Alle som har vært «ute på oppdrag» har sittet i en firehjulstrekker, gjerne hvit, kanskje skuddsikker, kanskje med aircondition, kanskje med sotete vinduer.
Bistandsarbeidere, generalsekretærer, diplomater, observatører, humanitære – alle benytter seg av disse bilene når de fraktes mellom møter, hoteller, feltsykehus og flyktningleire. En bil må de jo ha for å komme seg rundt, men disse bilene har også blitt et symbol på makt – noe som skiller de privilegerte utlendingene fra de lokale.
Bilene kjører forbi nøden og fattigdommen, i baksetet kan de «internasjonale» drikke kaldt vann mens temperaturen utenfor viser 50.
For å lese denne må du ha abonnement
Ny abonnent?
Velg mellom Månedsabonnement eller Årsabonnement.
Abonnenter får tilgang til alt innhold på TransitMagasin.no, og automatisk tilgang på både Naturpress.no og Idrettspolitikk.no. Samme brukernavn og passord.
