Dette er et innlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Delta i debatten? Send innlegg til debatt@transitmedia.no.
Verden lever fortsatt med ettervirkningene (og nåværende implikasjoner) av koronapandemien, og Afrika er intet unntak. FN advarer om at kontinentet står overfor den største matkrisen i moderne historie – med en «perfekt storm» av problemer, blant annet konflikt, klimaendringer, økte matvarepriser og begrensede inntektsmuligheter etter pandemien, og fare for global resesjon. Disse krisene vil ha alvorlige langsiktige virkninger, særlig for allerede sårbare grupper.
Sosiale bevegelser og aktivister i Afrika har slått alarm om disse kommende krisene i lang tid. De har understreket at vi – det globale sivilsamfunnet – ikke kan vente med å søke etter nye løsninger som kan bidra til nye veier mot et mer rettferdig, fritt, og bærekraftig samfunn.
Et møtested for sosiale bevegelser
Det er i denne konteksten at deltakere fra grasrotbevegelser i over 30 land i Afrika samlet seg i Sør-Afrika i oktober 2022 til det de kalte en «African Social Movement Baraza». Møtet ble organisert av Trust Africa, Centre on African Philanthropy and Social Investment (CAPSI), og Wallace Global Fund – sammen med en rekke afrikanske sosiale bevegelser. Jeg deltok på vegne av Stiftelsen Karibu.
Ordet «baraza» betyr «viktig møtested» eller «konvergens» på swahili. Samlingen som ble holdt i Johannesburg var akkurat det: en felles, flerdagers møteplass for deltakere fra blant annet de afrikanske miljø-, fag-, kvinne-, freds-, bonde-, student-, solidaritets- og LHBT-bevegelsene.
Målet var å kartlegge lærdommen fra tiden under pandemien fra sosiale massebevegelser, grasrotbevegelser, og etablerte organisasjoner. Like viktig var det å begynne å identifisere en felles vei videre mot varig sosial endring i Afrika.
Fem utfordringer
Det er umulig å oppsummere alle nyansene og de individuelle historiene som ble delt, særlig da man vet at sosiale endring er kontekstspesifikk. Allikevel vil jeg dele fem hovedtrekk fra diskusjonene om veien videre for sosiale bevegelser i Afrika post-pandemi.
1. Innskrenking av det demokratiske handlingsrommet har gjort kampen enda mer krevende
Sosiale bevegelser opplever at det demokratiske handlingsrommet til aktivister, sosiale bevegelser, og sivilsamfunnsorganisasjoner blir stadig mindre. Dette er ingen naturlig utvikling, men en villet taktikk fra autoritære stater og andre aktører. Denne trenden, kalt «shrinking space» i internasjonale fora, er intet nytt, men det er bekymringsfullt at denne innskrenkingen har økt under pandemien.
Grupper som Amnesty International, SAIH og CIVICUS har rapportert om at sivilsamfunn i Afrika (og verden over) stadig blir møtt med lovverk som begrenser deres mulighet til å organisere seg og kriminaliserer legitim sosial protest. Under pandemien har vi sett hvordan myndighetene i mange land har strammet grepet og innført ulike typer unntakstilstand, kriselover, og andre tiltak for å sensurere eller kneble kritiske røster.
Dette ble et tema som ble tatt opp mange ganger i Johannesburg. Utfordringen med «shrinking space» har påvirket måten afrikanske bevegelser kan organisere seg, måten folk protesterte på, og hva slags ikke-voldelige metoder som kan anvendes. Aktivistene risikerer liv og sikkerhet ved å samle seg. Dette har hatt særlig relevans for bevegelser i blant annet Benin, Senegal, Tsjad, Elfenbenkysten, Djibouti, Eswatini, Ghana, Kenya, Nigeria, Zimbabwe, Tanzania og Uganda – land der mange deltakere i protestbevegelser ble drept eller fengslet av myndigheter i 2021.
Aktivistene identifiserte et behov for en mer målrettet og felles innsats for å beskytte og fremme ytringsfrihet, forsamlings- og organisasjonsfrihet, samt retten til informasjon.
2. Det er et behov for bevegelsesbygging
Det er en opplevelse at mange sosiale bevegelser i Afrika generelt sett er fragmenterte og mangler felles mål. Vi har sett tydelige eksempler de siste årene på at sosiale bevegelser har oppnådd reell endring (blant annet #FeesMustFall-bevegelsen i Sør-Afrika, Balai Citoyen i Bukina Faso og Y’en a Marre i Senegal.). Allikevel sitter man igjen med et inntrykk av at COVID-19 har bidratt til ulike grupper ikke forholder seg til — eller kommuniserer med hverandre på samme måten som de gjorde før pandemien.
Aktivistene uttrykket en mangel på en «bindende tråd» som kan bringe grupper sammen på tvers av deres egne kamper. Det ikke er ett problem trekker bevegelsene sammen på samme måte som det har gjort før (blant annet knyttet til gjeld-, medisin-, eller Apartheid-spørsmål). Den nærmeste kan være en bred «rettferdighetsagenda» (i.e. økonomisk-, kjønn-, politisk-, og/eller klimarettferdighet), men dette er ikke et enkelt felles budskap eller samlingsrop.
