Mangrove. Illustrasjon: Verdens Beste Nyheter / Lauge Eilsøe-Madsen
- Annonse -
FIVH søker fundraisere

(VBN) Det skulle bli så bra, så ble det så dårlig. Regjeringen på den lille karibiske øya, Union Island hadde gitt en utenlandsk investor lov til å bygge en lystbåthavn, et hotell og en golfbane.

Godt nok var Ashton-lagunen utenfor hovedbyen Clifton et beskyttet naturområde, med den rikeste biodiversiteten i regionen, men det så myndighetene gjennom fingrene med. Nå skulle det bli vekst og arbeidsplasser til øya.

Det var ikke så god plass til å spille golf på land, men et sumpområde like utenfor kysten kunne greit fylles opp. Det krevde bare, at man  at man fjernet mangroveskogen, som vokste i området. Byggeprosjektet ble satt i gang, og mangroveskogen ble omkranset av en hevet vei, som avskar skogen fra tidevannet. Det var meningen, at trærne nå skulle fjernes.

Samtidig bygde entreprenørenes store gravemaskiner et system av diker ute i lagunen. Her var det meningen, at seilskip skulle legge til kai, så det kunne komme gjester til det nye hotellet, som skulle bygges på et korallrev. 

NATUREN ERKLÆRT DØD

Men så stoppet gravemaskinene plutselig. Prosjektet gikk i følge BBC konkurs i 1995 på grunn av “en rekke uheldige finansielle problemer”, og den utenlandske investoren forsvant. Igjen stod øyboerne med en ødelagt natur og ingen nye arbeidsplasser.

Mangroveskogen ble ikke felt, men omkretset av den opphevede veien kunne trærne ikke lenger får friskt tidevann fra havet, og de begynte å visne og dø. Den uferdige marinaen hadde også avskåret lagunen fra havet, så det tidligere klare vannet ble forurenset og fugler og andre dyr forsvant fra området. Til gjengjeld begynte svermer av mygg å formere seg hastig i det stillestående brakkvann. Lagunen ble i 1998 erklært miljømessig død.

- Annonse -Frontrunner.site

Det var ikke kun et problem for naturen, men også for de lokale fiskerne, som levde av fisk og skalldyr, som brukte mangroveskogen som yngleområde. Mellom mangrovetrærenes lange, fillete røtter er det masse gjemmesteder for reker, krabber og fiskeyngel,. som så senere flytter ut i det omliggende hav, hvor fiskerne kan fange dem. 

EN NY BEGYNNELSE FOR LIVET I LAGUNEN

Uten mangrover ble det langt færre fisk å fange. Men mangelen på fisk ble også en ny begynnelse. 

En lokal fisker, som hadde protestert mot byggeprosjektet, ble leder av en bevegelse som ønsket økoturisme til Union Island. Sammen med den lokale miljøorganisasjonen Sustainable Grenadines og en internasjonal organisasjon av fuglevenner, BirdsCaribbean, begynte de å legge planer for hvordan naturen kunne gjenskapes i lagunen. 

Det var vanskelig av to årsaker. De mange og store opphøyde diker kunne ikke helt fjernes, og det ville kostet omkring 700 000 dollar å bryte store hull i dikene til at vanngjennomstrømmningen til lagunen og mangrovetrærene kunne gjenskapes. 

Så mye penger hadde ikke de lokale. Samtidig møtte prosjektet motvilje fra regjeringen i den lille øystaten Saint Vincent og Grenadinene, som Union Island er en del av. 

Regjeringen håpet at en ny investor ville rykke inn og gjøre ferdig prosjektet, selv om prosjektet hadde ligget i ruiner i 10 år. Tautrekkingen fortsatte i flere år, og det var først i 2014 at det lyktes å oppnå både tillatelse til å gjenopprette naturen og å oppnå finansiering fra blant annet den tyske utviklingsbanken KfW. 

NATUREN NÅ FULLT GJENOPPRETTET 

I 2017 vendte gravemaskinene tilbake til Union Island, men denne gang for å gjøre den gamle skogen god igjen. Det ble gravd store hull i dikene, så tidevannet igjen kan strømme inn til mangrovetrærene. 

Mange av trærne var visnet, men det var stadig noen tilbake, og organisasjonen begynte å samle inn og plante stiklinger. I alt 3000 nye små mangrovetrær ble plantet og slo hurtig røtter. Over 90 prosent av dem overlevde, og i dag er de vokst til over halvannen meter i høyden. 

Vannet i lagunen er igjen blitt rent, og dyrelivet har vendt tilbake. Det er fisk, krabber og hummere å fange, og birøkterne har også fått i gang produksjon av honning takket være mangrovenes blomster. Organisasjonene bak prosjektet anser lagunen for fullt gjenopprettet.

Selv om hovedparten av de kunstige diker fortsatt ligger i lagunen, og sett fra luften tydelig er menneskeskapte med deres lange rette linjer og skarpe vinkler, er de i dag plantet med trær. Det gir de lokale mulighet for å spaserer på de, som stier i havet, som er tilgjengelige via små gangbroer og hengebruer over hullene som er blitt gravd i de. Det er bygget to utkikkstårn til fugletitting, og øyas skolebarn kommer på besøk for å lære om prosjektet og viktigheten av å beskytte naturen og mangroveskogen. 

Organisasjonene bak gjenopprettningsprosjektet vil nå i dialog med andre karibiske øyer for å dele deres erfaringer og prøve å forhindre, at mangrovene blir fjernet. Union Island er langt fra den eneste øya i Karibia, hvor det er press for å “utvikle” kysten med utbygging. Blant annet i nabo øystaten Grenada.

Denne artikkelen ble først publisert hos Verdens Beste Nyheter. Teksten er oversatt fra dansk til norsk av My-Anine Wilhelmsen.

- Annonse -
Støtt global journalistikk, tegn abonnement på Transit magasin