Laura Genet Marano, Sindre Brennhagen og Astrid Bragstad Gjelsvik er vinnerne av UiOs Bærekraftpriser for beste masteroppgave.
- Annonse -

Nå er vinnerne av UiOs Bærekraftpriser for beste masteropppgave 2022 offentliggjort. Prisen har blitt delt ut årlig siden 2018.

Rovdrift på naturen

–  Det er unektelig en stor glede å få arbeidet anerkjent på denne måten, det tyder på at noen av tankene – forhåpentligvis – har resonnert. Aller mest styrker det min overbevisning om at filosofien er av uunnværlig betydning i turbulente tider, sier Sindre Brennhagen.

— Også er det alltids ålreit å vite at oppgaven var halvveis leselig, føyer han til.

Brennhagens oppgave har tittelen «Naturfilosofi i menneskets tidsalder: Om Hans Jonas, Antropocen og tapet av liv».

— Jeg beskjeftiger meg med ulike filosofihistoriske utviklingsepoker i det vestlige natursyn, med henblikk på å identifisere et brudd – en kosmologisk og moralsk omveltning – som innvarsler vår moderne måte å betrakte og forholde oss til naturen på: som livløs materie, som rene bruksgjenstander mennesket kan utnytte etter eget forgodtbefinnende.

— Et slikt virkelighetsbilde, som filosofen Hans Jonas kaller «dødens ontologi», kan sies å ligge til grunn for den rovdrift som er blitt begått – og som fremdeles blir begått – på naturen. Jeg forsøker å illustrere hvorledes et slikt perspektiv har ført menneskeheten på ville veier, noe den inneværende klima- og økokrisen samt overgangen til den geologiske epoken antropocen viser med skremmende tydelighet.

Partikler i skyer

–  Det er en stor ære og glede å motta Bærekraftprisen fra UiO! Forståelse for kompleksiteten til klimaet er viktig for å skape en bærekraftig verden – selv om det krever at forståelse følges opp med handling, sier Astrid Bragstad Gjelsvik, som har fått prisen for masteroppgaven «Ice Nucleating Particles in Arctic Clouds and Their Impact on Climate”:

- Annonse -

–  Oppvarmingen vi ser i Arktis er uten sidestykke i verden, og er et resultat av mange komplekse prosesser som det fortsatt ikke fins en full forståelse av. Med dagens temperaturøkning står sårbare økosystemer, livsførselen til arktiske urfolk og svære ismasser allerede på spill, og det er uklart hvordan oppvarmingen vil fortsette i framtida, sier Gjelsvik i en uttalelse til UiO.no.

— Rollen som skyer spiller for klimaet er notorisk usikker, og hvorvidt skyene består av is eller vann er en av egenskapene som kan ha mye å si. Is i skyer dannes blant annet ved hjelp av partikler i lufta, og jeg har fått muligheten til å studere disse partiklene i Arktis, og funnet at hvordan de er representert i en klimamodell kan utgjøre en stor forskjell for klimaet.

Bærekraftig utvikling i Nairobis slum

– Masteroppgaven min utforsker hvordan inkluderende byutvikling fungerer i praksis, der jeg har sett på Nairobi, Kenya. Inkluderende utvikling er definert som en prosess med sosial og politisk myndiggjøring for å forbedre livsbetingelsene og evnene til de mest marginaliserte.

Slik beskriver Laura Genet Marano oppgaven «Counting for change: the hustle for social inclusion in Nairobi. A case study of the Mukuru Special Planning Area (SPA)».

— Jeg tar en casestudie-tilnærming for å forstå hvilken rolle sosiale bevegelser spiller i samarbeid, utfordringer og forhandlinger for å bedre levekårene i uformelle (uregulerte) bosetninger i Nairobi. Det er en nærgående analyse av en sju år lang prosess med regjeringsledet in situ (som garanterer minimal eller ingen forflytning av innbyggere) oppgradering av grunnleggende tjenester – som veier, kloakk, elektrisitet og vannforsyning – som gir innsikt i alternative tilnærminger til inkluderende utvikling, sier Marano.

