Annonsere på Transit Magasin
Annonsere på Transit Magasin

Palestinernes drøm om egen stat blir stadig mer fjern

30 år etter at den første Oslo-avtalen ble undertegnet, venter palestinerne fortsatt på en egen stat. Men stadig færre tror på en tostatsløsning.

Av: NTB-Nils-Inge Kruhaug

Norges daværende utenriksminister Jonas Gahr Støre var blant dem som tidlig reiste tvil om det lenger lar seg gjøre å etablere en levedyktig palestinsk stat.

– Jeg har sagt fra Stortingets talerstol at det brenner et lys for denne tostatsløsningen, sa Støre til NTB under et besøk Midtøsten i 2010.

– For hver måned og hvert år som går, med fortsatt byggeaktivitet i bosetningene og endringer på bakken, må man stille spørsmål. Jo lenger dette drar ut, desto vanskeligere blir det å se for seg etableringen av en palestinsk stat, sa han.

Støre ønsker i dag ikke å kommentere sine tidligere uttalelser, men henviser til utenriksminister Anniken Huitfeldt.

– Jeg ønsker en debatt om norsk Midtøsten-politikk velkommen, sier hun til NTB.

– Vi er nå lenger unna en tostatsløsning enn noen gang på de 30 årene som har gått siden Oslo-avtalen. Samtidig er det klart at tostatsløsningen er den eneste muligheten for varig fred, sier Huitfeldt.

Utenriksminister Anniken Huitfeldt. Her under en pressebrif i FN i New York i januar 2022. Foto: UN Photo / Loey Felipe

Åpenbart død

Ledere og eksperter har i årevis påpekt at toget for en tostatsløsning for lengst har gått. Det på tross av at Israels mangeårige statsminister Benjamin Netanyahu offisielt sier at han er villig til å godta en avmilitarisert palestinsk stat.

Bare én av tre jøder i Israel og palestinere i de okkuperte områdene har imidlertid tro på en slik tostatsløsning, viser en fersk palestinsk-israelsk meningsmåling.

Professor Hilde Henriksen Waage ved Universitetet i Oslo er blant dem som lenge har ment at verdenssamfunnet klamrer seg til en utopi.

– Tostatsløsningen er åpenbart død, men det fins heller ingen andre løsninger i horisonten som kan bidra til å løse konflikten mellom Israel og palestinerne, sier hun til NTB.

Hilde Henriksen Waage. Foto: UiO

Utopi

– Med Israels stadige utvidelser av ulovlige bosetninger på palestinsk land beveger området seg mot en énstatsrealitet, uten like rettigheter for begge folk, mener Huitfeldt.

Men en formell enstatsløsning, en demokratisk stat der israelere og palestinere har like rettigheter, vil aldri se dagens lys, tror Henriksen Waage.

– Det er en ikke-løsning, det er strutsepolitikk å tro at det lar seg realisere, en stikker i så fall hodet i sanden og later som om verden ser helt annerledes ut, sier hun.

Støtten til en enstatsløsning er heller ikke stor blant dem det gjelder. 20 prosent av israelske jøder og 23 prosent av palestinerne på Vestbredden og Gazastripen mener det er en god løsning.

– Israel er omtrent det eneste etnokratiet vi har i verden, der du automatisk har rett til statsborgerskap dersom du tilhører en etnisk religiøs gruppe. Med en enstatsløsning vil palestinerne få flertall, og Israel vil alltid holde fast ved at de skal være en jødisk stat, sier Henriksen Waage.

En del av muren mellom Israel og Palestina. Foto: Wikimedia / Ilya Varlamov / CC BY-SA 3.0

Håpet svinner

Håpet om en tostatsløsning er i ferd med å svinne, medgir lederen for FNs hjelpeorganisasjon for palestinske flyktninger (UNRWA), Philippe Lazzarini. Han vil likevel ikke kalle det en utopi.

– Det vil kreve mye innsats, engasjement, dedikasjon og mot, men det ligger ingen andre alternativer på bordet, sier han til NTB.

UNRWAs generalkommissær Philippe Lazzarini på pressekonferansen i FN i Genève 24. januar 2023. Foto: 2023 UNRWA-foto

Noen snarlig slutt på den israelske okkupasjonen ser UNRWA-sjefen ikke for seg.

– Jeg frykter at vi inntil videre må leve med status quo, sier Lazzarini.

