Yrkesutdanning gir muligheter. Da må næringslivet få spille en større rolle

KRONIKK: Aldri før har forskjellen mellom rike og fattige land vært større. Situasjonen virker håpløs og uoverkommelig, men det finnes løsninger. En av dem handler om å sikre en bedre fremtid for unge gjennom yrkesutdanning. Her bør næringsliv få spille en større rolle.

- Vår erfaring er at veien fra å få grunnleggende ferdigheter til inntektsbringende arbeid er kort, skriver Sunniva Håberg. Hun er regional representant i Uganda, for Caritas Norge.

Dette er et innlegg som gir uttrykk for skribentens holdninger og meninger. Delta i debatten? Send innlegg til debatt@transitmedia.no.

Denne kronikken er skrevet av Sunniva Håberg, regionale representant i Uganda for Caritas Norge.

Gjennom vårt arbeid erfarer vi at yrkesutdanning til unge kommer hele familien og lokalsamfunnet til gode. Derfor mener vi at investering i kompetansebygging av unge er spesielt viktig nå som pandemien har sendt mange ut i arbeidsledighet og ekstrem fattigdom.

Vi baserer dette på gode resultater i flere land vi jobber i, som for eksempel Uganda. Gjennom et samarbeid med det norske selskapet Hauge Aqua og Caritas Uganda, har over 1.000 unge fra 16 år og oppover gjennomført en seks måneders lang opplæring i akvakultur og entreprenørskap.

Nær samtlige er i dag i jobb, og flere har startet opp egen bedrift og livnærer seg nå av fiskeoppdrett, samt aktiviteter knyttet til fiskeoppdrettssektoren. Prosjektet ble gjennomført i Gulu – en delstat nord i landet nær grensen mot Sør-Sudan som er preget av høy arbeidsledighet og fattigdom etter mangeårig intern konflikt, samt flyktningstrømmer fra nabolandene rundt. Behovet for inntektsskapende arbeid er avgjørende. Det bidrar både til matsikkerhet, fattigdomsbekjempelse og redusert konfliktnivå.

Det er et mål å styrke den norske innsatsen innenfor småskala landbruk og tilhørende verdikjeder, i Regjeringens nye matsikkerhetsstrategi, blant annet gjennom økt samarbeid og involvering av norsk næringsliv og kompetansemiljø. Eksempelet fra Uganda viser hvorfor dette er viktig for å bygge opp fiskenæring og jobbskaping for unge.

Behovet for inntektsskapende arbeid er avgjørende. Det bidrar både til matsikkerhet, fattigdomsbekjempelse og redusert konfliktnivå.   

Markedet for fisk er økende og en av de raskest voksende sektorene i Uganda, og er i tillegg til å være en god inntekt også viktig for en variert og sunn diett blant kjøperne. Samtidig som at man satser på at deltakerne i prosjektet får opplæring, kan næringslivsaktørene bistå med å tilføre nye ressurser til lokalt næringsliv; flere aktører, ny teknologi og nye koblinger i verdikjeden. Slik styrkes både kompetansemiljø og aktørene som deltar. Dette fører igjen til økte skatteinntekter, mulige nye investeringsarenaer og nye markeder for produsentene. 

LES OGSÅ: Norfund investerer 274 millioner i tekstilindustri i Kenya

Mens lokale organisasjoner har tillit hos grasrota, kjennskap til områdene rundt og befolkningens behov, bistår næringslivsaktører med sektorspesifikk ekspertise, nettverk og tilgang på nye markeder, og bidrar med kompetanseoverføring til lokale aktører. For å styrke kampen for sosial rettferdighet må yrkeskompetanse bygges på bærekraftige grunnlag, og linken mellom markedene og de som mottar yrkesopplæring styrkes. 

Vår erfaring er at veien fra å få grunnleggende ferdigheter til inntektsbringende arbeid er kort. Selv i et land som Uganda – verdens tredje største mottaker av flyktninger og der inflasjon fører til dramatiske kutt i flyktningers matrasjoner fra Verdens matvareprogram. Det viser at det finnes løsninger for å snu den negative fattigdomsutviklingen, som krigen i Ukraina og konflikter i nærområdene bidrar til.