—  Å vinne denne prisen er den største anerkjennelsen jeg noen gang har mottatt. Forskningsprosessen min innebar å skrive gjennom sorg, hjemlengsel og melankoli i en tid da verden rundt meg endret seg med lysets hastighet.

UiOs pris for beste masteroppgaver knyttet til FNs bærekraftmål ble første gang utdelt i 2018. Hvert år kåres tre vinnende masteroppgaver. Vinnerne mottar prisen på Universitetet i Oslo sin årsfest, 2. september i Aulaen.

Alle prisvinnerne 2018-2022

2022

Sindre Brennhagen fikk prisen for sin masteroppgave «Naturfilosofi i menneskets tidsalder. Om Hans Jonas, Antropocen og tapet av liv» ved Det humanistiske fakultet.

Astrid Bragstad Gjelsvik fikk prisen for sin masteroppgave «Ice Nucleating Particles in Arctic Clouds and Their Impact on Climate» ved Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet.

Laura Genet Marano fikk prisen for sin masteroppgave «Counting for change: the hustle for social inclusion in Nairobi. A case study of the Mukuru Special Planning Area (SPA)» ved Senter for utvikling og miljø.

2021

Hannah Cecilie Brænden fikk prisen for sin masteroppgave «The European Convention on Human Rights and Climate Change. The right to life in a changing climate» ved Det juridiske fakultet.

Abelone M. Tislevoll fikk prisen for sin masteroppgave “Isotope labelling and interaction studies of the Vibrio cholerae colonization factor GbpA” ved Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet.

Yngve Bråten fikk prisen for sin masteroppgave «The (dis)ableisation of environmental governance: A qualitative exploration of the ‘disabling effects’ of Oslo’s climate strategy» ved Det samfunnsvitenskapelige fakultet.

2020

Mats Haraldsen fikk prisen for sin masteroppgave «Individual and Society in San Manuel Bueno, Mártir, Il Barone Rampante and La Peste. A Cognitive Approach» ved Det humanistiske fakultet.

Elin Dypvik Sødahl fikk prisen for sin masteroppgave «HiPIMS deposition and characterization of amorphous ZnOxNy for solar cell applications» ved Det matematisk-naturvitenskapelige fakultet.

Anja Duun Skauge and Christian Andrés Palacios Haugestad fikk prisen for sin masteroppgave «Fridays For Future – A mixed-methods cultural psychological investigation of the youth environmentalist movement in Norway» ved Det samfunnsvitenskapelige fakultet.

2019

Steinar Træet fikk prisen for sin masteroppgave «A Judiciary under Siege. An Institutional Approach to Rule of Law Backsliding in Poland», ved Det juridiske fakultet.

Clare Andvik (tidligere McEnally) fikk prisen for sin masteroppgave «The Effect of dietary preference on the levels of organohalogen contaminants and mercury in Norwegian killer whales (Orcinus orca)», ved det matematisk-naturvitenskapelige fakultet.

Sigrid Jerpstad fikk prisen for sin masteroppgave «Who Should Bear the Burden? The EU’s approach to Responsibility for the Sustainable Development Goals», ved Det samfunnsvitenskapelige fakultet.

2018

Lise Bjerke fikk prisen for sin masteroppgave «Targeting food insecurity of “Indians on the move”: Access to food security entitlements among internal migrants in Bangalore», ved Senter for utvikling og miljø.

Erling Fjeldaas fikk prisen for sin masteroppgave «Regulering av lysforurensning i norsk rett» ved Det juridiske fakultet.

Salma Ahmed Eljailani Ahmed fikk prisen for sin masteroppgave “I feel myself incomplete, and I am inferior to people”. Experiences of Sudanese Women Living with Obstetric Fistula: A qualitative study in Khartoum, Sudan, ved Institutt for helse og samfunn.

- Annonse -