Demonstrasjonene fortsetter på Sri Lanka: — Et land på randen av kollaps

Det er stor frustrasjon i landet etter mangel på mat, drivstoff og strøm. Nesten hele regjeringen har trukket seg. Protestene rettes både mot president Gotabaya Rajapaksa og broren hans, statsminister Mahinda Rajapaksa. Han regnes som overhode i den mektige klanen som har hatt makten i landet de to siste tiårene. Tre andre brødre gikk nylig av som statsråder, men det har ikke dempet protestene.

— Det var sterkt å være vitne til et land og et folk på randen av kollaps, sier FORUTs generalsekretær, Ida Oleanna Hagen, som nylig kom tilbake fra en prosjektreise i landet.

Tusenvis av ansatte innen helsevesenet, jernbanen, banker, havner og andre statlige institusjoner samlet seg også utenfor den største jernbanestasjonen i hovedstaden Colombo onsdag, for å protestere mot politiets maktbruk og kreve president Gotabaya Rajapaksas avgang, melder NTB.

— De protestene vi ser i gatene, er på tvers av alle politiske og religiøse skillelinjer – alle er sinte – og dette er noe nytt i et land som i 30 år nærmest ble revet i filler av en borgerkrig. At regjeringen valgte å innføre portforbud i begynnelsen var også helt nytt overfor slike sivile protester. Dette er opphevet nå, men denne uka ble demonstranter drept av politi, sier Ida Oleanna Hagen til Transit magasin.

Gjeldstynget land må importere mat

Etter 30 år med borgerkrig har Sri Lanka opplevd et tiår med økende turisme og en positiv økonomisk utvikling før koronapandemien igjen snudde pilene nedover. Landet står nå på randen av konkurs og har ikke nok utenlandsk valuta til å betale for viktige importvarer som drivstoff og medisiner.

— Landet står overfor en sultkatastrofe, et land som har vært selvforsynt med ris, må importere alt og det selges 100 gram porsjoner med ris, da mange ikke har råd til mer. På Sri Lanka! De fattigste har råd til ett måltid om dagen, sier Hagen.

En halv million mennesker er kastet ut i fattigdom siden pandemien startet. Det er den verste økonomiske krisen siden landet ble uavhengig fra Storbritannia i 1948.

— Det er mangel på absolutt alt. Vi får meldinger om sykehus som går tom for medisiner og  utstyr, folk dør i kø for å kjøpe gass eller drivstoff, strømmen er borte store deler av dagen. Og prisene øker dramatisk, i takt med inflasjon og stadig mer knapphet på varer.

I løpet av året forfaller drøyt 20 milliarder kroner av landets utenlandsgjeld, noe det ikke ser ut til at Sri Lanka kan betale.

Sivilsamfunn sterkt tilstede

— Det er et lyspunkt i det hele, at sivilsamfunnet er sterkt tilstede, både politisk og humanitært og at alle krever endring. Vi får også rapporter om at kvinner fra alle samfunnslag, som har relativt lav deltakelse i arbeidslivet, nå er sterkt tilstede i protestene, sier Hagen. 

— Det ser ut som folk flest, uavhengig av politisk ståsted og organisasjonstilhørighet, samler seg og protesterer, på alle gatehjørner og andre steder der det blir tatt et initiativ. Dette er folkelige protester og mange har trosset det omstridte portforbudet. Sosiale medier har gått varme, sier Hagen, som legger til at det ikke er noen enkel og rask løsning på den alvorlige situasjonen landet er i.

FORUT har jobbet med fattigdomsbekjempelse og utviklingsarbeid på Sri Lanka i mer enn 40 år, nå gjennom fire lokale partnerorganisasjoner. 

— Våre kollegaer må igjen snu seg rundt og gjøre det beste ut av sitasjonen. De har erfaring fra borgerkrig, tsunami, pandemi og nå dette: og for mange er dette det mest alvorlige som har skjedd siden uavhengigheten. Hvordan drive spare- og lånegrupper for kvinner som ikke har penger til mat? Eller strøm til symaskinene sine? Eller som ikke får fraktet sine varer til markedet? Hvordan beskytte barn i familier i krise? 

— Å støtte til sivilsamfunnsaktører i Sri Lanka nå er viktigere enn noensinne, sier Hagen til Transit magasin. — FORUT skal fortsette vårt viktige arbeid her. 

FORUT er en forkortelse for solidaritetsaksjon FOR UTvikling, og organisasjonen er eid av de norske ruspolitiske organisasjonene IOGT, Juvente og Juba.