brukt som fiskerbåter, men noen er bygget om til å frakte turister rundt øya. På de ulike torgene rundt om på Malta og søsterøya Gozo finner man ofte en nyrestaurert luzzu liggende på land, som pynt eller som symbol på en fordums tid. 

De maltesiske båtene har øyne, og det er kanskje nettopp dette som gjør at vi får ekstra sterke følelser for båten, som i filmen Luzzu fremstår som en egen karakter. Med bekymret blikk ser hun på oss, ofte rett forfra, og både vi og hun selv lurer på hva hennes skjebne vil bli i et hav som i økende grad ikke lenger har bruk for dem som driver med småfiske. 

Foran på enhver luzzu ser man hvite treøyne utskåret eller malt på hver side av båten. Dette er Osiris’ øye som skal beskytte sjøfarere og fiskere. Dersom man ser dem fra siden, ser de nærmest animert ut, men når de ligger lavt i vannet og man ser dem forfra, minner de om ansikter, alle med et særegent uttrykk. 

Også Jesmarks båt har sin helt egen historie. Jesmark er ikke sikker på når hun ble bygget, men han vet at hun ble brukt av hans bosnanno, oldefar, hans nannu, bestefar og hans egen far. Luzzuen begynner å bli gammel, og Jesmark må selv finne ut om hans liv skal brukes på det tradisjonsrike fisket eller om han må velge en annen vei i en verden og et EU som er i stadig endring.

Fra filmen Luzzu. Foto: Mer Filmdistribusjon

Jesmark Scicluna, som spiller hovedrollen Jesmark, er ikke skuespiller av yrke, tvert imot er han nettopp fisker. Sammen med Michela Farrugia, som spiller Denise, blir vi tatt med inn i et ganske vanlig maltesisk pars liv. Ikke et øyeblikk blir det overspilt, og filmen, som til tider kan føles dokumentarisk på grunn av sin autentisitet, gir et godt innblikk i maltesisk landsbyliv. Her møter vi pågående svigerforeldre, storfamiliens krav, omsorgsfulle landsbykoner og et samfunn som er på vei ut av det patriarkalske.

Til tross for at Malta er et godt fungerende demokrati, mangler det ikke på både korrupsjon og politiske skandaler, og etter at Malta ble medlem av EU i 2004, har landets fremtid innenfor fiskeindustri vært hardt presset. Jesmark står midt mellom det gamle og det moderne Malta og må velge hvilken retning han skal velge for seg og sin egen lille familie.

Filmen streber på ingen måte etter å fremstille det idylliske eller glorifiserte Malta. Bare i korte glimt får vi se de storslåtte katedralene og den unike arkitekturen. Det er maltesernes Malta vi blir invitert inn i, på godt og vondt.

Alex Camilleris Luzzu er på alle måter et blikk inn i ett av EUs minste og sydligste land. Som malteser vil jeg si at dette er et Malta jeg har lengtet etter å vise mine norske venner.

- Annonse -