— Vi er fornøyde med å kunne øke våre bidrag til å skape jobber og bekjempe fattigdom og klimagassutslipp, i en tid der kapital trekkes ut av verdens fattigste land samtidig som behovene er større enn noensinne, sier Tellef Thorleifsson, administrerende direktør i Norfund.
Norfund økte sine investeringer med 20 % til 6,5 milliarder i 2022. Det er rekord for det statlige selskapet.
Dette inkluderer investeringer i en nytt klimainvesteringsfond, som er rettet mot fornybar energi i utviklingsland.
Også i 2020 og 2021 økte Norfund investeringene sine, med henholdsvis 20 og 10 prosent. Gjennom disse tre årene mottok Norfund 1,68 milliarder over bistandsbudsjettet, hvor formålet er å skape jobber ved å investere i virksomheter som fremmer bærekraftig utvikling.
— Vi ser at vi kan utgjøre en effektiv forskjell gjennom å investere pengene vi får over bistandsbudsjettet i stedet for å gi dem bort. Gjennom avkastning og nedsalg bruker vi de samme pengene flere ganger til å bidra til å bekjempe enda mer fattigdom og klimaendringer, sier Thorleifsson i en pressemelding.
LES OGSÅ: Historisk dom for drap på miljøaktivist. Norsk Folkehjelp krever at Norfund skjerper rutinene
I 2022 fikk Norfund i tillegg for første gang overført én milliard kroner til et nytt klimainvesteringsfond. Norfund investerte selv 2,5 ganger det overførte beløpet fra sin egenkapital.
Det nye klimainvesteringsfondet, rettet mot å unngå klimagassutslipp ved å investere i fornybar energi i utviklingsland, ble operativt i mai 2022.
Rett over én milliard ble i 2022 investert i prosjekter over Norfunds utviklingsmandat; 1,8 milliarder ble investert i selskaper som fremmer finansiell inkludering. Resten gikk til selskaper innen landbruk, industri og infrastruktur.
LES OGSÅ: Norfund investerer 274 millioner i tekstilindustri i Kenya
— De økte matvareprisene som følge av krigen i Ukraina, er en enorm utfordring, men økte priser på import åpner også nye muligheter til å bygge opp lokal produksjon og skape lokale arbeidsplasser innen videreforedling av lokale råvarer, sier Thorleifsson.
Kombinasjonen av krevende tider for næringslivet og økte renter har ført til at investeringene i fattige land, som så ut til å komme tilbake igjen etter pandemien, har stanset opp igjen, ifølge tall fra UNCTAD.
Økte subsidier til fornybar energi i Vesten, med USAs Inflation Reduction Act i spissen, gjør også at investorer er mindre villige til å prioritere energiinvesteringer i utviklingsland.