Derfor ble bevegelsesbygging og medvirkning identifisert som viktig prioriteringer for mange bevegelser fremover. Det trengs å gjøres mer for å knytte aktivister, organisasjoner, og bevegelser sammen på nytt.
3. Det er ikke nok å «sette et plaster på såret»
Gitt de overlappende økonomiske, økologiske, og sosiale utfordringer som Afrika opplever nå, var det ingen tvil at aktivistene som samlet i Johannesburg var enige om at tiden er inne for systemiske endringer. Det var ikke nok å bare sette et plaster på såret, eller kun mobilisere økonomiske midler i humanitær bistand til Afrika.
Aktivistene identifiserte et behov for et nytt paradigme som prioriterer menneskelige behov, folks interesser, og folks rettigheter fremfor profitt, grådighet, korrupsjon, og kleptokrati (internasjonalt og i Afrika). Løsningene må basere seg på erfaringsbasert kunnskap fra de som har levd med konsekvensene av krisene.
Som Hellen Grace Akwii-Wangusa (tidligere afrikansk koordinator for FNs tusenårsmål) uttalte ved starten av pandemien, «Ettersom feilene i det «gamle» systemet vises tydelig, er vi inne i en historisk tid der vi klarere kan artikulere den alternative verdenen vi har prøvd å bygge i årevis.»
Sosiale bevegelser deler fortsatt denne følelsen: at tiden fortsatt er moden for å bygge noe systemisk nytt.
4. Det er et behov å sørge for mentale og fysisk velvære av aktivistene
Mange av samtalene i Johannesburg var fokusert på aktivistenes egne opplevelser om behov for beskyttelse – både mentalt og fysisk – etter COVID-19. Pandemien har rammet Afrika hardt, og aktivistene har opplevd at dette har gått utover deres egne kropper og psyke i deres arbeid for et mer rettferdig Afrika.
Grupper har vært ulikt rammet av pandemien og smittereduserende tiltak. Mange mistet levebrødet sitt på grunn av matmangel, handelsstopp, og stengte grenser.
En skjevfordeling av vaksiner på verdensbasis rammet også Afrika hardt. Det norske utenriksdepartementet skriver i oktober 2022 at «Tilgang til covid-19-vaksiner er fortsatt svært ujevn. Mens 75 prosent av befolkningen i høyinntektsland har fått første vaksinedose, gjelder dette kun 24 prosent av den afrikanske befolkningen.».
Aktivistene opplevde at pandemien har gjort mange redde, triste, slitne, og sinte. Bevegelsene selv ser behovet for å sørge for mentalt og fysisk velvære for de som kjemper for en mer rettferdig Afrika.
5. Donorer må også være villig til å tenke nytt
Deltakere på samlingen snakket også om at det ikke var nok at kun sosiale bevegelser måtte tenke nytt – deres samarbeidspartnere må også være villig til å endre seg for å imøtekomme dagens utfordringer. De snakket om behovet for et dypere, mer gjensidig forhold med internasjonale partnere som baserte seg på tillit, åpenhet, og en felles forpliktelse til å fordele makt. Jeg hørte en deltaker f.eks. si «Ikke kjøp sko til meg hvis du allerede vet hvor du ønsker at jeg skal gå med dem».
Det er et behov for nye løsninger som kan bidra til mer deltakende og demokratisk praksis når det gjelder utdeling av penger.
For oss i Stiftelsen Karibu, betyr dette at vi har igangsatt et nybrotts pilotprosjekt («Karibu New Realities Grant»), der aktivister og personer fra sivilsamfunnsorganisasjoner fra flere land i Afrika er med på å samskape en ny tilskuddsordning i stiftelsen. Denne gruppa har utviklet hovedelementene i tilskuddsordningen, inklusivt konkrete mål og målgrupper, tildelingskriterier, saksbehandlingsprosesser, og rapporteringsprosesser. Gruppa har også bestemt hvilke afrikanske aktører som skal motta pengene innenfor denne ordningen. Det blir enda mer fokus på behovene til sosiale bevegelser i prosessen videre. Vi satser på å teste ut nye modeller for tildeling av penger som er forankret i erfaringene og kunnskap av grupper som er direkte berørt.
Å skape fremtid sammen
Bevegelsene som samlet seg i Johannesburg var tydelige på at de er klare for nye samarbeid, felles kampanjer, og en mer tydelig fokusert forpliktelse for å møte de enorme utfordringene i vår tid. De var tydelige på at det å skape den fremtiden vi ønsker krever felles innsats
For oss i det globale sivilsamfunnet kreves det at vi står i solidaritet,lytter til deres erfaringer og krav, og handler deretter.
Denne teksten er skrevet av Tyler Dale Hauger, seniorrådgiver i Karibustiftelsen. Karibu støtter opp om alternative stemmer fra det globale sør, som gir alternativer til de dominerende paradigmene makt, distribusjon og utvikling.
