Annalena Baerbock. Dette bildet er fra valgkampen i 2021, i Düsseldorf. Foto: Wikimedia / Bündnis 90/Die Grünen Nordrhein-Westfalen / CC BY-SA 2.0
- Annonse -
FIVH søker fundraisere

Tysklands utenriksminister Annalena Baerbock deltok mandag under åpningen av et klimamøte i Berlin. Her drøftes den globale oppvarmingen av rundt 40 land, samtidig som deler av Europa er rammet av en kraftig hetebølge.

Hun erkjente at Tyskland vil gjenåpne flere kullkraftverk for å sikre energiforsyningen i en situasjon med mindre import av russisk gass.

Samtidig understreket hun at dette bare er midlertidig, og at de langsiktige målene om utslippskutt ligger fast.

– I samme båt

Samtalene i Berlin pågår samtidig som Russlands krig i Ukraina raser videre. Baerbock kalte likevel klimakrisen «det største sikkerhetsproblemet for alle mennesker på jorda».

– Vi er alle i samme båt. Det betyr at vi bare kan snu utviklingen i fellesskap, sa utenriksministeren.

Tross omfanget av krisen – og over 25 år med internasjonale klimaforhandlinger – fortsetter de globale utslippene av klimagasser å øke.

- Annonse -Frontrunner.site

Og etter at Vladimir Putin gikk til full krig mot Ukraina, er utslippskutt inntil videre blitt nedprioritert i flere europeiske land. Å håndtere energikrisen i kjølvannet av krigen har overskygget andre hensyn.

Den akutte situasjonen har blant annet utløst diskusjoner om rasjonering av gass og strøm i henholdsvis Tyskland og Norge.

Illustrasjonsfoto: Dette er et bilde av kullkraftverk i Nordrhein-Westfalen i Tyskland. Foto: Canva Pro

Desperat energibehov

Som en reaksjon på Ukraina-krigen har EU-land besluttet å redusere sin omfattende import av russisk energi. Samtidig har Russland redusert leveransene av gass til en rekke land i EU.

Dermed har det oppstått et nærmest desperat behov for andre energikilder, blant annet i Tyskland. Dette er bakgrunnen for gjenåpningen av de tyske kullkraftverkene.

Tyske myndigheter understreker imidlertid at det er fornybar energi som på lengre sikt må være løsningen.

– Den russiske aggresjonskrigen tvinger oss til å kortsiktige beslutninger som vi ikke liker. Dette omfatter den økte bruken av kull for en svært begrenset periode, sier den tyske klimautsendingen Jennifer Morgan, som inntil nylig var leder for miljøorganisasjonen Greenpeace.

På vei mot 3 grader

Klimamøtet i Berlin, som varer i to dager, skal fungere som en forberedelse til klimaforhandlingene i Egypt senere i år.

Konsekvensene av klimaendringene i fattige land er et viktig tema i Berlin. Den tyske regjeringen har varslet en ny plan for å skaffe penger til håndtering av klimarisiko i sårbare land.

Også rike land kan imidlertid bli hardt rammet. Vær-katastrofer knyttet til klimaendringene i Tyskland har forårsaket kostnader på minst 800 milliarder kroner siden 2018, ifølge en ny rapport.

Så langt har temperaturen på jorda steget med om lag 1,1 grader. I forkant av møtet i Berlin advarte den tyske klimaforskeren Mojib Latif om at temperaturen kan komme til å stige med hele 3 grader.

– Hvis du ser på hva politikerne for tiden gjør, er vi på vei mot 3 graders oppvarming, sa Latif til Mediengruppe Bayern.

En så kraftig temperaturøkning vil være katastrofal, slo han fast.

– Tiden renner ut

Verdenssamfunnet har satt som mål å stanse oppvarmingen på 1,5 eller 2 grader. Men så langt kuttes ikke utslippene i tråd med disse ambisjonene.

– Vi nærmer oss punktet hvor vi må erkjenne at tiden har rent ut, sier Latif.

Tidligere har ekspertgruppen Climate Action Tracker anslått at oppvarmingen innen år 2100 kan bli på mellom 1,8 og 2,9 grader – avhengig av hvor mange løfter om utslippskutt som faktisk holdes.

- Annonse -

På møtet i Berlin er kinesiske myndigheter til stede, mens Russland ikke er invitert. USA er representert med klimautsending John Kerry.

Samtidig som Tyskland har vært nødt til å gjenåpne kullkraftverk, har også USAs president Joe Biden støtt på store hindringer i arbeidet med å kutte utslipp.

I Kongressen klarer én demokratisk senator å stanse forsøk på å lovfeste nye klimatiltak. Og USAs høyesterett har lagt nye begrensninger på hva presidenten kan gjøre med klimakrisen på egen hånd.

(©NTB)

- Annonse -
- Annonse -