Vinduet lukkes

Seniorforsker Jørgen Jensehaugen ved Institutt for fredsforskning (Prio) er enig.

– I kanskje 20 år nå har man snakket om at vinduet for tostatsløsningen holder på å lukke seg. Men det er ingen realitetsorientering, man har ingen klar idé om når dette vinduet faktisk har lukket seg, sier han til NTB.

– Veldig mange ønsker en slik løsning fordi det er det mest realistiske av alle urealistiske scenarioer. Men troen på en slik løsning har lenge vært dalende, konstaterer Jensehaugen.

Israel lever tilsynelatende godt med status quo, det vil si fortsatt okkupasjon, mener han.

Jørgen Jensehaugen. Foto: PRIO

Dyp tragedie

– Det er dette som er den dype tragedien for palestinerne – at de i fravær av en løsning ser at det blir mindre og mindre områder igjen for dem å leve på, sier Jensehaugen.

– Hver eneste uke flytter flere israelere inn på Vestbredden der bosetningene utvides og den israelske kontrollen blir stadig sterkere. Mens man prater så blir det stadig mindre å prate om, mener han.

– Norge og andre vestlige land holder flagget høyt når det gjelder folkerett, noe vi ikke minst gjør som følge av Russlands militære okkupasjon i Ukraina. Israel har okkupert områder fra Syria, Jordan og Egypt, og det sier vi implisitt er greit, mener Henriksen Waage.

– Jeg tror det er viktig nå at det internasjonale samfunnet kommer sammen for å utforske hvordan vi sammen kan legge grunnlaget for en gjenopptakelse av en politisk prosess. Dette er noe vi jobber med fra norsk side, sier Huitfeldt.

Fakta om tostatsløsningen

  • I 1937 så den første planen om en tostatsløsning dagens lys i det daværende britiske mandatområdet Palestina.
  • Den var ført i pennen av William Peel, leder av en britisk kommisjon som skulle finne en løsning på konflikten mellom jøder og arabere.
  • Ti år og en verdenskrig senere vedtok FNs hovedforsamling i 1947 en plan om å opprette to stater i området. Jøder ble tildelt 56 prosent av jorda, noe de muslimske og kristne palestinerne motsatte seg.
  • Delingsplanen utløste et væpnet opprør der lokal palestinsk milits etter hvert fikk støtte fra arabiske land.
  • I april 1948 innledet jødiske militsgrupper det som i ettertid ble kjent som Plan D, der over 400 palestinske landsbyer ble rasert og lagt øde.
  • Noen uker senere proklamerte David Ben Gurion opprettelse av staten Israel i et område som var langt større enn det FNs delingsplan hadde lagt opp til. Egypt, Libanon, Syria, Transjordan, Irak og Saudi-Arabia gikk til krig.
  • De israelske styrkene gikk seirende ut av krigen og tok kontroll over 77 prosent av området.
  • I seksdagerskrigen i 1967 okkuperte Israel de resterende palestinske områdene på Vestbredden og Gazastripen.
  • Den palestinske frigjøringsbevegelsen, med Fatah i spissen, tok opp kampen, men var i realiteten sjanseløse.
  • FNs sikkerhetsråd har i flere resolusjoner krevd israelsk tilbaketrekning, men har som følge av motstand fra USA aldri satt makt bak kravet.
  • På slutten av 1980-tallet brøt det ut et folkelig opprør (intifada) i de okkuperte områdene. Da engasjerte USA seg i fredsprosessen og tok for første gang til orde for opprettelse av en palestinsk stat.
  • En palestinsk statsdannelse er ikke nevnt i de såkalte Oslo-avtalene som på begynnelsen av 1990-tallet sikret palestinerne begrenset selvstyre i enkelte deler av det okkuperte området.
  • Antallet israelske bosettere i de okkuperte områdene er sjudoblet siden den første Oslo-avtalen ble undertegnet i 1993. Infrastruktur knyttet til bosetningene legger beslag på en stadig større del av de palestinske områdene.
  • Verdenssamfunnet fastholder at en framforhandlet tostatsløsning er veien til fred, men forhandlingene brøt i realiteten sammen for rundt ti år siden.

(NTB)

LES OGSÅ

LEGG IGJEN EN KOMMENTAR

Vennligst skriv inn din kommentar!
Vennligst skriv inn navnet ditt her

FØLG

1,627FansLik
512FølgereFølg
924FølgereFølg
- Annonse -spot_img

SISTE NYTT